Kyoto-avtalen er den første internasjonale avtalen for begrensning av klimagassutslipp, og trådte i kraft 16. februar 2005. Avtalen fastsetter bindende og tallfestede rammer for utslipp av klimagasser. Målet var at man i løpet av perioden 2008-2012 skal redusere de samlede utslippene av klimagasser fra industrilandene med minst 5 prosent sammenlignet med 1990-nivået.
Ved nyttår utløp Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode og Sverige ligger an til å overoppfylle sin forpliktelse med 15 prosent uten bruk av utslippskreditter. Danmark ligger 21 prosent under. Sveriges gjennomsnittlige årlige utslipp av klimagasser ser ut til å ende minst 12 millioner tonn lavere enn Kyoto-forpliktelsen. Debatten i Sverige går dermed på hva man skal gjøre med det store overskuddet av klimakvoter landet sitter igjen med etter periodens utløp. Riksdagen skal ta stilling til om kvotene skal selges, spares eller annulleres.
Norge ble i Kyoto-avtalen tildelt en årlig utslippsmengde som er 1990-nivå pluss 1 prosent, det vil si 50,1 millioner tonn CO2 per år. Norge har lovet å overoppfylle forpliktelsen med 10 prosent. Fasiten ved periodens utløp er at Norges årlige utslipp av klimagasser i snitt har vært på 53 millioner tonn CO2. Kyoto-protokollens krav til utslippsreduksjoner oppfylles ved hjelp av spekulasjon i kjøp og salg av klimakvoter på en måte som selv den råeste kapitalist ville være stolt av.
Fra 2008-2012 har regjeringen solgt 35 millioner klimakvoter i det europeiske kvotemarkedet. Dette er kvoter som Norge er blitt tildelt gratis fra EU. Inntektene fra kvotesalget har blitt brukt til å kjøpe 20 millioner kvoter fra den grønne utviklingsmekanismen CDM. Disse kvotene er under kritikk når det gjelder klimaeffekt og er billigere enn EU-kvotene. Etter transaksjonen sitter Norge igjen med et stort økonomisk overskudd og tilsvarende usikkerhet ved resultatet. Resten av Norges forpliktelse og overoppfyllelsen av denne er overlatt til norske bedrifter, som til sammen har kjøpt 56 millioner kvoter hovedsakelig fra det europeiske kvotemarkedet.
Kontrasten mellom Norges og Sveriges måte å oppfylle Kyoto-forpliktelsen er slående. Mens Sverige går foran og innfrir egne forpliktelser med utslippsreduksjoner i eget land, overlater Norge jobben til andre land som både er mindre utviklet, har dårligere levestandard og dårligere økonomi.
KrF mener Norge bør gjøre som Sverige, og ta mål av seg til å innfri egne utslippsforpliktelser med nasjonale klimatiltak uten kjøp av utslippskreditter, og bruke kvotehandel og andre mekanismer til å overoppfylle disse. Innen 2015 bør Norges utslipp av klimagasser være godt under 1990-nivå.
Innlegg
