Enda mer kjent er saken der en flerbarnsmor fra Pakistan risikerer dødsstraff for påstander om å ha krenket profeten Muhammed. En guvernør og en minister som forsvarte hennes menneskerettigheter er begge blitt drept. Det er ikke bare farlig å være annerledes troende, men også å forsvare trosfriheten! Denne saken viser godt hvor vanskelig det er – også for myndighetspersoner – å skape respekt for menneskerettighetene og trygghet for mennesker med en tro som de ekstremistene misliker. Det er vanskelig for landets sentrale myndigheter å sette kraft inn i arbeidet for trosfriheten når intolerante islamister har en så stor utbredelse og politisk innflytelse.
Hva gjør egentlig Norge for å styrke trosfriheten i land hvor den krenkes så grovt? Min påstand er at vi gjør for lite. Dette gjelder ikke bare Pakistan. I store deler av verden opplever mange grupper å bli diskriminert og forfulgt på grunn av sin etnisitet eller tro. Vi leser og diskuterer mye om hvordan muslimer og jøder behandles i Norge og Europa. Det er bra. Men hva kristne nå gjennomgår i Midtøsten skriver nesten ingen om. Fagbladet Journalisten kåret i mars i fjor dette temaet til et av de mest underrapporterte i norske medier. Det er heller ikke blitt prioritert høyt nok i utenrikspolitikken. Derfor har KrF gjennom en årrekke tatt opp brudd på religionsfriheten i Stortinget og foreslått tiltak for å styrke Norges arbeid for trosfriheten internasjonalt.
«Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet» – slik starter § 18 i FNs Verdenserklæring om Menneskerettigheter. Det store flertall av FNs 191 medlemsland har akseptert erklæringen. Det er imidlertid langt mellom liv og lære. Omkring 200 millioner mennesker lever i samfunn der de enten blir, eller daglig står i fare for å bli, forfulgt. Flere norske frivillige organisasjoner som blant annet Stefanusalliansen, Amnesty, Helsingforskomiteen m.fl besitter viktig kunnskap om trosfrihetsproblematikken og kjemper daglig for den. Vi burde hatt et enda nærmere samarbeid med disse, og økt, det internasjonale arbeidet for trosfrihet.
Det er dessverre enkelt å trekke frem eksempler fra land der forfølgelsen kjennes hardt på kroppen. For eksempel Kina, Vietnam, Pakistan, Irak, Egypt, Indonesia og Iran. Også kristne i Gaza og på Vestbredden er under hardt press. Hamas har ingen interesse av å beskytte dem, og kristne palestinere må kjempe for troen sin. I Egypt ble en koptisk-ortodoks kirke i Alexandria angrepet med en bilbombe nyttårsaften i fjor. Minst 20 ble drept, flere enn 75 såret.
Den forfølgelsen som kristne opplever i mange muslimske land krever vårt engasjement og solidaritet. Noen av dem kommer også til Norge og søker om asyl – da bør de få dette. Samtidig så opplever muslimer å bli hetset i Norge. Særlig på internett er dette dessverre vanlig. Dette er også noe vi må vise motstand til. Norge må være et land som løfter trosfriheten høyt.
Vi må få øynene opp for mennesker som blir forfulgt for sin tro, uansett hva de tror på.
Innlegg
