I helgen kom nyheten om at vi skal slutte å lære at tidsregningen vår er med utgangspunkt i Kristi fødsel. Store Norske leksikon har tatt bort «etter Kristus», og heller innført sin egen måte å angi tid på. De lanserer et nytt begrep, «etter vår tidsregning». Formålet er at vi skal være nøytrale. Noe lignende skjedde i 2008. Da erstattet Cappelen Damm «e.Kr.» med «evt.» i RLE-læreboken «Vi i verden». Regjeringens linje med å ta avstand fra kulturarven vår i for eksempel skolen, resulterer i noe som virker tåpelig, men som like fullt er helt reelt.
Språkrådet
sa også i en uttalelse at «Selv om denne benevnelsen [vår tidsregning] er noe i
bruk, vil Språkrådet ikke anbefale den som erstatning for den tradisjonelle
«før Kristus» (f.Kr.) og «etter Kristus» (e.Kr.). I allmennspråket fungerer
tidsangivelsen «før og etter Kristus» som en teologisk nøytral tidfesting av et
tidspunkt for 2008 år siden. Selv om vi har fått denne tidsregningen nettopp fordi
vi i over tusen år har tilhørt den kristne kulturkretsen, tar vi i dagligtalen
ikke et teologisk standpunkt ved å bruke denne tidsangivelsen.» Likevel
fortsetter altså denne debatten.
Men jeg vil påstå at de ikke oppnår et verdinøytralt samfunn.
Resultatet er verdiforvirring. Det er ikke slik at samfunnet vårt er preget med
verdier fra islam, hinduisme eller buddhisme. Nei, kristendommen har preget vår
kultur gjennom tusen år, og kristne verdier er og har vært viktige bærebjelker
i utviklingen av vårt land. I forsøket med å ta avstand fra at vår tidsregning
regnes ut fra Jesu fødsel, fjerne K-en i religionsfaget i skolen, eller finne
nye kreative måter å gjøre samfunnet nøytralt på, gjør en vårt samfunn mer
historieløst. Dessuten oppnår de nå at vi da får en «vår tidsregning», og en «deres
tidsregning»! Er ikke det mer ekskluderende?
Nå er ikke tidsregningen den mest dramatiske
konsekvensen av den politiske korrektheten som vi har opplevd nok av. Det er mer
tullete! Verre er det når det i toleransens navn (særlig fra media) kommer
angrep på de som står for standpunkter som ikke er godkjent av flertallet.
Samtidig som det i toleransens navn er et forsvar for de som står for
flertallets syn, og som rakker ned på mindretallet. De som setter toleranse så
høyt, tolererer ikke at andre har et annet syn.
Resultatet er et snevrere samfunn, der et mindretall gjør hevd på
hva som er det rette å mene. Ønsker vi et samfunn der det i noen utvalgte
adresser i Oslo bestemmes hva som er riktig og hva som er diskriminerende? Vil
vi at vårt land, og våre bygder skal endre mening, bare fordi det passer i
storbyen?
Om et år er det valg, og vi kan endre kursen som har vært de
siste syv årene. Vi kan få en forandring, vi kan få noen som har større drømmer
enn å få bort begrep som før og etter Kristus.
I 2013 e.Kr. ønsker vi å kjempe de fattiges sak. Vi vil
bekjempe fattigdom og urettferdighet, og være den generasjonen som setter
verdens fattigdom fra å være en realitet, til å være noe man leser om i
historiebøkene. Det er en virkelig drøm om endring i lærebøker og
leksikon, det.