Det er mye oppmerksomhet rundt KrF om dagen. Midt i slike debatter som raser nå er det godt å kunne skrive sin egentlige mening. Det er nemlig ikke alltid at inntrykket som er oppfattet ute er det virkelige.
Først av alt, til alle dere som stemte KrF ved valget; KrFs program står fast! Som stortingsrepresentant er det min kontrakt med dere, og den akter jeg å følge, og jeg skal forsøke å få gjennomført mest mulig av den politikken! Det gjelder for hele stortingsgruppa.
Så til debatten som er kommet i kjølvannet av Inger Lise Hansen sitt utspill i Aftenposten på søndag. Jeg skal prøve å si litt om hva jeg tenker, og samtidig trekke frem hva jeg tror blir viktig fremover. Jeg er uenig i mange av punktene hun blir sitert på, men er heller ikke redd for å ta debatten rundt KrFs politikk. Vårt program gjelder for 2009-2013, men det vil alltid være nytenking i et politisk parti. Personlig tror jeg ikke det er partiprogrammet som er problemet. Tvert imot viser mange undersøkelser at vi har stor støtte blant folk, blant annet kom flertallet av de under 25 år ut som KrFere på Fædrelandsvennens valgomat før valget... :)
Men vi må være villige til å snu alle steiner når vi skal finne ut hvorfor vi ikke fikk større uttelling ved valget. Når mange er enig med politikken vår, men likevel ikke stemmer på oss, ja da må vi spørre hvorfor. Det kan være at regjeringsalternativet vårt ikke var troverdig nok, at sentrum ligger nede, at terskelen for å stemme KrF er for høy, at vi ikke er tydelige nok, eller at vi ikke har rette menneskene til å fronte politikken vår. Men det er viktig å ta ting i rett rekkefølge; nå skal vi se på hvordan vi kan senke terskelen for å stemme KrF, til høsten skal vi i høringsprosessen uttale oss om Sentralstyret, og så skal vi på landsmøtet i 2013 lage nytt program.
Her er punktene som Inger Lise har besvart til Aftenposten:
- endre den ensidige Israel-støtten.
- si ja til EU
- åpne for vinmonopol i hver kommune.
- gå inn for borgerlig vigsel.
- se bort fra at tillitsvalgte i partiet må være bekjennende kristne.
Midtøsten-politikk
Jeg er uenig med Inger Lise i at KrF ikke har et balansert syn på konflikten. Vi understreker at vi støtter Israels rett til å eksistere og rett til å forsvare seg uten å være ukritiske. Da KrFU var i Israel forrige uke ser en utfordringen f.eks i Sederot der 12.000 raketter er blitt skutt ut fra Gaza. Og vi vet hva Iran og andre naboland tenker om dem. Men samtidig er vi heller ikke ukritisk til det Israelske politikere gjør (f.eks Gaza-krigen) eller håndteringen av sikkerhetsgjerdet.
EU-standpunkt
Jeg er uenig med Inger Lise. Vi skal være et nei-parti! :)
Alkohol
Flere og flere liker vår alkoholpolitikk! Nå adopterer jo regjeringen den, med å innsnevre skjenketidene. Vi skal ha en solidarisk ruspolitikk, og f.eks i Bondevik II viste vi at vi da også åpnet for flere Vinmonopol fordi vi vet at dette er bra for å unngå at vin skal være i butikk. Men jeg er ikke enig i at det skal være Vinmonopol i hver kommune, og det tror jeg ikke Inger Lise heller mente. For meg som er fra en liten Setesdalskommune blir det vanskelig å se marked for det...
Ekteskapslov
Her mener jeg i likhet med Inger Lise at dagens ekteskapslov, barnelov, bioteknologilov og adopsjonslov må endres. Jeg står på KrFs program som jeg ble valgt inn på. Samtidig forsvarte jeg KrFUs landsmøte sitt vedtak om borgerlig vigsel. I KrF sitt program står det også: "KrF vil vurdere en ordning der all ekteskapsinngåelse skjer borgerlig, for å sikre fri religionsutøvelse i Norge." Poenget med borgerlig vigsel er jo at staten tar seg av de juridiske forpliktelsene mellom to personer, og så kan menighetene og kirke velge hvem de ønsker å velsigne. Da oppnår man trosfrihet - at ekteskapsbegrepet blir definert av trossamfunnene, og så kan man sikre barn retten til en far og en mor. Her venter jeg spent på hva Kirken og menighetene vil mene om dette.
Bekjennelsesplikt
I 1933 vedtok KrF at lojalitetstilknytningen til partiet var at man må være "bekjennende kristen" for å ha tillitsverv i partiet. Det var en enklere oppgave å definere, og samtidig vite hva en stod for som kristen i 1933 enn i 2010. Inger Lise ønsker å fjerne dette kravet, men her har ikke jeg konkludert. Jeg er uansett opptatt av å beholde en sterk lojalitetstilknytning i lovverket. Men om det heller skal være til partiprogrammet, KrFs verdier eller lignende tror jeg er sunt å ta en debatt på.
Hvis du orket å lese deg helt ned hit er jeg altså ikke enig med Inger Lise i det hun foreslår. Men jeg synes alltid det er spennende med debatt, selvsagt enklere når man tar de politiske sakene nærmere neste landsmøte enn så tidlig i perioden. Men jeg er optimist i prosessen vi går inn i! Jeg vet potensialet er der, jeg er stolt av partiet mitt og politikken vår, og jeg er stolt over de dyktige tillitsvalgte vi har landet over!
Innlegg
