Jeg ønsker ikke et samfunn der man skal kunne kjøpe barn, som man kjøper en flatskjerm. Eller bestiller en PC og setter den sammen med de delene, egenskapene, som man ønsker. Dette er å bestille det ”perfekte” barn, gjennom å velge ut eggceller og surrogatmor med de ”riktige” kvalitetene.
Jeg ønsker et samfunn der det ikke er egenskaper som bestemmer verdi. Der man ikke dyrker fram barn som en vare. Derfor vil jeg kjempe mot et barnemarked der barna blir brukt som et middel for å tilfredsstille voksnes behov. Jeg forstår veldig godt at mange ønsker seg barn - det er en naturlig del av oss. Men det betyr ikke at man skal tråkke over etiske grenser for å oppfylle dem.
Dette samtidig med at NRK melder om at adopsjonstallene går ned og bruken av surrogatmødre går opp. I 2002 var det 747 utenlandsadopsjoner, i fjor var tallet 347. Færrest adopsjoner var det i 2008, da kom det 304 adoptivbarn fra utlandet til Norge.
– Dette kan være et uttrykk for at man i større grad ønsker barn med egne gener, fremfor adoptivbarn. Man vil gjerne ha barn, men ikke et hvilket som helst barn, sier forsker Ulla Schmidt til NRK. Hun er forsker ved Kirkeforskningen og tidligere medlem av Bioteknologinemnda.
KrF er i mot bruk av surrogatmor generelt. Barnet skal ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav, og vite hvor de kommer fra. Og det er en emosjonell side for moren som bærer fram barnet og har kjent det leve i magen. Dels er det også en påkjenning og langt fra risikofritt å bære fram et barn. Jeg sier nei takk til Jan Thomas - samfunnet, og ja takk til et samfunn uten kjøp, salg og designing av barn.