Månelandingsbløffen

Dagens spørretime var en interessant opplevelse. Vi så en Statsminister blottet for visjoner, og sånn sett evne til å ta selvkritikk. I 2007 hadde Stoltenberg tale til Landsmøtet i Arbeiderpartiet. Halvveis i talen sin stoppet han opp og sa, "Resten av talen skal jeg bruke på vår tids viktigste utfordring, klimakampen". Han hadde en nyttårstale i 2007 som var helt fantastisk;

”Da president Kennedy sa at amerikanerne skulle lande på månen innen 10
år hadde de ikke vært ute i verdensrommet. De kom til månen innen
10år.

De satte seg mål. Og de nådde målene.

Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som
gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd
for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge
etter.

Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår
månelanding.”

Stoltenberg hadde visjoner, og han ville noe! Jeg elsker politikere som viser vei, tror på noe og som setter visjoner. Tenk det momentumet han lagde! Regjeringen kunne gjort hva som helst og vi hadde alle stått og ropt halleluja. Bensin til 20 kroner literen eller kun en flytur i året. Men så kom dette...

Jens Stoltenberg maste i vei i dagens spørretime om hvor viktig det var å bruke tid, og være hundre prosent sikker på teknologien. Men visjonene var borte. Han prøvde å fremstille seg selv som kennedy, men endte opp som Bush.

I mai 1961 tok John F. Kennedy et valg:

”Vi velger å dra til månen i dette tiåret,
ikke fordi det er lett, men
fordi det er vanskelig.
Fordi det målet vil hente fram og måle vår
handlekraft og våre beste evner”

Den gangen kostet det ca 1.000 mrd kroner i dagens pengeverdi, og på det meste jobba mer enn 350.000 menneske med prosjektet.

I juli 1969 beviste Neil Armstrong med sine første steg på månen at det umulige er mulig.

Med all respekt, Stoltenberg, men månelandingen din på Mongstad er heller stusselig. Og enda mer pinelig blir det når du ikke en gang klarer det som er mulig, og som har vært mulig i lang tid, men som du bare ikke er villig til å betale prisen for.