Landsmøte som ny start!

I dag starter endelig landsmøtet vårt, og KrF skal gjøre viktige valg. Den lange strategiprosessen som ble startet etter valget i 2009 skal i helgen voteres over, vi skal velge ny leder og vi skal ta stilling til viktige politiske saker.

Landsmøte er et verksted der politikk utformes og der strategiske beslutninger tas. Og for vår del blir det også gjort viktige avklaringer. Etter mye diskusjon er det alltid godt. Det er kanskje derfor jeg har sett ekstra frem til landsmøtet også.

Jeg har stor tro på Knut Arild Hareide. Ingen kan være et parti alene, men Hareide vil være en flott frontfigur for oss. Han har meget gode lederegenskaper, et vinnende vesen, stor politisk klokskap og hjertet på rett plass. Jeg gleder meg til å backe ham og jobbe sammen med ham i en ny rolle!

Norge trenger et sterkere KrF. Det trengs et parti som setter menneskeverdet i sentrum, som kjemper for at alle skal bli født. Det trengs et parti som klart prioriterer familiene fordi de er samfunnets viktigste enhet! Og det trengs et parti som tenker på innholdet - verdigheten - i omsorgen for våre eldre. Som tar nye grep for å løfte den frivillige sektoren i landet vårt, og legger til rette for denne. Med nye politiske grep på disse områdene i helgen håper og tror jeg at KrF vil få den støtten vi trenger for å få gjennomslag for visjonene våre.

Lysbakken stigmatiserer

I dag går statsråd Audun Lysbakken ut og kaller mitt utspill om kontantstøtten for en katastrofe for integreringen i Norge. Lysbakken skyver innvandrere foran seg i sitt korstog for å avvikle kontantstøtten. "Han vil ikke belønne de som velger feil", som sjefen hans tidligere har sagt. Lysbakken vet veldig godt at hele 57 % av innvandrerkvinnene allerede er i jobb, til sammenligning er sysselsetningen 67 % for kvinner totalt i Norge. Det er naivt å tro at det å fjerne kontantstøtten vil få innvandrerkvinner ut i arbeid. Det må settes i gang andre tiltak som faktisk virker. Jeg vil minne ministeren om at det uansett er kort tid i livet at man har barn på 1 og 2 år.

Lysbakkens utspill i dag minner meg om Siv Jensen. Det er om å gjøre å stemple alle innvandrere som dårlig integrert og at valg de tar på bakgrunn av sin kultur er feil. At noen ser det å være hjemme med egne barn som en egenverdi er ingen katastrofe. Det overrasker meg at det er en kampsak for barneministeren at barna får minst mulig tid sammen med foreldrene sine. Familier er forskjellige. Barn er forskjellige. Da trenger de frihet til å velge de beste løsningene for sin hverdag.

Lysbakken har enda ikke fremmet forslag til Stortinget for bedret integrering, og så vidt jeg har sett så har heller ikke regjeringen foreslått å fjerne kontantstøtten i de 6 årene de har sittet med makten. Gratis kjernetid i barnehagen hjelper for å bedre språkopplæringen. Det må utvides og satses sterkere på.

Moderne familiepolitikk

Familien er grunncellen i samfunnet vårt. Trygge og gode familier er nøkkelen for å lykkes med å skape et godt samfunn. Familiene er forskjellige og barn er forskjellige. Da må vi gi familien reell valgfrihet og sikre at det er de som skal ta avgjørelsene for hvordan de vil organisere hverdagen sin.

I dag har jeg et forslag om å øke kontantstøtten for ett åringene til 10.000 kroner og til 5.000 kroner for to åringene. Samtidig som vi må klare å kombinere barnehage og kontantstøtte bedre, slik at de som har en halv barnehageplass kan få halv kontantstøtte, noe som ikke er tilfelle i dag.

Forslaget vil bli diskutert på landsmøtet vårt i slutten av april. Jeg er sikker på st KrF kommer med en offensiv vinkling på hvordan velferdsordningene skal utformes og vi kommer til å ha et tydelig fokus på å sikre en reell valgfrihet for foreldrene.

Anbefaler bloggen til Svein Tore Marthinsen om temaet!

Mitt #DLD innlegg

Alt vi sier på Stortingets talerstol blir referert. Det betyr at selv om jeg ikke alltid får skrevet ned ting, gjør andre det for meg... Her følger innlegget jeg holdt i debatten om datalagringsdirektivet:

Jeg får ordet på et tidspunkt i debatten da mye er sagt. Når jeg likevel velger å ta ordet i en så viktig sak, er det nettopp fordi – som forrige taler var inne på – dette handler om hvordan vi ønsker å overlevere samfunnet til framtidens generasjon. Jeg ønsker å bringe inn noen perspektiver, som for så vidt er nevnt flere ganger, men som understreker hvorfor det faktisk dreier seg om hva slags samfunn vi kommer til å skape gjennom slike vedtak som fattes i dag.

Jeg må innrømme at når jeg har sittet og hørt på debatten og fulgt innleggene, har jeg prøvd oppriktig å lytte til de gode argumentene for hvorfor en skal innføre datalagringsdirektivet. Og jeg har hørt noen gode argumenter. Jeg har hørt noen argumenter der jeg har sett at kanskje datalagringsdirektivet kunne ha gjort noe akkurat der. Men jeg har utrolig vanskelig for å forstå at datalagringsdirektivet er så viktig, fordi dette er et direktiv som kom til etter terrorangrepene i 2004. EU fattet vedtak om datalagringsdirektivet i 2006. Vi sitter her i dag og skal behandle en sak som skal vedtas eller innføres, implementeres, og dermed settes i kraft fra 1. april 2012, altså seks år etter vedtaket som ble fattet i EU.

Hvis datalagringsdirektivet hadde vært så viktig, synes jeg nesten det er en skam at den norske regjeringen ikke har kommet med det direktivet til Stortinget før i dag. Hvis det hadde vært så viktig som det argumenteres for, særlig fra Arbeiderpartiet, så skjønner jeg ikke at en tør å la være å komme med direktivet til Stortinget før seks år etterpå.

Det andre perspektivet som jeg synes gjør det vanskelig når jeg ser de gode argumentene for at datalagringsdirektivet bør innføres, er at det er så lett å unngå. Når en viser til f.eks. iPhone, som iallfall ikke var så utbredt da datalagringsdirektivet ble planlagt og innført i EU, vet en allerede at den er laget for en helt annen tid. Og når en vet at en kan bruke den samme telefonen og ringe gjennom Skype eller snakke gjennom Facebook eller bruke Hotmail eller Gmail, eller bruke utenlandske SIM-kort på et kontantkort i en telefon, sier det seg selv at hvis det er så viktig, og hvis det skal tas så mange, er de veldig dumme de som ikke klarer å unngå det.

Derfor synes jeg det er vanskelig å snu prinsippet om at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist, og overvåke hele samfunnet bare fordi en tror at dette for det første skal være så viktig, og for det andre at en skal ta så mange. Jeg synes ikke det er verdt det, selv om jeg ser noen argument. Derfor må jeg si at jeg tror ikke en klarer å si at det ene argumentet er godt nok – og det neste. Det er alltid noen argumenter som er gode nok, men hvis en fortsetter slik, vil en bevege seg inn i et samfunn som en ikke ønsker i framtiden. Det er det vedtaket vi i dag er med på å gjøre.

Takk, Liv Signe!

I desember fremmet jeg et forslag om en mer sosial boligpolitikk, "Leie før eie". Det er et forslag om en leasing-modell i boligmarkedet. Nøkkelen i denne modellen er at kommunene settes i stand til å kjøpe boliger som kan leases av flyktninger, rusmisbrukere eller sosialt eller økonomisk vanskeligstilte, slik at disse kan få en mulighet på boligmarkedet de ellers ikke ville hatt. Etter noen år kan man velge å kjøpe boligen, med lån og tilskudd fra Husbanken.

I dag kom regjeringen med en gladnyhet! De ønsker å gå inn for saken! :) Det er ikke ofte de følger opp forslag, og i dag må jeg derfor få smile! Nå er det bare viktig at Husbankens virkemidler innrettes slik at det blir en reell mulighet for vanskeligstilte å komme inn på boligmarkedet. Saken er til behandling i komiteen nå, og KrF kommer til å passe på at ordningen blir slik vi hadde tenkt.

Å ha en egen bolig er en viktig forutsetning for å lykkes på mange andre områder i livet. Dette er en investering som vil lønne seg for samfunnet å ta.

Så er sikkert Liv Signe Navaseter glad for å få litt positiv tilbakemelding også, på en dag som dette!

Teknologirevolusjon i skolen!

Tenk deg at du bruker timer på internett og spill hver eneste dag. Du er vant til å multitaske på mobiltelefonen. Så begynner du på skolen, og da bruker vi bare blyant og lesebøker.

Det er kanskje satt litt på spissen, men barna våre lever i en verden der alt går i høy hastighet. Unntatt på skolen. Der skal vi lære på gamlemåten. Det gjør det ikke bare vanskelig å fange oppmerksomheten, men det gjør det vanskeligere å tilpasse undervisningen, lære skikkelig og skape utfordringer for alle.

Det er mange som automatisk vil si at dette er spennende, men at det ikke vil ha noen effekt. Det er ikke noen forskjell å bruke styluspenn og skrive på iPad fremfor å skrive med blyant i kladdebok. Jeg skal fortelle deg hvorfor vi må få til en teknologirevolusjon. For hvis man bruker iPad riktig, ville man hevet læringseffekten betraktelig. Man ville frigjort tid for lærerne til å følge opp elevene. Man ville motivert elevene. Og man ville kvittet seg med alle bøker og spart mye penger. Jeg utfordret Kunnskapsminister Kristin Halvorsen på dette, og hun tok utfordringen og vil se mer på opplegget.

Det sies at lærerne i dag kun har 5 % av tiden sin til å følge opp elevene. Med iPad i skolen ville de ti-doblet denne tiden. Før du leser videre kan du godt se denne videoen av Salman Khan, Khan Academy:



Den amerikanske organisasjonen Khan Academy har startet en liten undervisningsrevolusjon i den engelsktalende verden. Deres nettsider er fulle av verktøy som gjør det mulig å lære, øve og måle progresjon. Alt er åpent og tilgjengelig for alle. De tilbyr mer enn 2 000 videoer på ca 10 minutter som hovedsaklig tar for seg realfag, men også noen andre fag. Mer enn 40 millioner "undervisningstimer" er gjennomført via nettstedet. Mange lærere som har tatt i bruk nettstedets ressurser opplever at nettstedet tar for seg undervisningen, mens lærerne får frigjort tid til å følge elevene bedre opp. Elevene kan se undervisning på sitt nivå. Lærerrollen blir friere og mer tilpasset den enkelte elev.

Dagens Næringsliv skrev om Roslyn High School på Long Island i New York som har latt iPad erobre klasserommet. De er tydelige på at dette har hevet kvaliteten, men de er også nøye med at lærerne kan bruke teknologien. De får undervisningen mer interaktiv og engasjerende. Hvis de brukes rett. Og det er også poenget. For iPad skal ikke bare være et skrivebrett eller et lesebrett. De skal brukes på internett, se videoer, finne kilder og fakta, og ikke minst løse oppgaver som gjør at man utvikler ferdigheter.

Kahn bruker sammenligningen med å lære å sykle. Du vil aldri si "nå kan du sykle" når du ikke kan svinge til venstre eller stoppe. Du terper og terper til du kan alt. I skolen i dag lærer man et tema, kjører en prøve, og så går man videre. Uansett om man får en 3er, 4er eller 6er. Som regel vet man ikke en gang hva man ikke kan når man går videre. Dette verktøyet brukes slik at man må ha f.eks 10 riktige svar på rad. Når man gjør en feil, så fortelles det hva man gjør feil, og man fortsetter til man kan det. Og når du har lært algebra, så får du lov til å lære brøk.

Når man i tillegg da sliter med leksen, notatene er ikke gode nok eller man husker ikke hva læreren sa, da har man videoen. Der man på aller beste pedagogiske måte kan spille om igjen undervisningen! Når man så leverer inn oppgavene, svarer på prøvene og lignende, så gjøres det på nettet, og svarene kommer rett til læreren. Som ikke trenger å bruke tid på å rette oppgavene, men heller kan analysere og kanskje bruke en halv time på samtale med eleven.

Teknologien er kommet for å bli. Og den tilbyr oss unike muligheter. Det kan ikke gjennomføres over natta, det er ser også jeg. Men når mulighetene er til stede, kan vi ikke bare sitte å se på dem. Vi må ta dem i bruk.

Et tap for personvernet

I dag er debatten om Datalagringsdirektivet (DLD) i Stortinget. Jeg gleder meg til innlegg, og til å høre debatten. Lange forhandlinger, tautrekking og spill for galleriet (?) har endt med at Høyre har blitt enig med Arbeiderpartiet om å kjøre gjennom DLD i Stortinget. Høyre skryter av gjennomslag på personvern, men vet at alt de "fikk" av Arbeiderpartiet ville de også fått gjennomslag for med KrF, V, Sp, SV og FrP.

DLD pålegger alle teleselskaper å lagre hvem du ringer til, hvor du ringer fra, når du ringer, hvor lenge du snakker, hvem du sender SMS til, hvor mottakeren befinner seg, når du er på Internett, hvor lenge, og hvem du sender e-post til. DLD betyr at alle innbyggere i Norge i praksis blir overvåket.

KrF er svært kritisk til ordninger som rokker ved enkeltmenneskers frihet til å kommunisere fritt uten å bli overvåket. DLD truer personvernet og ytringsfriheten. Vi kan ikke innføre et prinsipp der alle er skyldige inntil det motsatte kan bekreftes. DLD bidrar til å bryte ned tilliten mellom staten og borgerne.

På mange måter er dette et verdispørsmål: Fremveksten av informasjonssamfunnet krever at vi har en tydelig og prinsipiell holdning til dette: Hva er menneskeverd? Hva er den enkelte borgers rettigheter? Hvordan forholder vi oss til en informasjonsflyt som mer og mer utfordrer enkeltindividets rett til privatliv?

Begreper som ytringsfrihet og menneskeverd omtales ofte i generelle termer, og kanskje tar vi vår frihet og våre rettigheter for gitt. Men vi må holde fram noen grunnleggende prinsipper. Ett av dem er nettopp at samfunnet ikke skal overvåke deg uten grunn. Ja – dette handler om menneskets verdighet – om grunnleggende rettigheter i et samfunn. Ja, jeg er teknologioptimist. Og poenget er ikke å være kritisk til teknologien som sådan. Det jeg er kritisk til er den stadig mer omfattende overvåkingen, i kombinasjon med manglende åpenhet om hvordan informasjon brukes. Hvilke garantier har vi for at informasjon ikke misbrukes?

Direktivet bryter med tidligere rettsprinsipper – kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe, skal nå lagres i tilfelle de skulle komme under mistanke på et senere tidspunkt. Det kan vi ikke godta!

Påskeferie kun for kristne

- Når den kristne kulturarven undergraves og folk ikke lenger vet hva påskehøytiden handler om er det ikke lenger naturlig at alle skal ha fri i påsken. Påskeferien bør være forbeholdt de kristne som feirer oppstandelsen, uttaler stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad fra KrF.

Norge som nasjon fjerner seg stadig lenger bort fra den felles kristne kulturarv som har preget landet i 1000 år. - Når kristendomsundervisning og skolegudstjenester gradvis forsvinner ut av skolen, når alle verdier og høytider likestilles, og når stadig færre vet hva julen og påske egentlig handler om, må man spørre seg om det er fornuftig at alle fortsatt skal ha fri i påsken. Jeg mener nei, sier Ropstad.

Med datalagringsdirektivet på trappene, vil dette rent praktisk bli enkelt å overholde, og dermed ser jeg ingen grunn til å ikke iverksette dette så fort datalagringsdirektivet er klart til å tas i bruk, avslutter Ropstad.

NB! Bare minner om datoen innlegget ble skrevet...