Jeg er på vei bort til livsvernprisen 2009. Den deles ut av Menneskeverd, og skal i år gå til Marianne Mjaaland. Og jeg skal få holde en hilsen til ho. I fjor, i året som markerte 30 år med loven om svangerskapsavbrudd, satte Marianne Mjaaland abort på dagsorden igjen. For første gang på flere tiår kunne abort diskuteres, snakkes om rundt lunsjbordene, og det ble gjort på en faglig måte.Boka; 13. uke satte abort på dagsorden, og brevvekslingen mellom Marianne Mjaaland og Willy Pedersen i Morgenbladet satte i gang en debatt i aviser, på tv i radio og på internett. Gjennom disse debattene og Mariannes åpenhet ble det tabuet som abort representerer brutt. Et fenomen som inntraff 15.165 ganger i 2007 kan det ikke ties om. Årlig bruker staten millioner av kroner på å forebygge uønskede svangerskap og abort. Siden abortloven trådte i krat har tilgangen på prevensjon økt, kunnskapen rundt seksualitet er økt, mulighetene til å unngå aborter har aldri vært bedre, men likevel stiger aborttallene.
Som KrFer har det vært flott å kunne ta disse debattene – debatter på et helt annet plan. Der en tidligere har blitt møtt med piggene ute har flere tatt utgangspunkt i kjernen i debatten – at hver eneste abort er en for mye. Mitt håp er at 2009 skal bli året der politikerne også tør å ta ansvar slik at vi faktisk kan gjøre det mulig å velge å bære frem barna. For vi må sørge for økonomisk støtte, veiledning, rådgiving og informasjon. Vi har et ansvar for de vanskeligstilte gravide.
Jeg utfordrer alle politikere til å ha fokuset på dette - at vi sammen kan redusere aborttallene!
Innlegg
