Med grunnlovsforslaget som i dag kommer til å få tilslutning fra Stortinget skjer tas tre viktige skritt som stor betydning for trosfrihet og verdiforankring i det norske samfunnet: Statsmakten over Den norske kirke brytes ved at regjeringen ikke lenger er kirkestyre. Den økonomiske likebehandlingen av trossamfunn blir grunnlovsfestet. Norge har ikke lenger en statsreligion, men verdigrunnlaget forblir den kristne og humanistiske arv.
Dermed markerer Stortinget en tilslutning til de lange linjer helt fra kristenrettens innføring i Norge. Dette verdigrunnlaget har hatt forskjellige uttrykk, men det ”forbliver” det samme også etter disse grunnlovsendringene. Det var en viktig del av det forliket som samtlige politiske partier ble enige om i 2008 og som nå kommer til avgjørelse.
Den norske kirke har som statskirke vært utsatt for politisk overstyring i spørsmål om utnevning av biskoper, i lærespørsmål og i spørsmålet om kirkens ordninger. Prinsipielt sett bryter dette med trosfriheten som vi ellers er forpliktet på som nasjon. Når enkelte regjeringer systematisk har brukt sin kirkemakt til å gå mot kirkens klare votum, for eksempel utnevning av biskoper, har de vært i sin fulle rett etter kirkeordningen. Men det har vært en uholdbar behandling av et trossamfunn.
Den norske kirke vil som folkekirke fortsatt være forankret i grunnloven og vil beholde sin finansielle grunnlag fra staten. Men for første gang skrives frikirkesamfunnenes rett til likebehandling inn i Grunnloven. Dette viderefører den linje som ligger i loven som støtte til trossamfunn. Men det er likevel en historisk dag for frikirke-Norge. Da Hans Nielsen Hauge begynte sin gjerning som forkynner støtte han kraftig sammen med kirkens statsmonopol som ble beskyttet gjennom konventikkelplakaten. Han måtte sone år i fengsel fordi han nektet å bøye seg for den statsbeskyttede kirkemakten. Sammen med ham led flere frikirkelige ledere under forfølgelse og fengsling fordi de utøvet tro utenfor statskirkens rammer. Gjennom generasjoner har frikirkesamfunn på ulike måter opplevd stigmatisering, diskriminering og mobbing. Nå skrives det inn i landets grunnlov at de skal ”understøttes på lige linje” som Den norske kirke. Dermed settes et verdig punktum for en del av norsk historie som er alt annet enn verdig.
Grunnloven av 1814 inneholdt også bestemmelsen som nektet jøder og jesuitter adgang til riket. Denne bestemmelsen er for lengst historie. Men også på dette punkt presiserer de nye grunnlovsbestemmelsene en viktig del av trosfriheten som er en så dyrekjøpt verdi i et åpent samfunn. Vi har vårt kristne verdigrunnlag i Norge. Det ”forbliver”. Men vi gir alle trossamfunn den frihet de tilkommer etter menneskerettighetene og vi understøtter dem ”på lige linje”.
KrFs representanter kommer samlet til å stemme for disse forslagene. De er helt i tråd med det vedtak vårt landsmøte gjorde i 2007 om endringer i forholdet mellom stat og kirke og den fortsatte verdiforankring i grunnloven. Vi var sentrale i forhandlingene som ledet fram til forliket om de nye grunnlovsbestemmelsene og er meget godt fornøyd med å ha fått gjennomslag på alle viktige punkter. Derfor gikk vi i vårt program som ble vedtatt våren 2009 for inneværende periode til valg på å gjennomføre stat/kirke-forliket. Vi ser på det som et svært viktig resultat som endelig gir Den norske kirke sin rettmessige frihet som trossamfunn, ankerkjenner likebehandlingen av frikirkesamfunn og fastslår at det kristne verdigrunnlaget består.
Innlegg
