torsdag 2. april 2009

Offer for grådigheten.

IMF og Verdensbanken skal få $ 1.000 milliarder av G20-landene som er samlet denne uka. Alle smiler og er glade, for nå skal verden reddes. For $ 150 milliarder i året ville vi i følge FN oppfylt tusenårsmålene og bl.a halvert fattigdommen i verden. Men pengene finnes ikke.

De rike landene klarer ikke holde løftene om å gi 70 ører av hver 100 lapp vi tjener, og vi slipper ikke inn varene til de fattigste landen på våre markeder. Og vi har ikke penger til å slette urettferdig diktatorgjeld som gjør at for hver krone vi gir i bistand må de fattige betale fem tilbake i renter og avdrag.

Finanskrisen har utløst et skred av såkalte krisepakker. Men de 30.000 barna som dør hver eneste dag av enkle sykdommer og sult får ikke en. Den milliarden mennesker som lever for under en dollar om dagen får ingen. Vi opplever den største krisen på kanskje 80 år. Likevel er det noen som hadde trengt, og fortjent en krisepakke mer enn oss.