Lommelegens forenkling

Gjennom 3 setninger ble en kvinne rådet å ta et av livets vanskeligste valg. En som vurderer å ta abort fortjener så mye mer hjelp enn som så.



På VG nett er det en sak om at ei kvinne ble anbefalt abort etter at hun skrev noen linjer til en lege på lommelegen.no. Kvinnen hadde drukket mye, men uten å problematisere valget anbefalte legen henne å ta abort. Han anbefalte henne ikke å oppsøke noen å snakke med, søke veiledning, gi informasjon om hvilken støtte hun ville få, eller se på noen alternativer. Slik skal det ikke være!

For er det ikke noe feil når leger anbefaler abort til og med når liv ikke er i fare? Her snakker vi ikke om rett til selvbestemt abort, men at legen tar verdivalg for passienten! Kvinner som ofte sitter helt alene med et valg som vil ha konsekvenser for dem resten av livet trenger ikke 3 setninger med hvorfor hun bør ta abort. De trenger veiledning av noen som har tid til å prate. Og de trenger et samfunn som stiller opp for dem.

Det er mange politikere fra alle partier som sier at de ønsker å redusere antall aborter. Men gjør vi noe med det? Tar samfunnet noe ansvar? Hver fjerde unge kvinne som tar abort gjør det av økonomiske årsaker. Likevel får en fattig student bare ca 30.000 kr ved en fødsel, mens en som er i jobb kan få opp mot 420.000 i støtte! Og 1 av 5 får psykiske problemer i tiden etter en abort - mange sliter med aborten også resten av livet. Hvorfor gir vi ikke alle som ønsker å ta abort en skikkelig rådgiving - selvsagt helt nøytral - slik at de vet hvilke retter, muligheter og problemer et valg vil gi?

Uavhengig av den prinsippielle debatten om abort må samfunnet våkne. Vi har et ansvar for mor, for far og for barna. Støtte til å ta et veloverveid valg er det minste samfunnet må gi. For valget som for mange virker så enkelt, er ikke alltid det.

Vi var visst ikke så gode likevel....

Jens Stoltenberg og Erik Solheim reiser verden rundt for å fortelle hvor mye vi skal gjøre for å redde klimaet. Nå begynner de å bli gjennomskuet...



Kritikken kom nå i påsken i New York Times, og går på at vi har altfor lite planer på hvordan vi skal kutte utslipp og at vi ikke er villige til å gjøre noe på de områdene vi forurenser mest, nemlig petroleum. Planen vår er nemlig å kjøpe oss fri fra det meste. Det kan i alle fall bli konsekvensen ettersom vi ikke har noen forpliktende mål eller avtaler vi ikke kan kjøpe oss ut av.

Det er enkelt å gjøre ting som ikke koster oss noe. De tøffe grepene blir utsatt til fordel for tiltak som koster oss lite. Jeg skjønner veldig godt kritikken som kommer. Og er enig i den. For i påsken kom flere meldinger om flere signaler på global oppvarming. Ikke alltid like lett å forstå når snøen laver ned hjemme. Men det ville være uhyre trist å ikke kunne renne telemark eller gå på ski i fremtiden. Enda mer alvorlig vil det likevel være for de som blir tvunget på flukt, mister levebrødet sitt, og opplever hungersnød. På grunn av vår velstand, og vår manglende vilje til å kutte utslipp.

Uforsvarlige investeringer

I går kom det frem at Oljefondet har invester nærmere 10 millioner kroner i Liechtensteinische Landesbank. Dette er nok et eksempel på at oljefondet investerer i selskaper som vi ikke burde vært inne i!


Den liechtensteinske banken har de siste ukene vært i medias søkelys fordi tyske myndigheter har anklaget dem for å ha flere milliarder avsatt på hemmelige konti for kunder fra hele Europa.

Vi vet ennå ikke om nordmenn er innblandet i saken, men vi vet at norske skattemyndigheter jobber på spreng for å forhindre at flere milliarder kroner forsvinner ut av landet hver år, til land som f.eks Liechtenstein. I praksis vil det si at vi investerer i selskaper som motarbeider norske skattemyndigheter.

Dette er ikke første gang vi ser eksempler på at oljefondet gjør investeringer som ikke kommer samfunnet vårt til gode. Tidligere denne måneden kunne vi f.eks lese at oljefondet økte sine investeringer i tobakksindustrien i 2007 med nesten 30% til 13,3 milliarder kroner! Samtidig bruker norsk helsevesen store summer hvert år på å bekjempe senskader som følge av nettopp røyking.

Det er trist at pensjonspengene våre brukes på en så uforsvarlig måte, og at investeringer som de jeg har nevnt nå innfrir kravene i oljefondets etiske retningslinjer viser at vi trenger en endring! Oljepengene våre er satt i over 7000 selskaper, og da sier det seg selv at det må være mye snusk der. Vi må gå bort fra at vi luker ut selskaper som det ikke er samfunnsmessig forsvarlig å investere i, og i stedet bør vi heller aktivt plukke ut de selskapene som vi mener det er bra å investere i. Vi må ha en omfattende kvalitetskontroll av investeringene våre, og jobbe for forsvarlige investeringer innenfor for eksempel forskning, miljø og utvikling.

På kanten....

I dag på politisk kvarter sa Kristin Halvorsen at hun ikke syntes det var farlig at de ikke klarer å utrydde fattigdommen i Norge. Det var visst ikke så enkelt som hun hevdet i valgkampen i 2005!

Finansministeren slaktet Bondevik II regjeringens satsning på fattigdom. Som verdens rikeste land var det enkelt å få bort fattigdommen. I dag kom innrømmelsen om at det ikke var så enkelt likevel - hun sa til og med at det alltid ville være noen fattige i Norge. Uten å angre på garantier og løfter SV kom med i 2005. Og uten å angre på de svært stygge personlige angrepene på blant annet Kjell Magne Bondevik.

Samtidig bekreftet hun nok en gang at hun ikke kom til å trekke seg som politiker selv om det ikke blir full barnehagedekning. Hun angret ikke garantien om at vi "var kvitt henne" dersom de ikke klarte å få full barnehagedekning. Hun var tvert imot stolt over at de hadde gjort så mye. Hun nevnte ikke at de ikke oppfyller løftet om å senke maksprisen til 1750 kr (som jo vil føre til at enda flere vil ha barnehageplas...).

Svartmalingen de røde drev med i valgkampen i 2005 er noe av det mest skitne jeg har vært med på. Det var løfte etter løfte, og enormt mange av de blir aldri innfridd. Men måten Bondevik med flere ble tatt på i kampen for å utrydde fattigdommen i Norge har jeg vanskelig for å glemme. Dette var en enormt viktig sak for Bondevik II regjeringen, men man ville ikke lure folk med å si at man enkelt kunne utrydde fattigdommen. Det gjorde de røde - og vant (selvfølgelig) på det. Når vi nå hører Kristin Halvorsen ro seg bort fra løfter, uten å angre, gjør det inntrykk. Det er i beste fall på kanten fra politikere å oppføre seg slik.

Regnskogmilliarder

Nå vris bistand fra å bekjempe fattigdom til heller å drive miljøarbeid. Men er det ikke de rikeste, og ikke de som heller burde brukt penger på mat, som burde betale prisen for klimaendringene?

På tirsdag ble Norges klimapolitikk vedtatt av stortinget. Man kan si mye om dette forliket, og mye har jeg allerede sagt. Men det er en ting jeg reagerer kraftig på. Og det er dersom den lovede satsingen på å bevare regnskog skal gå ut over verdens fattigste!

Det er nemlig en uenighet i forliket. Og det er at de 3 milliardene som nå er lovet til å bevare regnskog ikke skal tas fra bistandsbudsjettet. Men de kan bare prøve seg! Det har siden den rød-grønne regjeringen tok over vært et skifte i utviklingspolitikken. Fokuset på verdens fattigste og de viktigste områdene som helse, utdanning og næring har blitt nedprioritert til fordel for miljø og likestilling. For all del gode områder det også, men vi går bort i fra de områdene som har vist seg å fungere. Og hvis nå regnskogmilliardene nå også skal gå på bekostning av de fattigste, er prisen de må betale overmåte høy!

Regjeringen har nemlig en utfordring - de har lovet 1 % av BNI i bistand og en ytterligere opptrapping utover dette. I tillegg har de nå forpliktet seg på å gi 3 milliarder hvert år til bevaring av regnskog. Samlet blir dette dyrt, men ikke dersom de tar regskogmilliardene fra opptrappingen av bistand.

Klimaendringene kommer ikke til å ramme oss i så stor grad - det er de fattigste som blir drevet på flukt eller får hjemmene ødelagt. Nå må de kanskje betale prisen for å stoppe endringene også. Makan til dårlig moral fra den røde regjeringen!