fredag 28. mai 2010

Mangel på religionsforståelse?

To dager på rad har vi hatt religionsdebatt i Stortinget. I går var det debatt om burka, niqab og heldekkende plagg, og i dag var det religionens plass i det offentlige rom. Jeg synes det har vært gode runder, og viktige debatter. Dessverre viser debatten behovet for økt fokus på temaet. KrFU kjører kampen hardt, og vi planlegger en kampanje på trosfrihet.

Frp vil forby religiøse prangende symboler i grunnskolen, og kriminalisere bruken av burka, niqab og andre heldekkende plagg. Nylig har flere partier uttrykt ønske om å sette grenser religionsutøvelse. SV ville ikke ha hijab i skolen, Ap ville la kommunene bestemme et slikt forbud. SV har tatt til orde for å forby religiøse skoler, og gang på gang overstyre kirken.

Per-Willy Amundsen mener at ”religion ikke har noe å gjøre i grunnskolen som sådan” og nestleder i Frp, Per Sandberg mener at ”tydelige religiøse symboler kan skape religiøse konflikter”.

Slik kunne man fortsatt. Mange politikere viser liten forståelse for religion og for hva religiøs tilhørighet betyr for et menneske. Religionsfrihet gjelder i hele det offentlige rom, også i skolen. Det må ikke bli statens ansvar å definere hva som er korrekt forståelse av en religion eller hvordan den skal utøves. Norge bygger sin grunnlov på demokratiske, liberale prinsipper, og staten plikter å oppfylle borgernes individuelle friheter og politiske rettigheter. Dermed plikter også staten å legge til rette at en hver kan fritt utøve sin tro, barn som voksen, kvinner som menn.

I dagens debatt, som var en interpellasjon Dagfinn Høybråten hadde til Statsministeren, holdt Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet et meget godt innlegg. Det finner du her! Jeg ønsker meg, i likhet med Hadia, som hun avsluttet sitt innlegg: en offentlig debatt der man ikke bare diskuterer religion på sitt verste, men også spør seg hva religion på sitt beste kan bidra med til fellesskapet i dag, slik det har gjort i Norge gjennom mange personer frivillige solidaritetsarbeid tidligere.

torsdag 6. mai 2010

KrF lykkes med å nå unge velgere!

Det ble i går skapt et inntrykk av at KrFs satsning på ungdom slo fullstendig feil. På tross av mange unge kandidater var det kun 1 av 100 førstegangsvelgere som stemte KrF. Dette slo Vårt Land stort opp på sin forside i går. Dette er derimot relativt spekulativt ettersom en mer grundig gjennomgang av tallene viser et annet bilde enn det som ble skapt i går. Tallene viser nemlig at ungdom var den største gruppen KrF hentet velgere fra!

Valgundersøkelsen fra 2009 som nå er klare er, og bruttoutvalget bestod av 2 945 personer i alderen 18-79 år. Det betyr at antallet førstegangsvelgere er relativt lavt, og derfor svært usikkert. I tillegg viser valgundersøkelsen en helt annen trend, nemlig at vi lykkes med å nå unge og eldre, men ikke de mellom 30-50. Fordelingen er slik:

Dette viser at KrF får 7 % av velgerne under 30 år, mot et valgresultat på 5,5 %. Som KrFU-leder synes jeg derfor det var veldig leit at Vårt Land i går skapte et inntrykk av at ungdom vraket KrF. Tross et meget dårlig resultat stemte altså 7 % av de under 30 på oss. I stedet for å si at ungdomssatsningen ikke virket, kunne Vårt Land lagt vekt på at dersom bare like stor andel av resten av befolkningen hadde stemt KrF, ja så hadde KrF gjort det relativt greit! Derfor skal vi fortsette ungdomssatsingen, og vi skal også klare å nå alle generasjoner.

Her er bildet vårt land brukte av 4 av våre unge kandidater ved valget (under teksten; "Planen som sprakk"....)

onsdag 5. mai 2010

Månelandingsbløffen

Dagens spørretime var en interessant opplevelse. Vi så en Statsminister blottet for visjoner, og sånn sett evne til å ta selvkritikk. I 2007 hadde Stoltenberg tale til Landsmøtet i Arbeiderpartiet. Halvveis i talen sin stoppet han opp og sa, "Resten av talen skal jeg bruke på vår tids viktigste utfordring, klimakampen". Han hadde en nyttårstale i 2007 som var helt fantastisk;

”Da president Kennedy sa at amerikanerne skulle lande på månen innen 10
år hadde de ikke vært ute i verdensrommet. De kom til månen innen
10år.


De satte seg mål. Og de nådde målene.

Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som
gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd
for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge
etter.

Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår
månelanding.”

Stoltenberg hadde visjoner, og han ville noe! Jeg elsker politikere som viser vei, tror på noe og som setter visjoner. Tenk det momentumet han lagde! Regjeringen kunne gjort hva som helst og vi hadde alle stått og ropt halleluja. Bensin til 20 kroner literen eller kun en flytur i året. Men så kom dette...

Jens Stoltenberg maste i vei i dagens spørretime om hvor viktig det var å bruke tid, og være hundre prosent sikker på teknologien. Men visjonene var borte. Han prøvde å fremstille seg selv som kennedy, men endte opp som Bush.

I mai 1961 tok John F. Kennedy et valg:


”Vi velger å dra til månen i dette tiåret,
ikke fordi det er lett, men
fordi det er vanskelig.
Fordi det målet vil hente fram og måle vår
handlekraft og våre beste evner”
Den gangen kostet det ca 1.000 mrd kroner i dagens pengeverdi, og på det meste jobba mer enn 350.000 menneske med prosjektet.

I juli 1969 beviste Neil Armstrong med sine første steg på månen at det umulige er mulig.

Med all respekt, Stoltenberg, men månelandingen din på Mongstad er heller stusselig. Og enda mer pinelig blir det når du ikke en gang klarer det som er mulig, og som har vært mulig i lang tid, men som du bare ikke er villig til å betale prisen for.

mandag 3. mai 2010

Alt godt har en ende...

Her er nyhetsbrevet mitt:
Får du ikke min personlige hilsen? Meld deg på her!

Gode venn!
Noe av grunnen til at jeg fortsetter å sende ut nyhetsbrev etter at jeg kom inn på Stortinget er for å ha direkte kontakt med deg, og enkelt få innspill. Samtidig som jeg kan skrive min egen versjon av det som skjer, og fortelle deg nyheter først. Derfor skal du få en i dag. I dag har jeg nemlig svart valgkomiteen i KrFU at jeg takker nei til gjenvalg som leder i KrFU. Etter 10 år i KrFU, og 3 år som leder, vil jeg på Landsmøtet i september overlate ledervervet til en annen. Det er på tide å bevege seg videre og slippe nye krefter til!

Mange talenter
Det er med stor vemodighet, men også med glede og stolthet jeg overlater oppgaven til en av mange som står klare til å lede KrFU i den viktige tiden fremover. Jeg har stor visshet om at den neste lederen i KrFU vil være meget dyktig og godt egnet til oppgaven. Det gror godt i organisasjonen, med stor aktivitet og økt skolering. Både lokalt og sentralt ser jeg mange talenter som vil fylle viktige plasser i KrFU og KrF fremover.

Vemodig
Jeg har ikke angret ett sekund på at jeg valgte å ta på meg oppgaven å lede KrFU. Det har vært utrolig meningsfylt og spennende. Sakene KrFU kjemper for er tross alt det viktigste man kan kjempe for; menneskets ukrenkelige verdi, forvalte ressurser og kloden til det beste for alle, og kjempe for de som har minst. Verden trenger politikere med større drømmer enn billig bensin!

Tiden i KrFU har gitt meg utrolig mye, og jeg vet at jeg kommer til å heie og være med på andre måter fremover. Men i en ny rolle, og med større fokus på jobben på Stortinget. Å lede KrFU er ikke en jobb, det er en livsstil. Spørsmålet er ikke om KrFU klarer seg uten meg, men om jeg klarer meg uten KrFU...

Beste hilsner
Kjell Ingolf