fredag 30. mai 2008

Et SVik mot vår sårbare natur

Du har kanskje fått med deg de store utslippene som er kommet fra Statfjord A plattformen? På samme tid setter de i gang seismikkskyting i Lofoten og Vestrålen, og ønske om oljeutvinning på Svalbard!


Tilstanden blir mer og mer betent i Nord-Norge. Fiskerne mister store deler av blåkveitesesongen, ikke slik avtalen regjeringen hadde med Fiskarlaget om at det kun var seks uker i slutten av sommeren, når det er lite fiske som pågår. Havområdet som regjeringen selv har kalt svært sårbart blir nå utsatt for fire månder med skyting hvert 10.sekund! Millioner av yngel vil dø av lyden, og fisk skremmes vekk.

Dette skjer samtidig som vi vet at området er fredet til 2010, da forvaltningsplanen skal revideres. Så hvorfor regjeringen gjør denne "geologiske kartleggingen" av Lofoten nå? Oppfører de seg som om de allerede hadde fått lov til å åpne de sårbare områdene for oljeutvinning? Dessverre ja. I den anledning anbefaler jeg brennpunkt-dokumentaren som forteller litt om hvordan departementet og oljebransjen opptrer.

Havområdet, som regjeringen har definert som «særlig sårbart» er av oljeindustrien utpekt til å være blant de mest lovende. Det er her – i det som på oljespråket kalles Nordland VII og Troms II – de forventer å finne lekkerbiskene. Men dersom vi noen gang skulle ta hensyn til naturen, så er det nå. Dersom vi noen gang skal tenke på fremtidige generasjoner og på de fantastiske områdene og artene vi har der oppe, ja så er det nå.

Så "miljøvernminister" Solheim, og resten av den rød"grønne"regjeringen: Stopp seismikkskytingen - i det minste vent til forvaltningsplanen avgjør om vi skal åpne områdene for oljevirksomhet!

tirsdag 27. mai 2008

Større drømmer enn billig bensin...

Debatten om bensinprisen blir bare hetere og hetere. Det går ikke en dag uten at avisene skriver om det. Når skal politikerne gripe inn?


Som bygdegutt er jeg oppvokst i bil, og har kjørt uttalige kilometer på veien. Jeg vet hvor irriterende det kan være å fylle bensin, og føle at pengene skulle nådd lenger. Hvorfor kan ikke politikerne senke bensinprisen?

For meg er det langt fra et mål om å ha høyest mulig bensinpris. Men det er et mål å hjelpe de som trenger det mest. I følge SSB og Eurostat har Norge nest billigst bensin i Europa i forhold til kjøpekraft. Vi blir stadig rikere, vi slipper ut stadig mer CO2 og du er blant de mest priviligerte i verden. Kanskje har vi råd til å drømme litt større?

Poenget er nemlig at det er en viss sum penger som forvaltes over statsbudsjettet. Å kutte avgiftene på bensin med 50 øre, koster i følge finansdepartementet 963.000.000 kroner. Da har man ingen garanti for at bensinstasjonene vil senke prisen tilsvarende. Man kan altså ende opp med å bruke milliarder av kroner på å kutte avgifter, uten at det nødvendigvis gir like stort utslag på bensinprisen. Avgiftene på diesel er 1 krone lavere enn bensin, likevel er dieselen nå dyrere enn bensinen!

Nå nærmer det seg også 10.000 andre i facebook-gruppa "Oss som har større drømmer enn billigere bensin". Vi ønsker å sette debatten i perspektiv - det koster med høy bensinpris. Men det vil også koste noe å redusere bensinprisen. Det er noe som blir prioritert ned dersom ønsket om billigere bensin blir prioritert opp.

Jeg har større drømmer enn billig bensin. Og jeg akter å gjøre de drømmene til virkelighet. Da må vi se lenger enn egen nesetipp.

tirsdag 20. mai 2008

Farvel Bafana

I går så jeg film med gode kompiser, og vi endte opp med en sterk film om Nelson Mandela. Da var det ganske spesielt å lese dagens aviser.


Bildene var voldsomme. Landet som opplevde apartheid helt frem til nitti-tallet, og som ikke fikk demokratisk valg før Mandela ble valgt i 1994, opplever nå mye av det samme som de tok et så kraftig oppgjør med. Denne gangen er det ikke kvite mot svarte, men det er sør-afrikanere mot flyktninger.

De bruker samme metoder som ble brukt mot de svarte under apartheid. For eksempel ble noen pakket inn i tepper, fikk et bildekk rundt kroppen og ble satt fyr på. Det er særlig fattige, arbeidsløse ungdom som tyr til slike handlinger. Skulle ikke et land som har opplevd apartheid så tett på kroppen holde seg unna slike handlinger?

Jeg tenkte i går at jeg måtte blogge om Sør-Afrika, men ikke et slikt innlegg. Nå mener noen at det blir drevet sensasjonsjournalistikk, og at det igjen driver mobben videre. Uansett er det trist at det skjer. Og noe helt annet enn forventningene fra Farvel Befana. Forresten en sterk film som du bør se.

fredag 16. mai 2008

Der militærjunta nekter livreddende hjelp

Mens mediabildet i Norge de siste ukene har handlet om Josef Fritzl har det hendt en ekstrem hendelse i Burma. Over 100.000 er drept i syklonen Nagris, og flere millioner er berørt. Og så vil ikke landet ta imot hjelp!


Det er tragisk og egentlig helt sykt at man i 2008 opplever at et land nekter å ta i mot nødhjelp slik at innbyggerne kan få livsviktig mat og medisiner. Og når myndighetene burde konsentrert seg om å sørge for at alle får mat og hjelp, gjennomfører de heller folkeavstemning om ny grunnlov.

Et militærkupp i 1962 gjorde slutt på det demokratiske Burma. Først i 1990 ble demokratiske valg gjennomført. Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi og hennes parti NLD vant valget suverent, men militærregimet nektet å gi fra seg makten, og styrer fortsatt landet med jernhånd. De skryter av en voldsom utvikling og vekst, men i realiteten blir menneskene i landet undertrykt av en rik elite.

Vi kan ikke sitte å se på det som skjer i Burma. Derfor må alt være utprøvd. Vi må gå i dialog, FN må presse på, og vi må eventuelt fly inn og droppe ned mat. Og det er ingen tvil om at naboland som Thailand og Kina er en nøkler. Kinas ledelse har hatt nære bånd inn i Burma, og de kan dermed være med å endre standpunktene til militærjuntaen. Uten at nabolandene klarer å nå inn vil det bli vanskelig for vesten å kunne hjelpe. Å ta i mot hjelp fra vesten betyr at juntaen mister ansikt.

Situasjonen ser håpløs ut. Millioner står i fare for å dø bare fordi en elite klarer å styre landet. Det er viktig at alle land presser på, og det er viktig at oppmerksomheten rundt Burma varer over lengre tid slik at det igjen kan komme demokratiske valg, og slik at innbyggerne i Burma kan få sin frihet. Det er faktisk mer alvorlig at 52 millioner burmesere lever i fangenskap enn at 4 østerrikere gjør det.

onsdag 14. mai 2008

Opptur på topptur

Jeg lurte veldig på hvordan jeg skulle klare å blande politikk inn i dette innlegget. Men så kom kommentaren.



Dersom du aldri har vært på topptur, så vil det ganske enkelt si at man går opp på toppen av et fjell, nyter utsikten, og renner ned igjen. Du ser kanskje ikke poenget i det, men det er en utrolig naturopplevelse, god trim, tid med venner og spennende å renne telemark ned igjen. I helgen var jeg i Romsdalen på topptur. Helt fantastisk! Utsikten var omtrent slik.

"Måtte det aldri skje igjen". Kommentaren var om en av fossene som var lagt i rør. Og en del av den fantastiske naturen som forsvant. Selv om vi liker å tro at Norge er et land som er godt vernet, og har masse urørt natur, så stemmer ikke dette like godt lenger. Stadig større områder blir utbygd, og enda mer urørt natur blir skadet. Kanskje har du fått med deg disse planene?

De er blitt kalt "monstermaster" og de kommer til å ødelegge enda mer urørt natur. En skam for øyet, og en tragedie for dyrelivet. Blant annet vil villreinen bli presset ut av sine vanlige trekk. Hjemme i de vakre Setesdalsheiene er det stygge planer om slike master. For et år siden stilte jeg spørsmål til Olje- og energiministeren om hvorfor utbyggerene har startet hogst og veibygging selv om tillatelsen til utbygging ikke var gitt. Selvsagt kom det et svadasvar, og planene blir ikke stoppet.

Full av energi (ok - litt sliten i beina ;) etter en fantastisk helg i utrolige naturomgivelser er det trist å vite at sannsynligheten for at de vakre områdene vi har i Norge står i fare for å bli ødelagt er ganske stor. Vi har et ansvar for å forvalte naturressursene på en best mulig måte - og på å gi våre etterkommere de samme mulighetene som oss. Det er synd vi ikke takler det ansvaret.

torsdag 8. mai 2008

En ny trusselsituasjon

I dag feirer vi frigjøringsdagen. Da burde vi nok en gang sette oss ned og se an hvilke utfordringer vi står overfor.



Etter 2. verdenskrig ble det sagt "aldri mer". Pilarene forsvaret bygger på i dag ble lagt på den tiden. Men i dag er trusselsituasjonen en ganske annen. Det er viktig å kunne nedkjempe og være forberedt på terrorisme, ha gode allierte og stille opp i internasjonale operasjoner, og vi trenger selvsagt overvåking av eget territorium.

Men vel så stor trussel er klimaendringene. "Vår tids største utfordring" blir de kalt. 5 graders temperaturøkning vil ha fatale konsekvenser for store deler av jorden. Det er ikke krig og konflikter som er den største trusselen, men det er om klimaendringene blir så store som de kan bli. En rask kikk i statsbudsjettet viser noe helt annet. Vi bruker 31, 5 mrd på forsvarsbudsjettet, mens miljøverdepartementet får 3,2 mrd.

Den 8. mai 1945 var gleden stor. Endelig var vi et fritt land igjen. Min generasjon fatter ikke hva dette dreier seg om - vi har jo bare opplevd velstand! Men vi står på mange måter i en ny kamp. En kamp om at verdens fattigste og kommende generasjoner ikke må ta prisen for vår velstand. Men at de skal få samme mulighet som oss.

8. mai er en dag for ettertanke. På hva vi har, og på hva vi gjør.

Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv.

onsdag 7. mai 2008

Et SVik mot Sudan

Denne uken er det giverkonferanse for Sudan i Oslo. Norge er vertskap, og slår "liksom" på stortrommen.

Utviklingsminister Erik Solheim lovet nemlig å gi nye 2,5 mrd dollar over de neste 5 årene til Sudan. Og tok med dette et initiativ for å få med resten av giverkonferansen. Det høres fint ut, og det er flott at Norge skal gi viktige midler, men dessverre er det altfor lite. Det tilsvarer 500 millioner kroner hvert år, mot at vi gav over 600 millioner i f.eks 2005.

I stedet for at Sudan endelig skal få et løft, setter Norge en standard jeg ikke håper resten av giverlandene følger. Som arrangørland burde vi heller pushet de andre!

Sudan er det største landet i Afrika, og har vært preget av mange konflikter. Mest kjent er Darfur-konflikten, der det internasjonale samfunnet for lengst skulle vært inne og avverget det som kan kalles et folkemord for lenge siden. Ulike forsøk på fredsforhandlinger har enda ikke klart å stoppe militsens herjinger med lokalbefolkningen. Derfor er det utrolig trist at vi ikke har internasjonale fredsstyrker på plass for å beskytte befolkningen.

Kanskje kan giverkonferansen sette ny fart i freds- og utviklingsarbeidet i Sudan. Men da må Norge være enda mer i front.

mandag 5. mai 2008

FrP klarer det igjen

Det må være kjipt å være lokalpolitiker i FrP. Dersom du ikke stemmer slik FrP sentralt bestemmer, kan du bli kastet ut av partiet!



FrP har hatt landsmøte i helgen og snakket fint om hvor viktig det er med frihet og mindre øremerking. Samtidig vedtar de at ingen lokalpolitikere kan stemme for bompengefinansiering. Det vekker harme hos FrP-ordførere.

Kanskje fordi de fire ordførerne er de eneste som har hatt makt, og dermed ikke lever i sin egen verden? Jeg lurer på hva som skjer med resten av alt det ville de har foreslått i helgen dersom de kommer i regjering...

fredag 2. mai 2008

500 dager igjen med utviklingsminister på deltid!

I dag er det 500 dager igjen til stortingsvalget, og utbytting av den sittende regjering. Det er ikke en dag for tidlig.


Det betyr også at det snart kan bli en minister på heltid som taler de fattiges sak igjen. Det er dessverre ingen stor overraskelse at regjeringen ikke har nådd 1 % av BNI i bistand. Men i Soria Moria-erklæringen uttalte de rød-grønne at de ville at ”bevilgningene til utviklingssamarbeid når målet om 1 prosent av BNI og at innsatsen deretter trappes ytterligere opp i perioden”. Dette løftet er allerede brutt da de ikke nådde 1 % i årets statsbudsjett. Nok en gang...

Dessverre vris også fokuset i bistanden. En samlet utenrikskomité på stortinget inkludert de rød-grønne representantene refset utviklingsministeren for å ha mistet fokus på de fattigste, og på den bistanden som har vist seg mest effektiv, og heller gitt mer etter egeninteresser. Dessverre skjer det fortsatt når de nå vil bruke bistandspenger til miljøavlat, ved å inkludere regnskogmilliarder på bistandsbudsjettet. Klimatiltak er enormt viktige, men det er jaggu meg verdens rikeste, og ikke fattigste som skal betale dem!

Verken de fattigste eller KrFU kan knapt vente på en ny regjering. At de fattigste skal måtte betale prisen for Norges klimautslipp er i beste fall urettferdig. Nå må vi få en utviklingsminister på heltid, som snakker de fattiges sak, og som bruker all sin tid på å utrydde fattigdommen. Savnet av Hilde er stort!