Vi har et sykehus i Arendal som vi kan være stolte av! Høy kompetanse, dyktige ansatte, gode resultater og et bygg for fremtiden. Det blir lagt merke til langt utover fylkesgrensene, og jeg mener, og har tro på, at sykehuset kommer til å bli videreutviklet. Den medisinsk faglig og teknologiske utviklingen er imponerende og utfordrende. Utviklingen går utrolig raskt. Vi ønsker jo også at ny kunnskap, ny teknologi og moderne diagnostikk og behandling skal tas i bruk på vårt sykehus. Derfor må vi forlate forestillingen om å bevare ting som de er, men i stedet bidra til at sykehuset i Arendal får tilgang på topp kompetanse og utstyr. Den dagen vi er pasienter eller pårørende vil vi stille opp med høye forventninger, og vi vil kreve å bli møtt med det beste tilgjengelige tilbudet og god service, - og vi vil også kreve at vår sikkerhet er ivaretatt i all diagnostikk og behandling.
Regjeringen har endelig innsett at Sørlandet sykehus har blitt underfinansiert, faktisk med ca 2 milliarder kroner de siste 10 årene. Nå får vi 200 mill ekstra i året, noe som vil være viktig for utviklingen. En utvikling jeg hilser velkommen, og som jeg samtidig etterlyser visjonene for! Debatten om barneavdelingen viser at det er skapt en fryktkultur som vi må kvitte oss med.
Selvsagt skal vi ha en føde- og barneavdeling i Arendal. Selvsagt skal vi ha et akuttsykehus, med den beredskapen det krever. Det har vi heldigvis fått bekreftet mange ganger, og det må ligge til grunn for den utviklingen som skjer. For vi vil være mer! Sykehuset vårt har blant annet en høyspesialisert hjerteseksjon med PCI-behandling (”hjerteblokking”). Denne enheten i Arendal er den eneste i sitt slag mellom Oslo og Stavanger, og PCI-senteret i Arendal betjener nesten 500.000 innbyggerne i Telemark, Vest- og Aust-Agder. Det er til Arendal de blir fløyet når det skjer noe. Slik vil det også være i fremtiden. Medisin blir mer og mer spesialisert, og vi vil derfor få flere spesialiserte tjenester. Arendal ligger godt plassert geografisk til å få flere spesialiserte funksjoner. Vi må derfor ha en visjon om at de faglige og teknologiske forutsetningene blir lagt til rette slik at sykehuset i Arendal kan få flere delregionale funksjoner i fremtiden.
Og det er her vi trenger visjonene og strategiene for fremtiden. Jeg tror mange er lei av kampen mellom sykehusene på Sørlandet. Det er som en helhet vi kan bli store og øve innflytelse nasjonalt. Hver for seg er sykehusene på Sørlandet små eller mellomstore. Som en organisasjon, Sørlandet sykehus, er vi en betydelig aktør i nasjonal sammenheng.
Skal vi klare å bygge dette sykehuset, og nå opp i den utviklingen som skjer, så må vi jobbe sammen. Da må vi alle bidra til å bygge ned intern mistenksomheten og mistillit. Det er nød nok til alle – både i dag og i årene som kommer. Diskusjonen om ”stedlige ledere ” er spørsmål som må håndteres internt i organisasjonen i forhold til strategiprosessen. For meg virker det som et blindspor å fokusere på dette. Dersom vi har en visjon om å stå sammen for å bli sterke, dersom vi ønsker å bygge en felles kultur til beste for både ansatte og pasienter, så er det min oppriktige mening at sykehusene bør ha felles ledelse for alle avdelinger, ikke bare innen Medisinsk klinikk. Det som imidlertid er viktig er at sykehuset har ledere som ivaretar virksomheten like godt begge steder, og bidrar til samarbeid, utvikling, innovasjon og inspirasjon begge steder. Eller alle tre steder, altså også Flekkefjord, der det er naturlig.
Kampen må ikke stå mellom sykehusene på Sørlandet. Kampen må stå for pasientsikkerheten på Sørlandet og for å sikre oss et best mulig sykehustilbud. Visjonene bør være store, men utfordringen blir å jobbe sammen, ikke mot hverandre. Da kommer vi nemlig ikke videre.
Innlegg
