Der hjernene tenker sammen

I dag besøkte jeg Sahara Forest Project. Et utrolig spennende prosjekt midt ute i ørkenen i Qatar. Det er Hauge-brødrene som er pådrivere, og de fortalte oppglødd om ideen som akkurat er blitt satt ut i live. Og tanken er genial; benytte det vi har masse av til å produsere det vi har for lite av. Sol, ørken og saltvann skal gi mat, energi og rent vann. Det handler om å bruke kunnskapen vi allerede har, og sette denne sammen.

Her kan du se en film som forklarer det hele bedre:

Klimaforhandlinger

Da er jeg på vei til Doha for å delta på klimatoppmøtet. En av de viktige arenaene som skal legge grunnlaget for at vi får til en ny forpliktende internasjonal klimaavtale. I år er det videreføring av Kyoto-avtalen samt å avslutte en del andre avtaler og forberede forhandlingene inn mot den nye avtalen som er hovedopplegget. Selv om det neppe blir de store gjennomslagene blir det et viktig møte og det blir spennende å følge innspurten denne uken.

Henrik Harboe som leder klimaforhandlingene på vegne av Norge sier noe om hva han ser for seg:



I tillegg kan du se flere videoer som han legger ut her.

Slaget om Lofoten

På fredag kom regjeringens kunnskapsinnhenting om petroleumsaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSE). Allerede kvelden før var olje- og energiminister Ola Borten Moe på banen for å slå fast at oljeutvinning kan gi 37.000 arbeidsplasser. Vel, han bommet med 35.900... Samtidig snikåpner han Lofoten når han sier at Nordland VI kan (gjen)åpnes.


Det er mye følelser i sving når vi diskuterer LoVeSe. Det er naturskjønne områder der også særlig fisk og fugl er sårbare for en ulykke. Samtidig opplever nord-Norge stor optimisme grunnet petroleumsaktiviteten som er startet opp i Barentshavet. Denne optimismen og veksten ønsker mange i LoVeSe også, naturlig nok. I den sammenheng er det viktig å nevne et par ting.

Scenariet som tegnes dersom man finner mye olje og gass, beskrives å ha 5 % sannsynlighet. Da vil det gi regionen 1.100 arbeidsplasser. Dersom man gjør som Borten Moe kan man si at i løpet av den perioden det vil være aktivitet, ca 40 år, vil det gi 37.000 årsverk... Men dersom man ikke finner så store ressurser anslår man at utvinningen vil gi ca 400 arbeidsplasser. Det er fremdeles mye for denne regionen, men sammenlignet med 1.800 fiskere og de store evigvarende ressursene som kan gå tapt, er det likevel lite.


Jeg mener vi uansett har råd til å vente med å starte letingen etter olje og gass utenfor LoVeSe. Vi har gjort store funn i Nordsjøen og i Barentshavet, og med det store presset som er i norsk økonomi har vi råd til å la være å gamble med de sårbare områdene (og med pengene i aksjer...). Borten Moe sa på fredag at han ville vente med å åpne LoVeSe, samtidig som han sier han vil åpne Nordland VI. På kartet vil du se at Nordland VI er Lofoten. Det er et sårbart område, og et område som sannsynligvis inneholder store ressurser.

Dette blir garantert ikke siste ord om LoVeSe, for her er mye følelser i spill. Men la oss i det minste spille med åpne kort. Regjeringen må bestemme seg. Nå sier olje- og energiministeren at de vil åpne Lofoten. Da må jeg som stortingspolitiker lytte til hva statsråden sier, og ikke hva lederen i SV sier.

Solhjell innrømmer nedprioritering av giftopprydding

På spørsmålet mitt i spontanspørretimen i dag innrømte miljøvernministeren at regjeringen har nedprioritert arbeidet med giftopprydding i norske fjorder i statsbudsjettet for 2013. Solhjell lovte å komme sterkere tilbake i senere budsjetter, men det er liten trøst for alle de 19 kommunene som venter på statlig bidrag til å starte giftopprydding. Solhjells «hvileskjær i giftoppryddingen» kan fort bli det han blir husket for som miljøvernminister.

Statsbudsjettet for 2013 er det siste budsjettet Bård Vegard Solhjell med sikkerhet får legge frem som miljøvernminister. Da gjør det lite inntrykk å love større bevilgninger i senere budsjetter.

Bevilgningene til giftopprydding i norske fjorder er redusert fra 158 millioner kroner i 2010 til 58 millioner i 2013. Begrunnelsen for reduserte bevilgninger i 2011 og 2012 var at de fleste prosjektene var i planleggingsfasen, og at det derfor var begrenset behov for finansiering. I 2012 er situasjonen en helt annen. I statsbudsjettet skriver regjeringen at flere av prosjektene for giftopprydding i forurenset sjøbunn er ferdig kartlagt og vedtatt gjennomført lokalt med lokal delfinansiering i 2012. For disse prosjektene kan gjennomføringen starte i 2013 dersom staten stiller opp med sin del av finansieringen. Problemet er bare at regjeringen ikke øker bevilgningen i statsbudsjettet for 2013. De 58 millionene som bevilges er knapt nok til oppstart av ett av de 19 oppryddingsprosjektene.

Klima- og forurensingsdirektoratet har i brev til miljøverndepartementet (klif) i juni påpekt behov for kraftig økte bevilgninger til giftopprydding i 2013. Mange prosjekter er nå i gjennomføringsfasen, og behovet for statlig medfinansiering øker. Klif understreker at kommunene i sin lokale planlegging og budsjettprosesser er avhengig av sikkerhet og forutsigbarhet for statlig medfinansiering før tiltak starter opp. Denne sikkerheten er regjeringen ikke villig til å gi. Nok en gang ser vi altså at de rødgrønne svikter i oppfølgingen av egne miljømål.

Følgende 19 fjorder ligger inne på prioritert liste over områder hvor det skal gjennomføres giftopprydding. Regjeringens bevilgningsnivå er nok til å videreføring av tiltak i Harstad og kanskje oppstart i en av de andre fjordene:
Hammerfest
Tromsø
Harstad
Ranfjorden
Trondheim
Ålesund
Sunndalsfjorden
Bergen
Sørfjorden
Stavanger
Flekkefjord
Farsund
Fedafjorden
Arendal
Grenland
Sandefjord
Drammen
Oslo

Etter vår tidsregning

For et par år siden vant en ung muslim debattkonkurransen i Aftenposten ved å beskrive et samfunn med intolerant toleranse. Et samfunn som krever toleranse for det som er politisk korrekt, men som ikke tolererer de som har andre meninger. Det har blitt et mål om nøytralitet og en fremstilling av det som er korrekt, samtidig som andre meningsfeller stemples som intolerante.

I helgen kom nyheten om at vi skal slutte å lære at tidsregningen vår er med utgangspunkt i Kristi fødsel. Store Norske leksikon har tatt bort «etter Kristus», og heller innført sin egen måte å angi tid på. De lanserer et nytt begrep, «etter vår tidsregning». Formålet er at vi skal være nøytrale. Noe lignende skjedde i 2008. Da erstattet Cappelen Damm «e.Kr.» med «evt.» i RLE-læreboken «Vi i verden». Regjeringens linje med å ta avstand fra kulturarven vår i for eksempel skolen, resulterer i noe som virker tåpelig, men som like fullt er helt reelt.

Språkrådet sa også i en uttalelse at «Selv om denne benevnelsen [vår tidsregning] er noe i bruk, vil Språkrådet ikke anbefale den som erstatning for den tradisjonelle «før Kristus» (f.Kr.) og «etter Kristus» (e.Kr.). I allmennspråket fungerer tidsangivelsen «før og etter Kristus» som en teologisk nøytral tidfesting av et tidspunkt for 2008 år siden. Selv om vi har fått denne tidsregningen nettopp fordi vi i over tusen år har tilhørt den kristne kulturkretsen, tar vi i dagligtalen ikke et teologisk standpunkt ved å bruke denne tidsangivelsen.» Likevel fortsetter altså denne debatten.

Men jeg vil påstå at de ikke oppnår et verdinøytralt samfunn. Resultatet er verdiforvirring. Det er ikke slik at samfunnet vårt er preget med verdier fra islam, hinduisme eller buddhisme. Nei, kristendommen har preget vår kultur gjennom tusen år, og kristne verdier er og har vært viktige bærebjelker i utviklingen av vårt land. I forsøket med å ta avstand fra at vår tidsregning regnes ut fra Jesu fødsel, fjerne K-en i religionsfaget i skolen, eller finne nye kreative måter å gjøre samfunnet nøytralt på, gjør en vårt samfunn mer historieløst. Dessuten oppnår de nå at vi da får en «vår tidsregning», og en «deres tidsregning»! Er ikke det mer ekskluderende?

Nå er ikke tidsregningen den mest dramatiske konsekvensen av den politiske korrektheten som vi har opplevd nok av. Det er mer tullete! Verre er det når det i toleransens navn (særlig fra media) kommer angrep på de som står for standpunkter som ikke er godkjent av flertallet. Samtidig som det i toleransens navn er et forsvar for de som står for flertallets syn, og som rakker ned på mindretallet. De som setter toleranse så høyt, tolererer ikke at andre har et annet syn.

Resultatet er et snevrere samfunn, der et mindretall gjør hevd på hva som er det rette å mene. Ønsker vi et samfunn der det i noen utvalgte adresser i Oslo bestemmes hva som er riktig og hva som er diskriminerende? Vil vi at vårt land, og våre bygder skal endre mening, bare fordi det passer i storbyen?

Om et år er det valg, og vi kan endre kursen som har vært de siste syv årene. Vi kan få en forandring, vi kan få noen som har større drømmer enn å få bort begrep som før og etter Kristus.

I 2013 e.Kr. ønsker vi å kjempe de fattiges sak. Vi vil bekjempe fattigdom og urettferdighet, og være den generasjonen som setter verdens fattigdom fra å være en realitet, til å være noe man leser om i historiebøkene. Det er en virkelig drøm om endring i lærebøker og leksikon, det.

Takk, Steffen Kjærgaard!

Min gode kollega Øyvind Håbrekke skrev dette innlegget som satte ord på det samme jeg tenkte. Anbefaler å lese det!

Internasjonal sykkelsport er råtten. Det visste vi. Norske utøvere har over tid spilt en viktig rolle i internasjonal sykkelsport. Steffen Kjærgaard har lurt oss. Som utøver og ikke minst som tidligere sportssjef i sykkelforbundet. Men han har gjort noe mange andre ikke har gjort: Han har fortalt sannheten. Det er ikke ynkelig, slik noen sier. Det tjener han til ære. Det er bare en medisin som hjelper mot råten som har inntatt sporten: Sannheten.

Kjærgaard har levd på en løgn. Han har sviktet mennesker omkring seg, konkurrentene, sykkelsporten og norsk idrett. Han har tatt et av de tøffeste stegene i sitt liv når han står frem. Kanskje vil noen si at nettet begynte å snøre seg sammen om ham. Men det har det gjort rundt mange, Lance Armstrong med flere, uten at de har tatt det store steget Kjærgaard tok i går.

Han har ikke fortalt alt, sier mange. Det kan være. Men han har fortalt om seg selv. Og la det være sagt: Det er ikke bare meg som tror det er flere i norsk sykkelsport som ikke har fortalt alt de vet.

Det er dessverre grunn til å tro at dette ikke er den endelige utluftingen i norsk sykkelsport og dens nære historie. Det er en medisin som hjelper mot råttenskapen: Sannheten. Når folk står frem på denne måten, spares helsebudsjettet for mange fremtidige magesår og det som verre er. Man får det bedre både med seg selv og andre. Og det er et livsviktig bidrag til å redde sykkelsporten. Og ikke minst, til å løfte norsk idretts anseelse - som har fått et kraftig skudd for baugen.

Gratulerer, Steffen Kjærgaard! Du er ikke stolt av det du har gjort. Men du skal være stolt av det bidraget du nå har gitt for å bringe norsk idrett videre.

Lytt til OSSE!

Gårsdagens nyheter om rapporten fra OSSE om jødehat i Norge må følges opp. Som OSSE konkluderer; "Utenriksministeren bør fremme en sivilisert diskusjon om Midtøsten-konflikten, og reagere overfor dem som i debatten demoniserer staten Israel".

Rapporten bygger nemlig på det vi allerede vet gjennom undersøkelser i Oslo-skolen og fra Holocaustsenteret. Derfor ligger det et representantforslag fra KrF til behandling i Stortinget med flere forslag til oppfølging:

• styrke undervisningen om Holocaust
• styrke lærerutdanningen om Holocaust
• markere den årlige Holocaust-dagen
• hatkriminalitet må registreres og slås sterkere ned på
• gi trygghet til de jødiske institusjonene i Norge.

KrF foreslo også å bevilge 10 mill til et slikt arbeid i revidert budsjett, men regjeringen sa nei. Forhåpentligvis er den sterke og alvorlige kritikken fra OSSE bety at regjeringen nå tenker annerledes.

Kritikken gikk særlig ut på:
- OSSE mener norsk politi må øke innsatsen mot hatkriminalitet, både gjennom overvåking, rapportering av hendelser og opplæring. OSSE tilbyr Norge hjelp hvis politiet ikke får det.
- OSSE mener Regjeringen må fremme en diskusjon i Norge som bidrar til et mindre «skjevt bilde av Midtøsten-konflikten» og ikke «demoniserer staten Israel».
- Økt støtte til organisasjoner som Islamsk Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, som er «viktige bidragsytere for å bekjempe diskriminering og fremme toleranse».
- «Regjeringen og Stortinget bør sikre at muslimske miljøer ikke møte noen hindringer for å skaffe halal kjøtt».
- Regjeringen bør vurdere å gi økt økonomisk støtte til sikkerhetstiltak rundt det jødiske miljøet, slik Sverige nylig har gjort.
-Samtidig tilbyr OSSE hjelp til både Holocaust-senteret og Kunnskapsdepartementet, for å gjøre dem flinkere til å bekjempe intoleranse.