Viktig livssynsutredning

Gårsdagens fremlegging av rapporten om det livssynsåpne samfunn får heldigvis mye oppmerksomhet. Det er viktig at vi nå har fått en utredning om tro og livssyn. Jeg opplever at religion blir mer og mer aktuelt i samfunnet, men at vi politisk har beveget oss bort fra disse viktige debattene. Derfor håper jeg at vi nå tør ta de krevende debattene om religionens plass i det offentlige rom.

Utvalget har mange ulike anbefalinger, og spennende utfordringer om hvordan vi bedre kan ivareta trosfriheten for alle mennesker i Norge. De har en viktig konklusjon i at religionen har en plass i det offentlige rom, og utfordrer politikerene til å legge bedre til rette for at man skal kunne uttrykke sin tro.

For det er positivt at utvalget argumenterer for «et livssynsåpent samfunn». Likevel bommer utvalget på hoppkanten. Trosfrihet betyr ikke sekularisme og nøytralitet. Uten tydelige fellesverdier, som for Norges del er basert på den kristne kulturarv, risikerer vi et verdivakuum med feilslått integrering og manglende forståelse for egen kultur og identitet.

Det er også underlig at utvalget foreslår å fjerne kirkens rolle ved nasjonale markeringer. I både store og små tragedier ser vi at kirken er et helt naturlig, og viktig, samlingspunkt i vårt samfunn. 22.juli ble det en spontan samling utenfor domkirken i Oslo. Det var en naturlig reaksjon som ikke bør fjernes.

Jeg forstår heller ikke at utvalget vil fjerne den kristne og humanistiske arven fra grunnloven og formålsparagrafen i skolen, rett etter at Stortinget i et bredt forlik nylig har vedtatt disse paragrafene. Her kommer også viktigheten av at jeg mener vi ikke skal være nøytrale, vi må bygge på noen verdier. Og her ønsker jeg naturlig nok at de kristne verdiene skal ligge til grunn, og være dette verdigrunnlaget.

Utvalget foreslår også borgerlig vigsel. KrF støtter ikke dette forslaget om å frata kirken vigselsretten. Det er en fin tradisjon i Norge at folk kan gifte seg i kirken. Så lenge den ordningen fungerer godt og mange ønsker å benytte seg av den ser jeg ingen grunn til å endre på det. Samtidig mener jeg det er nødvendig å sikre kirken frihet i ansettelses- og lærespørsmål. Det har de fått i den nye statskirkeordningen. Likevel ser vi et politisk press om at kirken må vie etter den nye ekteskapsloven. Dersom dette får større gehør og gjennomslag mener jeg borgerlig vigsel må vurderes for å sikre trosfriheten. Men da må også kirken ønske det.

Det blir spennende å følge debattene og også nye forslag som vil komme. Jeg håper den kan prege oss fremover. Religion er viktig for mennesker. Det er avgjørende at politikken også ser at mennesker må få uttrykke sin tro, og at tro er en positiv faktor i menneskers liv. Så kan vi helt sikkert ha ulike svar på hvordan dette kan løses.

Flau klimainnsats

Statsminister Stoltenberg understreket i nyttårstalen hvor viktig det var å gi klimaet førstehjelp. Da er det flaut å se resultatene etter 7 år med flertallsregjering. For regjeringens klimaresultater er pinlig for Norge. Mens Sverige har overoppfylt sin Kyotoforpliktelse ved å gå foran og redusere egne utslipp av klimagasser, har Norges utslipp gått motsatt vei.

Kyoto-avtalen er den første internasjonale avtalen for begrensning av klimagassutslipp, og trådte i kraft 16. februar 2005. Avtalen fastsetter bindende og tallfestede rammer for utslipp av klimagasser. Målet var at man i løpet av perioden 2008-2012 skal redusere de samlede utslippene av klimagasser fra industrilandene med minst 5 prosent sammenlignet med 1990-nivået.


Ved nyttår utløp Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode og Sverige ligger an til å overoppfylle sin forpliktelse med 15 prosent uten bruk av utslippskreditter. Danmark ligger 21 prosent under. Sveriges gjennomsnittlige årlige utslipp av klimagasser ser ut til å ende minst 12 millioner tonn lavere enn Kyoto-forpliktelsen. Debatten i Sverige går dermed på hva man skal gjøre med det store overskuddet av klimakvoter landet sitter igjen med etter periodens utløp. Riksdagen skal ta stilling til om kvotene skal selges, spares eller annulleres.

Norge ble i Kyoto-avtalen tildelt en årlig utslippsmengde som er 1990-nivå pluss 1 prosent, det vil si 50,1 millioner tonn CO2 per år. Norge har lovet å overoppfylle forpliktelsen med 10 prosent. Fasiten ved periodens utløp er at Norges årlige utslipp av klimagasser i snitt har vært på 53 millioner tonn CO2. Kyoto-protokollens krav til utslippsreduksjoner oppfylles ved hjelp av spekulasjon i kjøp og salg av klimakvoter på en måte som selv den råeste kapitalist ville være stolt av.


Fra 2008-2012 har regjeringen solgt 35 millioner klimakvoter i det europeiske kvotemarkedet. Dette er kvoter som Norge er blitt tildelt gratis fra EU. Inntektene fra kvotesalget har blitt brukt til å kjøpe 20 millioner kvoter fra den grønne utviklingsmekanismen CDM. Disse kvotene er under kritikk når det gjelder klimaeffekt og er billigere enn EU-kvotene. Etter transaksjonen sitter Norge igjen med et stort økonomisk overskudd og tilsvarende usikkerhet ved resultatet. Resten av Norges forpliktelse og overoppfyllelsen av denne er overlatt til norske bedrifter, som til sammen har kjøpt 56 millioner kvoter hovedsakelig fra det europeiske kvotemarkedet.
Kontrasten mellom Norges og Sveriges måte å oppfylle Kyoto-forpliktelsen er slående. Mens Sverige går foran og innfrir egne forpliktelser med utslippsreduksjoner i eget land, overlater Norge jobben til andre land som både er mindre utviklet, har dårligere levestandard og dårligere økonomi.

KrF mener Norge bør gjøre som Sverige, og ta mål av seg til å innfri egne utslippsforpliktelser med nasjonale klimatiltak uten kjøp av utslippskreditter, og bruke kvotehandel og andre mekanismer til å overoppfylle disse. Innen 2015 bør Norges utslipp av klimagasser være godt under 1990-nivå.

Velsignet jul!

Folkelig og moderne forklart..!

 

 Ønsker dere alle en velsignet julehøytid og godt nytt (valg)år!

Flytt ut tilsyn og arbeidsplasser!

NRK Dagsnytt hadde i dag en sak om at det var en suksess med kompetansearbeidsplasser i distriktene. Liv Signe Navarsete og Sp vil likevel ikke bidra til å flytte ut statlige arbeidsplasser. Det er veldig skuffende, og det totalt motsatte av hva de sa i valgkampen sist, da de også satte et tak på statlige arbeidsplasser i Oslo.

Post- og Teletilsynet i Lillesand er etgodt eksempel på
utflytting av arbeidsplasser og oppbygging av ny kompetanse.

Utflytting av arbeidsplasser er genial distriktspolitikk, men også omsorg for hele landet fordi vi bygger kompetanse i flere regioner. Slike kompetansemiljøer vil igjen skape ny næringsvirksomhet i området rundt. På denne måten sikrer vi spennende arbeidsplasser i hele landet, og vi sprer maktposisjoner.

Dette gjorde Bondevik II regjeringen med stor suksess, med Høyre-statsråd Victor Normann i spissen. Men de rødgrønne med Senterpartiet i stolen stoppet opp prosessen med utflytting. Som Dagbladet skrev; "I valgkampen for fire år siden gikk Senterpartiet inn for å flytte 6.000 statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Slik gikk det ikke. Tall fra Statistisk sentralbyrå ser at i løpet av denne stortingsperioden har rundt 40 arbeidsplasser blitt flyttet ut av Oslo, mens rundt 1.900 nye har kommet til." I fjor oppdaterte BT tallene til 85, men vi har fortsatt noen igjen til 6000...

Det er en myte at kompetanse bare finnes i Oslo-gryta. Debatten om videre utflytting, nyetablering av statlige arbeidsplasser og en større maktfordeling, burde skyte fart igjen. Majoriteten av statlige tilsyn ligger i Oslo-området, men det er ingen grunn til at all forvaltningskompetansen skal være i Oslo. Med denne kompetansen følger nemlig også mye innflytelse og makt.

Det er fortsatt over 40 tilsyn i hovedstaden, og tiden er inne for et regjeringsskifte hvor KrF kommer i regjering, og kan være en plogspiss for å flytte flere av tilsynene til distriktene. Vi har vist at vi kan gjøre det, og vi skal gjøre det igjen! For dette er god distriktspolitikk!

Mangel på politisk vilje

Klimatoppmøtet i Doha skulle vært avsluttet i går. Nå fortsetter det på overtid, og det er et uttrykk for mangel på politisk vilje til å få til den viktige avtalen som er nødvendig for å hindre global oppvarming på mer enn to grader. Forslaget som nå er til behandling blir beskrevet som beskjedent, og er uansett langt unna å være nok. Likevel klarer de ikke å bli enige om i alle fall noe.


Vi var alle klar over at årets klimatoppmøte var en "mellomstasjon" og at vi ikke skulle ha for store forventninger. Når alle likevel understreker så viktig det er med handling - raskt - er det fortvilende at resultatene uteblir. Norge har lagt mye prestisje i å forlenge Kyotoavtalen, selv om det bare vil innebære at EU, Norge, Sveits og Australia får utslippsforpliktelser. Men det er viktig å ha en avtale som viser at vi har noe.



Jeg tror vi vil se en løsning utover kvelden/natta. Noe annet vil overraske meg. Men resultatet kommer til å være skuffende. Med så lite som er oppnådd spøker det for å få på plass den store internasjonale avtalen i 2015. På tross av all bekymringen. Alle eksemplene som skremmer. Temperaturen som stiger. Det virker nemlig ikke å være nok politisk vilje.

Der hjernene tenker sammen

I dag besøkte jeg Sahara Forest Project. Et utrolig spennende prosjekt midt ute i ørkenen i Qatar. Det er Hauge-brødrene som er pådrivere, og de fortalte oppglødd om ideen som akkurat er blitt satt ut i live. Og tanken er genial; benytte det vi har masse av til å produsere det vi har for lite av. Sol, ørken og saltvann skal gi mat, energi og rent vann. Det handler om å bruke kunnskapen vi allerede har, og sette denne sammen.

Her kan du se en film som forklarer det hele bedre:

Klimaforhandlinger

Da er jeg på vei til Doha for å delta på klimatoppmøtet. En av de viktige arenaene som skal legge grunnlaget for at vi får til en ny forpliktende internasjonal klimaavtale. I år er det videreføring av Kyoto-avtalen samt å avslutte en del andre avtaler og forberede forhandlingene inn mot den nye avtalen som er hovedopplegget. Selv om det neppe blir de store gjennomslagene blir det et viktig møte og det blir spennende å følge innspurten denne uken.

Henrik Harboe som leder klimaforhandlingene på vegne av Norge sier noe om hva han ser for seg:



I tillegg kan du se flere videoer som han legger ut her.