DLD pålegger alle teleselskaper å lagre hvem du ringer til, hvor du ringer fra, når du ringer, hvor lenge du snakker, hvem du sender SMS til, hvor mottakeren befinner seg, når du er på Internett, hvor lenge, og hvem du sender e-post til. DLD betyr at alle innbyggere i Norge i praksis blir overvåket.
KrF er svært kritisk til ordninger som rokker ved enkeltmenneskers frihet til å kommunisere fritt uten å bli overvåket. DLD truer personvernet og ytringsfriheten. Vi kan ikke innføre et prinsipp der alle er skyldige inntil det motsatte kan bekreftes. DLD bidrar til å bryte ned tilliten mellom staten og borgerne.
På mange måter er dette et verdispørsmål: Fremveksten av informasjonssamfunnet krever at vi har en tydelig og prinsipiell holdning til dette: Hva er menneskeverd? Hva er den enkelte borgers rettigheter? Hvordan forholder vi oss til en informasjonsflyt som mer og mer utfordrer enkeltindividets rett til privatliv?
Begreper som ytringsfrihet og menneskeverd omtales ofte i generelle termer, og kanskje tar vi vår frihet og våre rettigheter for gitt. Men vi må holde fram noen grunnleggende prinsipper. Ett av dem er nettopp at samfunnet ikke skal overvåke deg uten grunn. Ja – dette handler om menneskets verdighet – om grunnleggende rettigheter i et samfunn. Ja, jeg er teknologioptimist. Og poenget er ikke å være kritisk til teknologien som sådan. Det jeg er kritisk til er den stadig mer omfattende overvåkingen, i kombinasjon med manglende åpenhet om hvordan informasjon brukes. Hvilke garantier har vi for at informasjon ikke misbrukes?
Direktivet bryter med tidligere rettsprinsipper – kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe, skal nå lagres i tilfelle de skulle komme under mistanke på et senere tidspunkt. Det kan vi ikke godta!
Innlegg
