Yohan - Barnevandrer

På vei inn i påska skal jeg komme med en anbefaling; kom deg på kino å se Yohan! Det er en sterk film om den glemte og mørke historien fra Agder. Nemlig at fattigdommen tvingte frem barnevandring. Filmen er ganske så morsom, og kan anbefales for folk i alle aldre. Ikke bare får du innblikk i en viktig del av vår historie, men du får se mange kjente personer og en fantastisk natur fra det flotte Sørlandet! Se traileren her:

Vi støtter verdens fjerde største kullkraftverk

Dilemmaet Erik Solheim og regjeringen står overfor får meg til å tenke. Det viser nemlig hvor vanskelig det er å prioritere miljø. For det er alltid noen hensyn som står mot hverandre. Det er alltid så gode grunner til å åpne nye oljefelt eller ha billig bensin. Eller for den saks skyld gi det største lånet som noensinne er gitt til Afrika for å bygge verdens fjerde største forurensende kraftverk. For to uker siden utfordret jeg Erik Solheim på dette.

Saken dreier seg om Medupi-kullkraftverket i Sør-Afrika. Norad skriver at det i 2006 ble vedtatt å bygge Medupikraftverket, et kullkraftverk på 4 800 MW. Kraftverket er nå under bygging. Det meget dyrt, og Sør-Afrika har ingen kapital, så de trenger lån. Saken har allerede vært oppe i Afrikabanken, der Norge 25.11.2009 stemte for å gi et lån på €1.86 mrd, eller vel 15mrd NOK til finansiering av kullkraftverket. Nå er saken oppe i verdensbanken, med et spørsmål om $3mrd, eller vel 17mrd NOK. I tillegg til Afrikabanken og mulig lån fra Verdensbanken har prosjektet finansiering fra en rekke kommersielle banker, inkludert KfW og HSBC. Lånet fra Verdensbanken utgjør i følge Norad 10% av finansieringsbehovet. På styremøtet 23.mars vil saken bli avgjort, og det betyr at Solheim må bestemme seg.

Jeg mener han bør si nei til lånet.

Det er argumenter som taler i begge retninger, det er jeg en av de første til å erkjenne. Likevel må vi ta et valg, og jeg skal forsøke å begrunne hvorfor jeg mener Norge bør stemme mot et slikt lån. For det første vil dette kraftverket være et enormt prosjekt, og alene øke utslippene med 26 millioner tonn CO2, eller halvparten av Norges totale CO2-utslipp! Prosjektet vil bli bygget uansett, men et eventuelt lån vil sette en standard for hva Verdensbanken låner ut til, og en helt feil retning i klimapolitikken. Norges stemmer burde gå til å vri satsningen fra fossil energi til fornybar energi. I neste omgang er det jo nettopp de fattigste som må ta belastningen for klimaendringer.

Det er ingen tvil om at fattige land trenger mer energi, og der må vi bidra for å sikre dem utvikling. Men den må skje i et mer bærekraftig perspektiv. Dette kullkraftverket er for eksempel ikke klargjort for CO2-fangst og lagring. Som Dagsavisen skriver i dag er det også et paradoks at vi gjennom Statens Pensjonsfond Utland vil tjene mye penger på byggingen.

Det som også bør være et paradoks for SV er hvordan USA behandler denne saken. De avstod fra avstemningen i Afrikabanken, og i etterkant av styrebehandlingen i Afrikabanken fremmet USA et forslag til retningslinjer for hvordan VB skal forholde seg til fremtidig finansiering av kullkraftanlegg. All CO2 som slippes ut fra et evt kraftverk med finansiering fra Verdensbanken skal kompenseres tonn for tonn med andre tiltak i landets energisektor.

USA hadde i følge Norad også en omfattende miljøbegrunnelse: "miljøkonsekvensanalysene burde vært videre, antatte konsekvenser i form av luftforurensing på grunn av manglende svovel­rensing, miljøeffekter knyttet til overføring av kjølevann samt at prosjektet vil virke negativt i forhold til framtidig lavutslippsutvikling i Sør-Afrika. For det andre frem­hever USA den viktige rollen multilaterale utviklingsbanker har i å bistå utviklings­land i lavutslippsutvikling."

At USA går mot bør være en tankevekker for oss. Jeg mener vi må vektlegge de lokale miljøutfordringene og de store klimautslippene, og se hvilken presidens dette vedtaket kan få for Verdensbanken, og derfor stemme mot å gi lån til Medupikraftverket den 23.mars.

Nasjonal dugnad mot fattigdom

Det ble dårlig oppmøte på fattigdomsdugnaden. Fra å skulle utrydde "fattigdommen" til bare "fattigdom" har det nå endt med at regjeringen bare skyver de som faller utenfor foran seg. Da valgkampen i fjor var på sitt heteste kom Kristin Halvorsen til en erkjennelse om at hun ikke hadde fått gjort nok for de fattigste. Hun beklaget seg, og lovet bedring.

På Fattigdomshøringen inviterte Dagfinn Høybråten til en nasjonal dugnad, en felles front mot fattigdom i Norge. KrF mente saken var så viktig at vi måtte få til en idedugnad og komme frem til tiltak som vil hjelpe de fattigste. Det sa de andre partiene seg helt enig i. Men hva ble resultatet etter et halvt års arbeid i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget? Ingenting.

Denne uken skal vi debattere saken i Stortinget. Det gleder jeg meg til. Kanskje kan jeg få presset frem fortgang. For en uke siden kom nemlig statsråden med et brev til Stortinget der arbeidsministeren bare lover en «omtale av» fordelingsutvalgets innstilling og en redegjørelse for prosessen videre i revidert budsjett for 2010. Utvalgets arbeid vil først bli fulgt opp med en stortingsmelding våren 2011.

Jeg er skuffet over at regjeringen nå sier nei til KrFs initiativ om en nasjonal dugnad mot fattigdom, til tross for at statsminister Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen sa ja til dette i fjorårets valgkamp. Det kommer altså ikke noen melding som saken før i 2011, og da blir det neppe tiltak før i 2012...

Derfor måtte Romøren hoppe først...

"Å sende Anette utfor uten å ha testet bakken først, ville være direkte
uforsvarlig. Vi planla hele tiden å testhoppe. Det måtte vi gjøre." - leder i Kollenhopp, Roar Gaustad, til VG Nett.

Ja, for det mye tryggere å sende Romøren først. Hopp er jo som kjent ikke for småpiker.

Nei til Jan Thomas samfunnet!

Nyheten om at Jan Thomas og Christoffer planlegger å kjøpe seg en baby har blitt slått opp mange steder i dag. De skal visstnok bruke 1 million kroner på det. Jeg lurer på om de egentlig har tenkt over hva de gjør. Dette er nemlig kjøp og salg av mennesker, og vi ender opp med et samfunn der man kan bestille og designe barn etter eget forgodtbefinnende.

Jeg ønsker ikke et samfunn der man skal kunne kjøpe barn, som man kjøper en flatskjerm. Eller bestiller en PC og setter den sammen med de delene, egenskapene, som man ønsker. Dette er å bestille det ”perfekte” barn, gjennom å velge ut eggceller og surrogatmor med de ”riktige” kvalitetene.

Jeg ønsker et samfunn der det ikke er egenskaper som bestemmer verdi. Der man ikke dyrker fram barn som en vare. Derfor vil jeg kjempe mot et barnemarked der barna blir brukt som et middel for å tilfredsstille voksnes behov. Jeg forstår veldig godt at mange ønsker seg barn - det er en naturlig del av oss. Men det betyr ikke at man skal tråkke over etiske grenser for å oppfylle dem.

Dette samtidig med at NRK melder om at adopsjonstallene går ned og bruken av surrogatmødre går opp. I 2002 var det 747 utenlandsadopsjoner, i fjor var tallet 347. Færrest adopsjoner var det i 2008, da kom det 304 adoptivbarn fra utlandet til Norge.

– Dette kan være et uttrykk for at man i større grad ønsker barn med egne gener, fremfor adoptivbarn. Man vil gjerne ha barn, men ikke et hvilket som helst barn, sier forsker Ulla Schmidt til NRK. Hun er forsker ved Kirkeforskningen og tidligere medlem av Bioteknologinemnda.

KrF er i mot bruk av surrogatmor generelt. Barnet skal ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav, og vite hvor de kommer fra. Og det er en emosjonell side for moren som bærer fram barnet og har kjent det leve i magen. Dels er det også en påkjenning og langt fra risikofritt å bære fram et barn. Jeg sier nei takk til Jan Thomas - samfunnet, og ja takk til et samfunn uten kjøp, salg og designing av barn.