fredag 8. juni 2012

På grensen til et liv


For en måned siden kom det flere tragiske artikler i media om barn som ble abortert etter 22 uke og som pustet i lang tid etter de ble født. I dag har jeg lest en ny grusom historie fra Magasinet Plot. Barnet som ble abortert var mer enn 30 cm langt og veide 600 gram. Det pustet og kjempet for livet i tre timer før det måtte gi tapt, og døde.

Plot skriver: "Kvinnen som lå på sykehussenga den dagen hadde kommet 22 uker og seks dager inn i svangerskapet. Det tilsvarer nesten et halvt år. Jordmødrene som var på vakt hadde hørt ryktene dagen før: Det kom til å bli en lovlig sen abort. 22 uker og seks dager inn i et svangerskapbegynner hjernen til et foster å vokse. Øyenbrynene og håret blir mer synlig og det begynner så smått å bevege øynene. Proporsjonene begynner å bli som de skal være, skjelettets brusk omdannes til bein og immunforsvaret er snart i stand til å beskytte den lille kroppen mot infeksjoner.

22 uker og seks dager inn i et svangerskap kan livet til et for tidlig født foster reddes. 22 uker og seks dager inn i et svangerskap veier det rundt 500 gram. Det nærmer seg 30 centimeter. Det begynner å ligne et menneske."

Historien Plot skriver om er fra Universitetssykehuset i Stavanger og det hendte i vinter. Skildringene er sterke, og det er en artikkel det er verdt å lese, for den drøfter det etiske dilemmaet. Og den viser at det blir begått mange lovbrudd knyttet til aborter i Norge. Vi har en svært liberal abortlov med selvbestemmelse til uke 12, og mulighet for abort egentlig helt frem til fødselen dersom som barnet ikke er vil kunne leve utenfor mors mage. Aborter etter uke 12 må gjennom nemndbehandling, og de aller fleste blir godkjent, også når barnet er levedyktig. Det var barnet på UiS også:

"Høst ble til vinter, og en dag lå det lille vesenet på bordet. Og det er det de snakker om på Universitetssykehuset i Stavanger fremdeles. At pusten gikk, og det var hjerteslag og øynene bevegde seg. Det lille fosteret veide over 600 gram og var mer enn 30 cm langt, en størrelse som nås etter 24 uker.

Het det ikke i abortloven vare kunne aborteres så sent hvis de ikke er i stand til å leve utenfor mors liv? Hadde ikke vesenet som lå på bordet og pustet nådd samme verdi som mora? Hadde ikke grafen nådd hundre nå som fosteret var født, pustet, hadde hjerteslag mens minutter ble til halvtimer, timer? Skulle de hjelpe det?"

Menneskeverdet er ukrenkelig. Det gjelder fra unnfangelse til naturlig død. Historien fra UiS er helt forferdelig, og jeg håper den kan få flere til å tenke. Få flere til å gå inn i saken og lese fakta, undersøke hvordan loven vår egentlig er. Gå ut av skyttergraven og se på realitetene. I det minste må debatten om senaborter komme. Vi skal jo liksom være et velutviklet og moderne samfunn. Likevel aksepterer vi slike grusomme fakta som aborter i 6.måned, der barnet levde opp mot fire timer. Noe må gjøres. Loven kan ikke forbli slik den er i dag.