Det handler ikke om at lovverket skal liberaliseres, men at loven skal følges! Lovverket er godt, for det slår klart fast at hensynet til barnas beste skal vektlegges i asylsaker, mens innvandringspolitiske hensyn kan vektlegges.
At Arbeiderpartiet på Sørlandet velger å se bort i fra dette overrasker meg. Når SV, SP, V, KrF og en rekke fylkeslag i Arbeiderpartiet kjemper en innbitt kamp for at lovens intensjon skal følges, hadde støtten fra Aust- og Vest-Agder vært viktig. Nå har de i stedet sørget for å gi Arbeiderpartiet tyngre skyts for å få kastet barna ut.
Arbeiderpartiet sier de vil sende hjem 450 asylbarn. Jeg mener det er feil ordbruk. Når barna snakker klinkende sørlandsk og har bodd her hele livet, er det ikke snakk om å sende barna hjem. Det er bortsending. Regjeringa vil ikke sende disse barna hjem, de vil sende de bort. Det er hjerterått!
Tidligere justisminister Storberget sa i 2010 at ”to-tre års tid i et barns liv er et hav av tid”. Flere av barna det nå er snakk om er født her i landet og mange har bodd her seks år eller lenger. KrF er svært bekymret for disse barna og familiene deres.
Retur av disse barnefamilier bør stoppes inntil stortingsmeldingen ”Barn på flukt” er fremlagt og behandlet i Stortinget. Tvangsretur av lengeværende barn berører sentrale bestemmelser i Barnekonvensjonen, ikke minst hensynet til barnets beste.