Vi støtter verdens fjerde største kullkraftverk

Dilemmaet Erik Solheim og regjeringen står overfor får meg til å tenke. Det viser nemlig hvor vanskelig det er å prioritere miljø. For det er alltid noen hensyn som står mot hverandre. Det er alltid så gode grunner til å åpne nye oljefelt eller ha billig bensin. Eller for den saks skyld gi det største lånet som noensinne er gitt til Afrika for å bygge verdens fjerde største forurensende kraftverk. For to uker siden utfordret jeg Erik Solheim på dette.

Saken dreier seg om Medupi-kullkraftverket i Sør-Afrika. Norad skriver at det i 2006 ble vedtatt å bygge Medupikraftverket, et kullkraftverk på 4 800 MW. Kraftverket er nå under bygging. Det meget dyrt, og Sør-Afrika har ingen kapital, så de trenger lån. Saken har allerede vært oppe i Afrikabanken, der Norge 25.11.2009 stemte for å gi et lån på €1.86 mrd, eller vel 15mrd NOK til finansiering av kullkraftverket. Nå er saken oppe i verdensbanken, med et spørsmål om $3mrd, eller vel 17mrd NOK. I tillegg til Afrikabanken og mulig lån fra Verdensbanken har prosjektet finansiering fra en rekke kommersielle banker, inkludert KfW og HSBC. Lånet fra Verdensbanken utgjør i følge Norad 10% av finansieringsbehovet. På styremøtet 23.mars vil saken bli avgjort, og det betyr at Solheim må bestemme seg.

Jeg mener han bør si nei til lånet.

Det er argumenter som taler i begge retninger, det er jeg en av de første til å erkjenne. Likevel må vi ta et valg, og jeg skal forsøke å begrunne hvorfor jeg mener Norge bør stemme mot et slikt lån. For det første vil dette kraftverket være et enormt prosjekt, og alene øke utslippene med 26 millioner tonn CO2, eller halvparten av Norges totale CO2-utslipp! Prosjektet vil bli bygget uansett, men et eventuelt lån vil sette en standard for hva Verdensbanken låner ut til, og en helt feil retning i klimapolitikken. Norges stemmer burde gå til å vri satsningen fra fossil energi til fornybar energi. I neste omgang er det jo nettopp de fattigste som må ta belastningen for klimaendringer.

Det er ingen tvil om at fattige land trenger mer energi, og der må vi bidra for å sikre dem utvikling. Men den må skje i et mer bærekraftig perspektiv. Dette kullkraftverket er for eksempel ikke klargjort for CO2-fangst og lagring. Som Dagsavisen skriver i dag er det også et paradoks at vi gjennom Statens Pensjonsfond Utland vil tjene mye penger på byggingen.

Det som også bør være et paradoks for SV er hvordan USA behandler denne saken. De avstod fra avstemningen i Afrikabanken, og i etterkant av styrebehandlingen i Afrikabanken fremmet USA et forslag til retningslinjer for hvordan VB skal forholde seg til fremtidig finansiering av kullkraftanlegg. All CO2 som slippes ut fra et evt kraftverk med finansiering fra Verdensbanken skal kompenseres tonn for tonn med andre tiltak i landets energisektor.

USA hadde i følge Norad også en omfattende miljøbegrunnelse: "miljøkonsekvensanalysene burde vært videre, antatte konsekvenser i form av luftforurensing på grunn av manglende svovel­rensing, miljøeffekter knyttet til overføring av kjølevann samt at prosjektet vil virke negativt i forhold til framtidig lavutslippsutvikling i Sør-Afrika. For det andre frem­hever USA den viktige rollen multilaterale utviklingsbanker har i å bistå utviklings­land i lavutslippsutvikling."

At USA går mot bør være en tankevekker for oss. Jeg mener vi må vektlegge de lokale miljøutfordringene og de store klimautslippene, og se hvilken presidens dette vedtaket kan få for Verdensbanken, og derfor stemme mot å gi lån til Medupikraftverket den 23.mars.