Seieren i Egypt

Nyheten om at president Mubarak gir seg og åpner opp for at demokratiet kan vinne frem i Egypt har gledet oss alle. Jeg sitter og lurer på om det blir en dag vi ser tilbake til på samme måte som da Berlinmuren falt. Og blir inspirert over at folket nok en gang vinner frem. Men også litt bekymret over hva som egentlig blir konsekvensen av at hæren nå tar over styringen.

Det farlige med demokrati er jo at folket kan velge noen vi ikke liker. Enten det er Hamas på Gaza eller det muslimske brorskapet i Egypt. Likevel så må vi glede oss over at folket skal velge sine ledere, og jeg tror også at resultatet vil bli mer moderat.

Under signaturen på mailen min har jeg det kjente sitatet av Margaret Mead: "Never doubt that a small group of thoughtful, committed, citizens can change the world. Indeed, it is the only thing that ever has." i dag skjer det igjen! Regimets fall i Egypt er utløst av innbyggerne som har brukt jungeltelegrafen, eller Facebook og twitter for å samle folk. Men det er også litt oppfølging av de visjonene for fred og demokrati som Obama tok til orde for i sin berømte Kairo-tale for halvannet år siden.

Jeg er spent på utfallet, og om flere dominobrikker nå faller. Det som startet med det tunisiske regimets fall har hatt smitteeffekt til en rekke andre land i den arabiske verden. Kanskje kan det spre seg enda bredere. Nå er vi avhengig av en god overgang til demokrati der ikke maktvakumet gjør situasjonen ille. Og at det kommer gode ledere som kan ta den arabiske verden noen steg videre. For i verste fall kan vi også oppleve en situasjon som kan skape stor ustabilitet og kaos. Men i dag gleder vi oss med egypterne - gratulerer!