Vi må renske opp i helse-Norge!

I Dagens Næringsliv i dag er KrF ute og krever økt styring av sykehusene og nedleggelse av de regionale helseforetakene. "Sykehusreformen har fått slagside, det har blitt for mye butikk og for lite politikk. KrF vil ha sykehusene på rett kjøl." sier Høybråten. Dette er basert på KrFs eget sykehusutvalg. Detaljer om KrFs forslag ligger her.

Dette er et meget viktig utspill som markerer en stor brodd til de rødgrønne. Vi er lei av sommerstengte avdelinger, økte helsekøer og merkelige budsjettsprekk uten at politikere kan blande seg inn i det. Makten må ut av styrerommene og tilbake til de folkevalgte. Da kan man i alle fall prioritere slik man ønsker! For vår del i Aust-Agder betyr dette et bedre vern, og en større satsning på sykehuset i Arendal.

Samtidig melder Dagbladet i dag om at antallet private helseforsikringer vil øke, og de skremmer med amerikanske tilstander. Det er opsiktsvekkende at det er slik, men jeg tror årsaken ligger i at helsekøene er økt med 50.000 under denne regjeringen samtidig som private har ledig kapasitet. Det koster en arbeidsgiver betydelige summer å være uten ansatte et halvt år mens de står i kø. Da er man heller villig til å kjøpe de ansatte ut. Er ikke dette noe man heller burde satt fokuset på?

Høybråten sa det godt, det er blitt for mye butikk og for lite politikk. Det er på tide vi får mer politisk styring, og at vi ikke lar allergien mot private tilbud gjøre at ti-tusenvis blir stående i køer.

Når døden nærmer seg...

I dag var jeg på besøk på lindrende avdeling på Plankemyra i Arendal. Der fikk jeg møte mennesker som var i den avsluttende fasen av livet. Det var en sterk opplevelse. Møtet med ei dame på 90 år gav meg nye perspektiver på livet. Og døden. Jeg fikk igjen øynene opp for å sikre at alle får en verdig avslutning på livet.

I dag presenterte vi også vår plan for en opptrapping av livshjelpstilbudet i Helse-Norge. Vi foreslår blant annet å opprette flere hospice-avdelinger for døende pasienter, samt ambulante team i kommunene og økt kompetanse for helsepersonell. Denne styrkingen av livshjelpstilbudet til mennesker i livets siste fase for de fire neste årene vil til sammen utgjøre 2,8 mrd. kroner. Men det er en viktig inestering!

KrFs plan for aktiv livshjelp kan lastes ned her

Vinn eller forsvinn

Nok en gang er det noen som forsøker å argumentere for at kontantstøtten må bort. Tidligere i år gav regjeringen beskjed om at kontantstøttens tid var over dersom de fikk gjennvalg. Det betyr at det faktisk er vinn eller forsvinn for kontantstøtten ved valget til høsten! Er det viktig for deg at den forsvinner kan du stemme SV, Ap eller Sp - men er den viktig må du stemme KrF.

Vi mennesker er forskjellige. Jeg tror vi får et best mulig liv dersom vi selv kan velge hvordan vi vil ordne våre personlige forhold. Dette gjelder ikke minst hvordan man vil ta seg av sine barn. Noen foreldre mener det er best både for barna og de voksne at foreldrene arbeider etter at fødselspermisjonen er over når barnet er ett år. Andre foreldre ønsker imidlertid å være hjemme med barna en stund til.

I denne situasjonen er kontantstøtten genial. Staten yter tilskudd til barnehager slik at de som ønsker barnehageplass, skal få det til en overkommelig pris. For dette bruker staten ca 8-10.000 kr pr måned. Kontantstøtten innebærer at foreldre som ikke har barnet sitt i offentlig barnehage, mottar omtrent 3300 kroner i måneden (altså langt mindre enn subsidiene de som sender barna i barnehagen får). Denne retten gjelder for barn mellom ett og tre år, altså de aller minste.

Dermed bidrar staten til barnehageplass for dem som ønsker det, mens de foreldrene som heller ønsker å være hjemme med sin ett- eller toåring, får støtte til det. Kontantstøtten sikrer dermed småbarnsforeldre valgfrihet i et spørsmål som har stor betydning for familien. Forsvinner den er det enda flere som står uten barnehageplass også - og de mister valget.

For det er jo det som er poenget med ordningen. Nemlig å gi familiene valgfriheten. Og den viser også de store ideologiske skillene - som får regjeringspartiene til å se rødt. Jeg har derimot en grunnleggende tro på at de beste avgjørelsene for familiene tas rundt kjøkkenbordet og ikke av politikerne i Oslo. Men da må man ha tillit til foreldrene. Ved høstens valg blir det enkelt. Dersom de rødgrønne vinner valget er kontantstøtten historie. Dersom KrF vinner, økes familienes valgfrihet og da økes kontantstøtten til 4.000 for ettåringene og 5.000 for toåringene.

Det store slaget om barna

I dag startet skolelivet for mange 6-åringer. Kanskje vil det være siste gangen uten obligatorisk SFO og heldagsskole. Skole er en av de viktigste oppgavene til samfunnet. Og en av de viktigste utfordringene vi står ovenfor er at 1 av 3 elever dropper ut av videregående, 1 av 10 elever kan ikke lese og skrive skikkelig etter grunnskolen, og 50 % av elevene i Aust-Agder sier de er umotiverte. Spørsmålet er om flere timer er løsningen?

SV og Arbeiderpartiet har begge gjennom sine Landsmøter nå varslet at det vil bli innført heldagsskole innen 2012. Heldagsskolen er beregnet av Bård Vegar Solhjell til å koste mellom 6 og 8 milliarder kroner. Jens Stoltenberg har kalt det en ”fanesak” og Solhjell har understreket at dette blir den store valgkampsaken til SV. Vi mener derimot den store utfordringen ligger et helt annet sted i dagens skole!

Vi trenger nemlig mer kvalitet og flere lærere som kan følge opp elevene i de timene vi har i dag. Vi trenger mer tilpasset undervisning og mer kvalitet! Dersom man ser en dårlig film på tre timer blir den ikke bedre av at regissøren lager den en time lengre!

KrF vil prioritere de 6-8 milliardene heldagsskolen koster på mer kvalitet i skolen fremfor å bruke de på flere timer. Det betyr at vi vil ha fokus på flere lærere og bedre timer. Ved å tilpasse undervisningen bedre får man opp motivasjonen (50 % sier de er umotiverte i Aust-Agder)og elevene blir utfordret på det nivået de ligger på. Her ligger utfordringen!

For det er et paradoks at SV vil innføre 6-timers arbeidsdag for voksne, men tvinge barna til å være lenger på skolen!

Flere timer på skolen betyr ikke nødvendigvis bedre læring. Finland, som er blitt den store rollemodellen når det gjelder skole, bruker mindre av BNP på skole, har færre undervisningstimer og har senere skolestart (7 år) enn Norge, men oppnår likevel bedre PISA-test resultater. Finlands budskap er at kvalitet er bedre enn kvantitet når det gjelder skole.

I rapporten Heldagsskolen som er utarbeidet av NOVA kan vi lese:
”De refererte PISA-undersøkelsene tyder ikke på at mer undervisning fører til bedre faglige prestasjoner. Det at vi ikke finner en sammenheng mellom tid brukt på undervisning og faglige prestasjoner tyder på at det er andre forhold som er viktigere for elevenes læring enn mengden undervisning.”

Dersom man skulle velge mellom 10 prosent flere lærere eller 10 prosent flere foreldre som involverer seg i sine barns skolegang, viser forskning at det siste ville gitt den beste læringseffekten. (Robert Putnam, Bowling alone; America's Declining Social Capital). Skolen må videreutvikle kontakten mellom foreldrene og skolen. Å frata foreldre ansvar og mulighet til å følge opp barna sine viser en stor ideologisk forskjell på de sosialistiske partiene og KrF. Det er underlig at det er blitt en kampsak for sosialistene at barn og foreldre skal tilbringe mindre tid sammen!

Det blir et skjebnevalg. Mellom flere og dyktige lærere - eller flere timer.

- Det er en skam!

TV2 skriver dette etter det avgjørende folkemøtet i Ålesund i valgkampen 2005:

- Det er en skam, Bondevik, at du ikke har klart å gjøre noe med dette, slynget Halvorsen ut.

Bondevik, på sin side, forsvarte seg med at han faktisk innrømmer at han ikke er en perfekt politiker, og fremhevet alt regjeringen faktisk har gjort i kampen mot fattigdom. Blant annet trakk han frem regjeringens fattigdomsplan.

I dag kom nyheten om at de rødgrønne ikke har gjort noe for de fattige i Norge. Det er like mange, og spesielt i enkeltgrupper som alenemødre, innvandrere eller enslige. NRK melder også at fattigdomsraten har vært økende blant barnefamilier og enslige forsørgere.

Jeg forstår det. Og jeg skal kort si hvorfor: Fattigdom fjernes ikke med et pennestrøk som Kristin Halvorsen sa i 2005. Det fjernes med konkrete og målrettede tiltak. I min kommune, Evje og Hornnes, var det inntektsgraderte priser i barnehagen. De som tjente minst måtte betale ca 800 kr i mnd, mens de som tjente mest betalte ca 3300 kr i mnd. Gjennom de rødgrønnes maksprisordning måtte alle betale ca 2200 kr. Det er er ikke målrettet!

Generelle tiltak og å gi alle det samme løser ikke problemet. Det er å prioritere dem som trenger det mest som vil utgjøre en forskjell.

Aksjon livshjelp!

Sammen med Menneskeverd har KrF tatt til orde for en aksjon for livshjelp - og mot aktiv dødshjelp. På Landsmøtet til FrP vedtok de at de skulle kjempe for assistert selvmord i norsk helsevesen. Mange avskriver dette som et enkelt forslag, men faktum er at det fort kan bli innført! Vi vet at mange ungdomspartier er positive, og vi vet at forslag ofte må modnes før de blir "akseptert".

For å vise at dette er en granse vi absolutt ikke vil krysse har vi satt i gang denne aksjonen. Jeg håper du vil skrive under her, og vil spre informasjon til dine venner! Målet er flest mulig underskrifter før stortingsvalget.

Nullvisjon for abort

På søndag hadde jeg en kick-off-tale for valgkampen. Jeg skal ikke plage dere med den, men kun et lite avsnitt som jeg løftet frem. Et utspill om å få til en ide-dugnad for hvordan vi kan redusere antallet aborter. I dag følges det opp, og tas positivt i mot av de tre andre store partiene, Ap, FrP og Høyre. Har du noen innspill?

De siste to årene har aborttallene økt med 8 %, til over 16.000. Det er skremmende høyt. Jeg mener det er unødvendig at kvinner i Norge, verdens rikeste land, ser seg nødt til å ta abort på bakgrunn av økonomi. Forskningen til psykiater Anne Nordal Broen ved Universitetet i Oslo viser at trang økonomi er blant årsakene til abort.

Det er på tide at vi tenker nytt. For på mange måter kan man si at samfunnet i dag ikke stiller opp for vanskeligstilte gravide. Mange føler de ikke har et valg. Abort er jo den riktige, den enkle og den billigste løsningen. Men ingen ønsker jo at det tas aborter. Abort er et onde. Alle er enige i at aborttallene må ned.

I politikken snakker vi om visjoner. Det er ikke alle som er like enkle å nå. Men vi har dem for å strebe etter å nå dem. Vi har nullvisjon for mobbing – og vi har nullvisjon for trafikkulykker. Ingen av dem er enkle å nå – og mange mener at vi aldri noensinne vil nå de. Men nullvisjonen minner oss på hva som er idealet vårt – og på at vi hver dag har et nytt steg å gå. Ett mobbeoffer – ett for mye. Ett dødsfall i trafikken – ett for mye.

I dag ønsker jeg å lansere en ny visjon. En visjon som jeg personlig skal følge opp og jobbe med. Og som jeg utfordrer alle de andre partiene til å ta del i. En visjon som jeg mener alle som ønsker å redusere aborttallene frimodig kan ta del i. Derfor tar jeg i dag til orde for en visjon om at det skal tas null aborter i Norge – det er på tide med en nullvisjon!

I årets statsbudsjett økte regjeringen bevilgningene til trafikksikkerhet med 450 millioner til drøyt en milliard kroner. KrF ønsker en samme type satsning på livsvern. Derfor har KrF programfestet at vi ønsker å bruke 1,5 milliarder på tiltak som vil redusere antallet aborter. Det handler om engangsstøtte, forebygging, prevensjon, forskning, rådgiving, informasjon og støtte.

Ei kvinne som ikke er i jobb skal ikke tape hundretusner på at ho ikke har rukket å jobbe et halvår før ho føder. De jentene som står helt alene og trenger hjelp – noen å snakke med – informasjon om valget de står ovenfor blir i dag glemt fordi regjeringen kutter støtten til Amathea. Visjonen må bli klar, nå trenger vi politikere som kan jobbe for den – og vise handling.