Alle skal med

Vi hadde finansdebatten før helga, og jeg fikk ut litt frustrasjon. Her er mitt innlegg om litt av virkelighetsforståelsen slik jeg ser den. Og ja, det er på nynorsk. Bare for enkelhets skyld.

«Alle skal med.» Det var slagordet til dei raud-grøne i valkampen. Alle skal med. I denne debatten har eg i grunnen høyrt mest om skremselspropagandaen dersom det blå-blå alternativet kjem. Eg har høyrt lite om at alle skal med.

Alle skal med, men ikkje dei som slit med å kome i arbeid. Kristeleg Folkeparti skil seg ut i det politiske biletet ved at ein kan ikkje så enkelt plassere oss på høgre–venstre-aksen fordi vi vel ein verdiakse. Me vel parti med dei som slit mest. I budsjettet som ligg føre foreslår dei raud-grøne å kutte i arbeidsmarknadstiltaka med 7 000 plassar. Akkurat i dag er det ca. 76 000 menneske som er på tiltak. Frå nyttår skal me ned i 71 200 i snitt i 2011. Det paradoksale er at 186 det tek 900 dagar frå du blir sjukmeld til du faktisk får tilbod om eit arbeidsretta tiltak.

Eg ser finansministeren sit her. Dette er ikkje berre eit tiltak som vil hjelpe enkeltmenneske med endeleg å få kome ut i arbeid, men det er eit samfunnsøkonomisk tiltak. 900 dagar må dei i gjennomsnitt vente. I Kristeleg Folkepartis budsjett prioriterer me auka arbeidsmarknadstiltak fordi me veit at det er eit viktig verkemiddel for å hjelpe folk ut i arbeid.

Alle skal med, men ikkje dei som vender seg til Nav-kontoret. Det blir kutta 161 mill. kr ute i fylka. Allereie i dag har dei tilsette for lite tid per brukar, saker hopar seg opp, det er restansar. Innsparingar som skal gjelde i det ytste leddet, hos saksbehandlarane, trur eg kjem til å føre til den konsekvensenat det er enno fleire som slit med å få den hjelpa dei treng på Nav-kontoret.

Alle skal med, men ikkje dei med nedsett funksjonsevne. Prosentdelen menneske med nedsett funksjonsevne som er i arbeid, går ned. Det er færre som får moglegheita til å kome på tiltak, som kan hjelpe dei, gi dei verdfulle erfaringar for å kome ut i arbeidslivet. Akkurat no, ifølgje Nav sin statistikk, er det 59 932 menneske med nedsett funksjonsevne som er på tiltak. 154 000 har fått avklart eller fått arbeidsevnevurdering og som er enno ikkje komne på tiltak– 154 000 som kunne gått ut i tiltak dersom me hadde gitt dei eit tilbod. I vårt budsjett prioriterer me dei menneska med nedsett arbeidsevne fordi dei har ein kapasitet, dei har eit ønske om å kome ut i arbeid, og det er livsviktig.

Alle skal med, men ikkje dei aller fattigaste. Eg er kanskje ung, men eg hugsar veldig godt at mange valkamper dreia seg om dei aller fattigaste. Eit av minna mine er då statsminister Bondevik satt på tv og beklaga seg fordi han ikkje hadde gjort nok. Om det var ein ting han ville gjort meir av, så var det at han ville gjort meir for dei fattigaste. Eg hugsar godt korleis dei raud-grøne oppførde seg i debatten. Eg var litt lei meg på Bondeviks sine vegner, men i dag er eg ufatteleg stolt fordi Kristeleg Folkeparti leverte for dei aller fattigaste.

Tal frå Statistisk sentralbyrå viser at delen fattige barn i treårsperioden 1999–2001 var 3 pst. Frå 2006–2008 var han auka til 8 pst. – nesten tre gonger så mykje. Barn er verdsmeistrar i å prøve å skjule fattigdom. Dei seier nei, pappa, eg treng ikkje gå på fotballen fordi dei veit at pappa og mamma ikkje har råd til å sende dei på fortballtrening. Fattige barn er kanskje noko av det viktigaste me må gjere noko med.

Det er freistande å gå inn på uføretrygd og varsla kutt som kanskje kan kome, men eg skal ikkje gjere det, fordi eg skal ta sosialhjelpssatsane. I Kristeleg Folkepartis sitt budsjett aukar me sosialhjelpssatsane med 5 pst. Det som SV sin leiar, Kristin Halvorsen, sa var det viktigaste enkelttiltaket for å gjere noko med fattigdomen, å få standardiserte, normerte satsar for sosialhjelp for å unngå at forskjellane er uverdig store ute i kommunane, er eit tiltak som vil hjelpe dei som treng det mest. Men eg skjønar ikkje korfor regjeringspartia, og særleg SV, vel å stemme det ned.

I 2009 fekk me ein ny trend med ikkje bør vere stolte av. Etter 16 år med nedgang i talet på mottakarar av sosialhjelp, var det i fjor ein auke på 8 000 mottakarar, Resultatet etter dei raud-grøne er ikkje nødvendigvis så godt som retorikken skal ha det til.

Kristeleg Folkeparti vil gi eit skikkeleg lyft for dei menneska som slit med å kome ut i arbeid. Me ønskjer å inkludere fleire menneske med nedsett funksjonsevne, og me har laga eit glimrande budsjett for å hjelpe folk ut av fattigdom. Det er berre så synd at budsjettet blir stemt ned, og at det tek nokre år til før Kristeleg Folkeparti sitt budsjett blir gjennomført.

Uverdig behandling av barn

Advokatforeningen har foretatt en undersøkelse som viser at over 2000 mindreårige satt på glattcelle i fjor. Dette er rystende tall, og det må settes inn strakstiltak for å gi et annet alternativ til plassering for disse barna enn rene glattceller. For denne uakseptable praksisen med å plassere barn i glattcelle må stoppes.

KrF har lenge etterlyst dette på andre felt. Vi mener det må sørges for et opplegg med voksenkontakt og hjelp med andre omsorgsbehov. På lengre sikt må barnevernet rustes opp slik at man kan få på plass akuttmottak som kan ta imot disse barna. KrF har i vårt alternative budsjett satt av 350 millioner kroner ekstra for å bygge opp både det statlige og lokale barnevernet. Det er et viktig skritt for å få på plass akuttmottak slik at vi på en bedre måte kan ta oss av disse barna.

Det er kritikkverdig at en slik praksis har fått lov til å utvikle seg uten at de politiske ansvarlige statsrådene for verken barnevern eller justissektoren virker å ha oversikt, og enda mindre har tatt affære. Jeg ser i media i dag at representanter fra regjeringen sier de har kjent til problemet. Da er det enda mer alvorlig at de ikke raskt har grepet inn. Og der er spesielt at det er Advokatforeningen som må bringe fakta på bordet, og ikke departementet som kommer med statistikk over hvor mange barn som sitter på glattcelle.

Døden for de ideelle?

For hver dag som går får vi inn nye meldinger om institusjoner og tilbud som må legge ned. Regjeringen sier de ønsker at ideelle aktører skal bidra i helse- og sosialsektoren, men sektoren er i ferd med å forsvinne mens de har flertallsmakt.

Vi har samlet denne listen over institusjoner/tilbud som er nedlagt, har tapt anbud eller er nedleggingstruet. Dette er ikke en uttømmende liste, det er helt sikkert flere. Felles for de alle er at de gjør en enormt viktig innsats for de svakeste i samfunnet vårt. Listen illustrerer hvorfor det er behov for en ny regjering, og hvor viktig dette er!

I dagens spørretime på Stortinget utfordret KrF Statsministeren på dette spørsmålet, men sjelden har jeg sett Stoltenberg så avvisende og defensiv. Det er utrolig trist, og det vil forandre Norge. Landet ble bygget opp av frivillige organisasjoner og kirker som startet sykehus, skoler og omsorgstilbud. Nå blir de kastet ut, og tvunget til nedleggelser på grunn av strengt anbudsregime!

IDEELLE INSTITUSJONER SOM ER NEDLAGT ELLER TRUES AV NEDLEGGELSE

Nedlagt/tapt anbud:
• Askøy Blå Kors klinikk (tapte anbud november 2010)
• Blå Kors Poliklinikk Sandnes (tapte anbud november 2010)
• Duedalen Blå Kors Behandlingssenter (tapte anbud november 2010)
• Paulus sykehjem, Kirkens Bymisjon
• Solstrand barnevernsenters korttidsavdeling, Kirkens sosialtjeneste
• Kløverhagen, Svolvær 21 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 2005)
• Petershagen, Lena 20 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 2008)
• Solbu, Oslo 9 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 2008)
• Sykehotellet, Lørenskog 16 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 2009)
• Kløverhagen, Ringebu 18 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 1. juni 2010)
• Oslo Hospital (NKS Kløverinstitusjonene, november 2010)
• FA barne- og familievern, Solgløtt, Drammen
• FA barne- og familievern, Hotvedtveien, Drammen
• FA barne- og familievern, Solfeng, Oslo
• FA barne- og familievern, Tryggheim, Stavanger
• FA rusomsorg, Bjørnsonsgaten, Bergen
• FA rusomsorg, Håpets Dør, Fetsund
• FA rusomsorg, LAR-Rogaland
• FA rusomsorg, Heskestad
• FA eldreomsorg, Ensjøtunets sykehjem, Oslo
• Frelsesarmeen la inn anbud i 2005 på Vindern sykehjem, men tapte pga pris
• Lukasstiftelsen
• Kimerud stiftelse
• Sølvskottberget rehabiliteringssenter
• Dreieskjevå, Kirkens Bymisjon Rogaland

Truet:
• Styve Gard, Kirkens sosialtjeneste
• Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS
• Blå Kors Hauga i Råde
• Manifestsenteret
• Bue-stiftelsen
• Attføringssenteret i Rauland, AiR
• Valnesfjord helsesportssenter
• Bergen Diakonissehjem: Garnes ungdomssenter
• Aglo Familiesenter

Rally to Restore Sanity and/or Fear

Det er spennende å være i USA. Å få besøke spennende møter i FN. Å ta spennende debatter med mennesker fra alle land (de uformelle møtene er MYE mer spennende...). Men også å være her samtidig med valget i USA! I morgen er det nemlig mellomvalg her i landet. 1/3 av de 100 representantene i Senatet står på valg (6-års perider), og alle de 435 representantene i Representantenes hus er på valg (2-års perioder). Det er med andre ord mange politikere som kjemper for jobbene sine i disse dager.

I slutten av forrige uke besøkte vi Washington DC, besøkte flere tenketanker, møtte en politisk rådgiver, Jon Gelius, og en del andre organisasjoner. I tillegg fikk vi med opptaktene til "Rally to Restore Sanity and/or Fear", lansert av Jon Stewart. Tenk deg at Fredrik Skavlan arrangerte en markering for å få tilbake respekten for politikken - og at den egentlig oppfattes som en støtte til venstresiden (Demokratene). Og det kommer hundretusener.. Det er valgkamp det!

Konklusjonen min er; dette blir spennende! Min sikre og treffsikre analyse, bygd på mange samtaler, er derfor:

1. Det blir en skrell for Obama. Han er lite populær i befolkningen. Og også i sitt eget parti. Folk tror ikke på ham, og han har lagt lista for høyt. Where is the change?!
2. Republikanerne vinner Representantenes hus, med ca 230 mot 215, Demokratene holder Senatet med 54-46. (i dag har Senatet 41 republikanere, 57 demokrater og 2 uavhengige, som allierer seg med demokratene.).
3. Tea party bevegelsen (som ikke bare er galne fundamentalistiske kristne, men en samling av folk som vil ha kontroll på budsjettunderskuddene og lavere skatter) vinner et par seter, men vil uansett ha skapt en bevegelse i folket og blant politikerne fordi de har måttet ta stilling til dem.
4. Vi må ha en liknende parade som Rally to Restore Sanity and/or Fear i Norge også! (Bare ikke til inntekt for venstresiden selvsagt... ;)!
5. Det at Demokratene taper Representantenes hus gjør at Obama vinner valget i 2012, for da kan han skylde på at Republikanerne har sabotert all "change" som ville ha kommet om Demokratene fikk bestemme.
   
   

Vi skal ha valgvake her i New York i morgen, og jeg gleder meg! Ønsker dere et godt valg i Norge også! :)

Kvinner, fred og sikkerhet (resolusjon 1325)

Det er ikke lenger så enkelt for oss i Norge å forstå det, men at kvinner har lik verdi er ikke en selvfølge i verden i dag. Kvinner blir i særlig stor grad rammet i konflikter, for eksempel gjennom brutale voldtekter i Kongo eller Sudan. Eller det er mangel på kvinner i fredsforhandlinger, politi og militære eller politisk styre – noe som i alle tilfeller fører til at kvinneperspektivet ikke blir godt nok i vare tatt. I dag og i morgen har vi ekstra fokus på temaet og deltar på flere begivenheter for å markere viktigheten av kvinnefokuset.

I år er det 10 års jubileum for gjennomslaget for en egen resolusjon på temaet, Kvinner, fred og sikkerhet (resolusjon 1325). Sikkerhetsrådet har på grunn av de faste landenes holdninger ikke særlig ”mandat” til å jobbe med andre temaer enn fred og sikkerhet, så derfor har resolusjonen også dette fokuset. Men det var noe nytt å ta utgangspunkt i kvinner. Resolusjonen har skapt en større bevissthet og et større fokus på temaet, men det er likevel en lang vei å gå. Når den på nytt behandles i år, med nye fokusområder, så blir den fremdeles heftig diskutert og flere land lager problemer. Da er også Norges stemme ekstra viktig.

Gjennom vedtaket av resolusjon 1325 i 2000 har FN understreket behovet for å trekke kvinner mer aktivt med som beslutningstakere i konfliktforebyggende arbeid, fredsprosesser og fredsskapende virksomhet på alle plan. Senere resolusjoner har også omhandlet bruken av seksualisert vold som en krigføringsmetode, som i gitte tilfeller kan sidestilles med krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

I FN har det pågått en kontinuerlig og vanskelig prosess med sikte på å etablere en ny likestillingsenhet i FN. De gamle har vært utydelige og oppnådd lite, derfor er det stor tro på den nye enheten, «UN Women», som ble opprettet i år. Beslutningen er historisk og vil bety at kvinne- og likestillingsspørsmål vil bli gitt en mer solid forankring, et klarere eierskap og en vesentlig høyere prioritet i FN-systemet enn før.

Her er et klipp fra møtet med Michelle Bachelet, den nye lederen av UN Women, tidligere President i Chile.

FNs visjon – drøm eller virkelighet?

Verden lykkes ikke med å stoppe Hitler eller Mussolini. Brutale konflikter og kriger ble et faktum, og stormaktene trengte et nytt redskap. Et redskap som kunne sikre verdensfreden, ivareta menneskerettighetene og skape en bedre verden. På noen områder har FN lykkes, men på andre blir det mye byråkrati og snakk. Som norsk delegat på den 65.generalforsamlingen får jeg i løpet av denne måneden ta noen dypdykk på innsiden av FN og ta pulsen på organisasjonen.

Helt siden jeg lærte om FN på barneskolen har jeg likt organisasjonen. Visjonen. Drømmene. Det er en idealistisk organisasjon, og vanskelig å ikke like. I alle fall tanken om hva FN skal være. Og som nei-til-EU-mann som ikke liker kriger, har FN vært den verdensorganisasjonen jeg har klamret meg til. De store globale utfordringene må løses internasjonalt, og FN har det som skal til for å gjøre det.

Reformbehov
Som god venn av FN har vi et særlig ansvar for å forbedre organisasjonen, blir det sagt. Når det blir for mye snakk og for mange organisasjoner som jobber med det samme og løper i veien for hverandre, må det komme endringer som kan gjøre FN handlekraftig. Med FNs nesten 100 underorganisasjoner; femten særorganisasjoner, elleve fond og programmer, fem forskningsinstitusjoner, syv menneskerettighets- og traktatorganer, tre havrettsorganer, ti miljøorganer, en rekke forskjellige andre typer organer og kommisjoner, komiteer og utvalg, så viser det behovet for samordning.

”Delivering as One”
Reformarbeidet går i hovedtrekk ut på at det i hvert land hvor FN opererer skal jobbes under én leder, med et felles program, et felles budsjett og, hvis mulig, ett kontor. At reformen lykkes er avgjørende, men i en tung organisasjon som FN vil det ta tid. Og samtidig må viljen være der, for FN kan ikke bli et bedre organ enn det medlemsstatene i praksis gjør det til.

Fra ord til handling
Jeg har bare vært på generalforsamlingen noen få dager. Og det jeg har sett til nå har i grunnen vært snakking. Det snakkes om temaer, land, konflikter og forhandles om resolusjonstekster. Når så resolusjonen blir vedtatt, og en har blitt enige om hva som må gjøres, virker det på meg som at den fort havner i en skuff. Så fremmes den på nytt ved neste generalforsamling og teksten jobbes videre med. Da blir seieren at man får et vedtak, ikke at man løser konflikten eller problemet. Spørsmålet er om FN har den handlekraften og det mandatet som trengs for å få gjennomført intensjonene. Jeg er spent på om jeg får se et tydeligere svar på nettopp det.

FN og New York

Jeg skal være en måned i New York der jeg er 1 av 6 norske stortingsrepresentanter som er delegater på den 65. generalforsamlingen. I løpet av måneden skal jeg oppdatere og fortelle fra oppholdet, men nå først skal du få noen smakebiter og førsteinntrykk!

New York er stoort!! Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å ha kink i nakken når jeg reiser hjem, for maken til mange høye bygninger! Her en liten smakebit fra gata der hotellet ligger..

Et bilde til fra gata...

og ikke minst en av skyskraperne...

Så kom vi til FN-bygningen, og her står jeg foran, klar til å entre den!

Dette var bare noen få glimt. Jeg skal som sagt være her en måned, og det skal komme flere oppdateringer og mer faglig input!