søndag 24. mai 2009

Hva om Susan Boyle ikke kunne synge?

Jeg fikk dette spørsmålet for en tid tilbake av pastoren min, Erik Andreassen. Og jeg har tenkt utrolig mye på det. På hvordan vi oppfører oss mot mennesker rundt oss, og hvordan vi ser på hverandre. For Susan Boyle (bilde fra scanpix/ap) har ikke utseende med seg, men tok verden med storm - og nå er hun gått videre til finalen i Britain`s Got Talent. Youtube-klippene er sikkert sett av 100 millioner nå. Jeg ber deg om å bruke litt tid, og se dette klippet av henne.

Se hvordan publikum himler med øynene. Tenker sine tanker. Ler litt når hun får hjernteppe. Og blir tatt helt på senga når hun begynner å synge... Sannsynligvis hadde nok vi også hatt den samme reaksjonen. Det er liksom bare slik det er! Men dommerne må beklage: "Jeg beklager at vi ikke gav deg i nærheten av den respekten du fortjente da du først kom inn. Vi trodde for å være ærlig at det skulle bli et humoristisk innslag.”

Erik viste til skribenten Dennis Palumbo som satt ord på det:
Hva om hun kom ut på den scenen og sang dårlig? Falskt? Eller helt middels? Hadde hun da fortsatt hatt et vakkert indre? Det virker som at poenget med hele denne historien er at fordi hun har er talent så var det feil å dømme henne ut i fra hennes utseende og oppførsel. Betyr det at det hadde vært greit å dømme henne dersom hun ikke hadde hatt talent? Dommerne virker stolte over å beklage at de tok feil. Men hva som de hadde hatt rett? Om hun hadde sunget dårlig, så hadde Simon Cowell fortsatt himla med øynene. Publikum hadde buet og ledd og plystret. Og klippet hadde vært på Youtube, men til spott og latterliggjøring.

Dennis Palumbo skriver videre:
"Så la oss ikke være så raske med å gratulere oss selv for å trykke henne til våre bryst. Vi skulle ha gjort det uansett, på samme måte som vi skulle gjort det med alle som faller på utsiden av standardene for ungdommelighet og skjønnet som blir kunngjort av moteblader, sladrenettsteder og TV-show. Vi skulle ha gjort det uansett, før Susan Boyle sang en eneste note.”

Vi laget en KrFU-plakat nå i vår som skulle få frem litt av dette. At det ikke er penger, kjøpekraft eller utseende som avgjør din verdi. Men at alle er verdifulle. Og at noen som ser deg for den du er, og aksepterer og liker deg for det - ja, det er ubetalelig! De store utfordringene i samfunnet vårt er ikke dårlige veier, for dyr bensin eller for få timer i skolen for de minste elevene. Det er tvert imot at alt måles i penger, og at moteblader, fotballstjerner eller kjendiser er dem vi måler oss mot.

Husk at den vanligste dødsårsaken blant unge gutter er selvmord, og ikke trafikkulykker.
15-20 % av dagens ungdom får en psykisk sykdom. Jeg tror samfunnet kan gjøre noe med det. Vi kan skape et samfunn der det er rom for mangfold, og der samfunnet sier at alle er verdifulle. Det er mitt mål i politikken, og det er derfor jeg har valgt KrF. Samtidig er dette en utfordring som gjelder hver enkelt av oss; Alt kan ikke vedtas politisk, men hver enkelt av oss kan utgjøre en forskjell i hverdagen.