Skal vi hindre en større økning i uføre må vi ha et inkluderende arbeidsliv, men vi må også ha en politikk for å inkludere dem som har falt midlertidig ut av arbeidslivet og som trenger hjelp for å komme tilbake. Veldig generelt kan man jo si at i karrierestigen i Nav starter man med sykepenger, går over på AAP og ender på uføretrygd. Vi vet at 82 % av nye uføre kommer fra arbeidsavklaringspenger. Da trenger man skikkelig fokus på disse menneskene som er på vei til å bli uføre.
Denne gruppen blir avklart av Nav og har nedsatt arbeidsevne som krever at de må få helsehjelp, arbeidstrening eller annen oppfølging. Fra januar 2006 til april 2012 har antall personer med nedsatt arbeidsevne økt fra 153 100 til 212 523 personer. Og mens det i januar 2006 var 61.700 mennesker på tiltak, legger regjeringen opp til 54.200 tiltaksplasser for denne gruppen i 2012. Andelen av disse som får et tiltak (utdanning, oppfølging, arbeidstrening) er altså falt fra 40 prosent i 2006 til 25 prosent i dag. Så selv om regjeringen og Nav sier at disse trenger hjelp og oppfølging så får de det ikke.
Vi må derfor sikre flere hjelp, men også bedre kvaliteten på tiltakene. Det er nemlig store forskjeller fra fylke til fylke. Telemark lykkes med å få 67% av deltakerne på "Arbeid med bistand" tilbake i arbeid i 2010, mens Sogn og Fjordane bare klarte 15%. Hadde alle fylker vært like gode som Telemark, så ville vi fått mange tusen flere mennesker tilbake i arbeid.
Så lenge økningen i mennesker med nedsatt arbeidsevne har vært så stor de siste fem årene og andelen som ikke går på tiltak er høyre, samt at kvaliteten ikke er bedre, gjør til sammen at antallet uføre dessverre vil øke også i tiden fremover.
Innlegg
