fredag 10. juli 2009

Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så bra?

- De med trygg jobb, en solid inntekt og bolig- eller forbrukslån har aldri hatt det bedre, og det er de fleste av oss. Vi har det svært bra her i landet, sier DNB sjef Rune Bjerke til E24.

Men hvorfor har vi det ikke bedre? Hvorfor har 1 av 10 slitt med selvmordstanker og vi har lange køer i psykiatrien? Hvorfor har vi bitre arvestrider og hvorfor er ikke norske jenter fornøyd med seg selv? Eller hvorfor klarer vi ikke å ta bedre vare på våre eldre - 1 av 5 er visstnok ensomme.

Hva er det gode liv? Til syvende og sist er det enkeltmennesket som avgjør hva som er det gode liv. Men hvis vi på den andre siden bare bruker økonomiske mål på hva som er en god utvikling for samfunnet, får både analysene, politikken og samfunnsdebatten en materialistisk slagside. Vi får mer av det vi måler. Og det er ikke sikkert at ny hytte, bil eller båt er det vi egentlig trenger.

Det er på denne bakgrunn at det i faglige og politiske miljøer flere steder i verden pågår et arbeid med å utvikle andre målestokker for samfunnsutviklingen enn bruttonasjonalproduktet (BNP). Både OECD og EU gjør det. Nå vil Stortinget det også! Alle partiene gikk enstemmig inn for et forslag fra KrF om å gi regjeringen i oppdrag å utvikle en indeks for livskvalitet som kan supplere den økonomiske målestokken BNP. Finansministeren kommer tilbake i budsjettet til høsten med en rapport om hvordan arbeidet med indeksen går.

En brutto nasjonal livskvalitet er selvsagt ikke noe eksakt mål for lykke i et samfunn. Men det kan bidra til å bringe bedre samsvar mellom den dagsorden vi har i politikken og det som er viktig rundt kjøkkenbordene. Det daglige brød er viktig. Arbeid er viktig. Velferd er viktig. Men livskvalitet er mer enn dette. Det handler om relasjoner, om å bli sett og regnet med, om natur og friluftsliv og om helse. Og politikken kan ikke løse alt. Du kan bety en forskjell i din omgangskrets.