De siste dagene har flere blitt provosert over at jeg har løftet abortdebatten igjen. Men motstanderne viser skuffende liten vilje til innsats på vegne av de vanskeligstilte gravide. Det må jo være et mål at alle har et reelt alternativ til abort! Aborttallene i Norge ligger på mellom 15-16.000 hvert år. Jeg mener det er mulig å redusere dette drastisk dersom vi setter inn tiltak som hjelper gravide til å kunne bære frem barnet.
Etter forslag fra KrF, vedtok Stortinget i vår å sette i gang forøk med å gi gratis p-piller til kvinner i aldersgruppen 19-24 år. Pprøveprosjektet var i Hamar og Tromsø hvor 3.500 kvinner i denne alderen fikk gratis hormonell prevensjon. Resultatet? En halvering av antall aborter! Vi kan gjøre mye for å hindre uønskede graviditeter.
I Stortinget har vi foreslått at det må komme en:
- Økning av engangsstønaden til mødre fra ca 35.000kr til 2G, ca 150.000kr
- Økte bevilgninger til rådgivningstjenesten med 5 millioner.
- Gratis prevensjon for alle ungdom mellom 16 - 24 år.
- Innføre obligatorisk rådgiving for alle som ønsker å ta abort.
Og det var i denne sammenhengen jeg også foreslo at det også må være et alternativ med adopsjon fremfor abort.
Vi vet at en stor andel av de som utfører abort opplever alvorlige ettervirkninger. Dessverre er det i dag liten veiledning og presentasjon av rettigheter. Det er ille fordi vi også vet at 1 av 4 unge gravide utfører provosert abort av økonomiske årsaker. Når engangsstøtten til kvinner som ikke har rett på fødselspenger er på 35.000 kr er det ikke så rart. For er du i god jobb kan du få fødselspenger på opp mot 470.000 kr! Det burde være en selvfølge at samfunnet sikrer vanskeligstilte gravide en trygg økonomi, og vårt forslag var å utvide støtten til 150.000 kr. Det burde vært et minimum.
Spørsmålet er om samfunnet gjør plass til flere barn, og om vi gir vanskeligstilte gravide det valget de fortjener. I dag mener jeg vi ikke gjør det.
Innlegg
