Hva gjør Sp og SV i regjering?

Finansminister Sigbjørn Johnsens fastholdelse av avgiftspåslaget på biodiesel i media i dag er en fallitterklæring både for SV og SP i regjering. Gjennom hele høsten frontet disse partiene at de ville ha satsing på miljø og grønne arbeidsplasser, men dette er tydligvis glemt.

Innføring av autodieselavgift på biodiesel vil effektivt sparke beina under et av de enkleste og billigste nasjonale klimatiltakene på kort sikt. Det vil også hindre etablering av planlagte og eksisterende grønne arbeidsplasser slik mange av oss hadde sett for oss på Sørlandet.

SV appellerte i valgkampen til miljøbevisste velgere og skulle være garantisten i en ny regjering for en offensiv miljø- og klimapolitikk. Senterpartiets viktigste valgkampsak var storsatsing på grønne arbeidsplasser og fornybar energi. Arbeiderpartiet står nå egentlig alene i Stortinget om å ville innføre denne avgiften. En samlet opposisjon foreslår å videreføre avgiftsfritaket. Det betyr av SV og SP kan stoppe den hvis de stemmer imot.

Jeg mener SV og SP, representert alene ved Alf Holmlid (SV) fra Sørlandet, må ta affære og sette foten ned i denne saken, eller ta konsekvensen av at de totalt mangler innflytelse over sin egen regjerings klimapolitikk.

Hvorfor ikke fattigdomsminister, Kristin?

Det er fortsatt altfor mange fattige i Norge. Tall fra SSB viser at det ble over 10 000 flere fattige i 2006. Samme år levde over 85.000 barn i fattigdom ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen FAFO. Fra 2000 til 2006 økte andelen barn i fattige familier fra 5,1 prosent til 7,9 prosent. Det betyr at vi i en periode hvor de fleste fikk høyere inntekter, opplevde en økning i antall fattige barn med hele 35.000. Det er uholdbart. Det er vi mange politikere som mener.

I dag har jeg derfor oppsummert vår gode politikk og legger frem et forslag i Stortinget om en nasjonal dugnad mot fattigdom i Norge.

Det er ikke lett å avskaffe fattigdommen, men vi kan gjøre mer. Noen mener det bare handler om politisk vilje. TV2 skriver dette etter det avgjørende folkemøtet i Ålesund i valgkampen 2005:

- Det er en skam, Bondevik, at du ikke har klart å gjøre noe med dette, slynget Halvorsen ut.

Bondevik, på sin side, forsvarte seg med at han faktisk innrømmer at han ikke er en perfekt politiker, og fremhevet alt regjeringen faktisk har gjort i kampen mot fattigdom. Blant annet trakk han frem regjeringens fattigdomsplan.

Jeg synes Kristin Halvorsen er en meget dyktig politiker. Derfor skulle jeg gjerne sett at ho tok fatt på oppgaven med å gjøre noe med fattigdommen i Norge. Jeg hadde likt at en politiker av hennes kaliber hadde tatt en ministerpost som hadde gitt henne fullt spillerom på dette feltet.

Men i stedet for å bare trekke frem gamle sitater og løfter, så skal jeg være konstruktiv. I valgkampen tok Dagfinn Høybråten initiativ til tverrpolitisk innsats for å bekjempe fattigdom. Samtlige partiledere sa seg i partilederdebatten på TV2 enige i at et slikt initiativ er nødvendig. I dag har jeg derfor oppsummert vår gode politikk og legger frem et forslag i Stortinget om en nasjonal dugnad mot fattigdom i Norge.

Vi fremmer 11 konkrete og målrettede tiltak. De to sentrale er inntekstgraderte SFO-satser og statlig minstenorm for sosialhjelpssatser for å sikre like gode ytelser over hele landet. Kristin Halvorsen har uttalt at det sistnevnte er et av de viktigste tiltakene for fattigdomsbekjempelse.
Et arbeidsliv som inkluderer alle er det beste virkemiddelet mot fattigdom.

Vi har dessuten sterk tiltro til frivillige organisasjoner som et viktig supplement til offentlige velferdstjenester i kampen mot fattigdom. I dag er det dessverre slik at tilbudet til barnevernsbarn, rusavhengige og eldre blir satt på anbud på en måte som ikke nødvendigvis tjener brukerne. Rusavhengige står for eksempel i lange køer for å få et statlig tilbud om rusavvenning, mens ledige plasser i ideelle institusjoner ikke blir brukt fordi de ikke når opp i anbudskonkurransen.

Jeg har et håp om - og tro på - at dette forslaget vil bli tatt godt i mot. Kanskje vi kan gå sammen alle partier å komme med tiltak som er konkrete og målrettede nok til å endelig få gjort et løft for de som faller utenfor i samfunnet vårt. Hansken er i alle fall kastet!

Ny kjapp E18

Regjeringen har lagt opp til byggestart på ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand først i 2019, på tross av store behov for utbedringer. I går var Giske og prøvekjørte den nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand, og det virket som han likte seg. Kanskje vi nå kan håpe på en kjappere igangsetting av neste trinn av E18 nå som Giske har fått smaken på Sørlandets flotte nye E18...?

Vi husker det ikke godt

Jeg måtte ha litt pause i den spennende lesingen av Prop. 1 S - eller statsbudsjettet da... Og egentlig litt pause for ettertanke. I natt var det 71 år siden "Krystallnatten". Skal jeg være helt ærlig så hadde jeg ikke tenkt så mye over det før jeg fikk spørsmål om å holde en appell. Den natten er ganske fjern for meg. Jeg ser liksom ikke for meg opptøyene i gatene. Jødene som blir forfulgt. Vinduene som blir knust. Menneskers håp og menneskeverd blir knust.

Men nå kom det litt nærmere meg. Bildene av mennesker som blir sendt til konsentrasjonsleirer kommer liksom frem i bevisstheten. Vi gjentar gang på gang at vi ikke skal glemme. Det er lett å si. Men vi gjør det likevel. Kanskje min appell fra i går kveld også kan minne deg på det som skjedde. For; "Den som glemmer historien, må leve den om igjen."


Min appell:

"Kjære venner!

"Krystallnatten" er ikke bare et navn som ettertiden har satt på de forferdelige overgrep som nazistene satte i verk natten mellom 9. Og 10. november 1938.

Den gangen mobiliserte nazistene sine stormtropper til jødehat, antisemittisme og folkemord.

I dag minnes vi "Krystallnatten" for å mobilisere folk for det motsatte - det er blitt en mønstring for menneskeverd, respekt for livet og alles likeverd.

Vi er ikke her bare for å minnes det grusomme som skjedde. Nei, vi er samlet for å bekrefte to ting:

-Vi har lært av historien!

-Vi vil aldri la det skje igjen!

På en vegg i konsentrasjonsleiren Auschwitz står disse ordene skrevet: "Den som glemmer historien, må leve den om igjen."

I ettertid ser vi klart hva Krystallnatten ledet til.

Den var kort og godt starten på den systematiske utryddingen av jødene i Hitlers Nazi-Tyskland.

Det som den gang skjedde kom ikke av seg selv.

Jødehatet og aggresjonen var lenge gitt næring gjennom Goebbels' systematiske hat-propaganda.

Den natten ble den omsatt til morderisk handling.

-Hitlers stormtropper drepte over 90 jøder.

-Hundrevis av synagoger ble brent.

-Utallige jødiske hjem, skoler, sykehus og gravsteder ble ramponert.

-Tusenvis av jødiske butikker ble herjet.

-Rundt 30 000 jøder ble arrestert.

-Om lag 20 000 av dem ble sendt i konsentrasjonsleirer - til Buchenwald, til Dachau, til Sachsenhausen.

Og flere skulle følge. I alt ble 6 millioner jøder sendt i konsentrasjonsleirenes mordfabrikker. Slik ble Holocaust - tilintetgjørelsen satt i system.

Også en stor del av de norske jødene ble i løpet av okkupasjonstiden arrestert og sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland. Dette knytter oss til det historiske barbariet, og gir oss eget ansvar for å hindre at slikt kan skje igjen.

Det var det knuste glasset fra vinduene som ga denne november-natten sitt navn. Krystallnatten. De knuste vinduers natt.

Men det er de knuste menneskeliv, den smadrede medmenneskeligheten, sivilisasjonens sammenbrudd og folkemordet - som er det alvorligste.

Derfor er det så viktig at vi husker historien - og hindrer at den gjentar seg.

I disse dager er vi veldig opptatt av svineinfluensaen. Og ikke minst på denne vaksinen. I medisinen skaper vi vaksiner mot smittsomme sykdommer som kan true menneskers liv.

I samfunnet må vi bygge holdninger som gjør oss immune mot jødehat og rasisme, mot overgrep mot minoriteter og forsøk på etnisk rensning.

Det er ikke gjort en gang for alle.

Den vaksinen må gis hver ny generasjon.

Derfor blir holdningsskapende arbeid så viktig - i hjemmet og vennegjengen, i skole og organisasjonsliv, i media og kulturliv, på arbeidsplassen, i lokalsamfunnet og i politikken. Også for oss yngre som har krystallnatten enda lenger fjernt fra oss.

Krystallnatten skjedde under nazismens mørke! Opplyste mennesker må hindre at det skjer igjen!

Jødehat, antisemittisme og rasisme skal bekjempes!

Menneskeverd, respekt og toleranse skal forsvares!

I den brede alliansen for disse verdier kan vi godt adoptere slagordet fra presidenten i USA, som nå også skal symbolisere fred: Yes, we can!

I denne kampen skal vi aldri gi oss.
I denne kampen skal vi stå sammen.
I denne oppgaven skal vi lykkes!
Vi skal aldri glemme.

A movement for change began

Det trengs et krafttak mot ungdomsledighet!

Det siste året har antallet ledige under 25 år steget med over 4.000. Det nesten en dobling. Det samme er tilfellet for de under 30 år. Det er ille a se hvordan denne utviklingen har gått. Å gå arbeidsledig er en spesielt vanskelig situasjon for ungdom.

Ungdomsledigheten stiger mer enn annen ledighet, og det er utrolig at ikke regjeringen gjør mer for denne gruppen. Utviklingen er spesielt alvorlig for de unge, som da tidlig havner inn i en ond spiral som det er vanskelig for mange å komme ut av. Arbeidsledig ungdom opplever også oftere depresjon eller begår kriminalitet. Samtidig mister de arbeidserfaring som igjen gjør det vanskelig å få ny jobb.

Derfor har KrF kommet med flere tiltak som regjeringen tidligere har latt være å gjøre noe med. Nå burde regjeringen burde følge opp;
- Ta bort arbeidsgiveravgift for bedrifter som tar inn lærlinger
- Tiltaksplasser for unge arbeidsledige i offentlig sektor
- Bedre oppfølging av de som blir ledige uten å ha rett på dagpenger / uten arbeidserfaring
- Flere studieplasser både i videregående og i høyere utdanning
- Egne tiltak rettet mot unge menn som blir ledige, for eks rett til ekstra år i videregående

Å få ungdom ut i arbeid er en investering i fremtiden. Dersom det første de opplever er å ende opp i ledighet vil det fort bli en ond spiral. Jeg håper derfor at regjeringen lytter til våre forslag.

Mobilkamp

Klarer du deg uten mobiltelefon? Jeg skal ærlig innrømme jeg er avhengig av min. Noe som da er meget irriterende er områder uten mobildekning. I min nabokommune, Iveland, har under halvparten av husstandene dekning på mobilen! Under høstens valgkamp lovet daværende kommunal- og regionalminister Kleppa å ta tak i denne saken. Vi er derfor mange som er svært skuffet over at det ikke er satt av midler til dette i statsbudsjettet for 2010. I morgen skal jeg derfor utfordre henne i spørretimen; Når og hvordan er det statsråden vil bidra til at vi får full mobildekning i Agder?

God mobildekning er svært viktig både for næringsliv og enkeltpersoner. 95 pst. av husstandene i Agder har mobildekning, men målt på mikronivå viser det seg at dekningen flere steder er langt lavere. Da blir det vanskelig å drive bedrifter eller ha hjemmekontor. Kleppa har tidligere lovet 1 milliard kroner til å sikre full mobildekning i hele landet. På Agder har vi et unikt samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunene når det gjelder mobil- og bredbåndsdekning. Gjennom Det Digitale Distriktsagder sikrer vi utbygging av nett, og til lavere priser enn det ellers ville vært.

Nå har prosjektet kartlagt alle kommunenes dekning, og til og med husstander i Kristiansand og Arendal er uten dekning! Men totalt har 95 % dekning. Telenor har tidligere beregnet kostnaden for å få full dekning til 60 mill. Nå tror jeg den er enda lavere, og uansett kan det undersøkes muligheter for spleiselag. Men da kan ikke regjeringen bare komme med tomsnakk. Nå er det på tide med handling. Jeg er spent på statsrådens svar i morgen!