I dag, den 24.april, er det minnedag for overgrepet mot armenerne i 1915 og 1916. Folkemordet på armenerne er et av forrige århundres store tragedier. Minst én million armenere ble massakrert, sultet i hjel eller omkom under utmattende transportetapper i den syriske ørkenen. Det er på tide det annerkjennes som folkemord av det internasjonale samfunn og av den norske regjeringen.
Utryddelsen av en million armenere – over halvparten av dem som bodde i det osmanske riket, innledet en ny tidsalder der stater i stigende grad brukte organisert vold og massedrap som politisk strategi. Folkemordet viste hvordan hele befolkningsgrupper kunne bli stemplet som fiender av staten under en krig.
Tyrkiske myndigheter fortier og fornekter folkemordet. Og skremmende nok har det internasjonale samfunn, inklusive den norske regjeringen, foreløpig ikke akseptert at det som skjedde med armenerne var et folkemord. I frykt for tyrkiske reaksjoner, velger verdenssamfunnet en taushetslinje som kan bidra til at et tragisk kapitel i menneskehetens historie glemmes.
Utenrikskomiteen i House of Representatives i USA har vedtatt en resolusjon som kaller drapene på armenerne for folkemord. 22 andre land har vedtatt lignende uttalelser, blant annet Frankrike, Tyskland, Canada og Sverige. Det er på høy tid at Norge følger opp med en egen uttalelse som aksepterer folkemordet på armenerne.
”Den som ikke kjenner historien, er dømt til å gjenta den”, heter det. Anerkjennelse av folkemordet på armenerne handler om verdenssamfunnets anstendighet. Det er et spørsmål om respekt for alle de menneskene som måtte bøte med livet. En anerkjennelse er en vinning for alle parter. Tyrkia kan komme seg videre fra et nasjonalt traume, og armenerne kan få den anerkjennelsen det internasjonale samfunn i snart 100 år har nektet dem.
Innlegg
