Allerede i Statoils Masterplan, som ble oversendt til departementet i februar 2009, mottok regjeringen alvorlige faglige motforestillinger både i forhold til regjeringens planlagte fremdrift og investeringsanslag for prosjektet. Masterplanen skisserte utsatt fremdriftsplan med 1-5 år, og at investeringskostnadene ville bli tre ganger høyere enn forutsatt da Gjennomføringsavtalen ble inngått høsten 2006. I juni 2009 mottok olje- og energiministeren en rapport fra Gassnova som fastslo at investeringene vil bli høyere enn forventet, at rensing ville måtte bli trinnvis og bare ville gå på en turbin ved oppstart av CO2-fangst, at fullskalaanlegget i praksis må planlegges og bygges uten erfaring fra testsenteret og at helserisiko ved prosjektet.
Dette kom ikke frem, men tvert i mot brukte de rødgrønne "månelandingen" på Mongstad hardt i valgkampen. De villedet altså Stortinget til å drive politikk på manglende grunnlag, men også velgerne ble holdt for narr. I statsbudsjettet for 2010 ble det heller ikke redegjort for noen av disse faglige motforestillingene eller usikkerhetsmomentene ved prosjektgjennomføringen.
Et viktig miljøprosjekt ble skrinlagt, som jeg fikk ut frustrasjon ved å skrive om her, men nå viser det seg også at regjeringen har visst om prosjektet lenge. Jeg liker ikke å lage "teknikk" ut av politikk, men det får være grenser. Regjeringens oppgave er å informere Stortinget (som lager lovene og vedtar politikken) og Stortingets oppgave er å kontrollere at regjeringen gjør jobben sin. Det har de ikke gjort i denne saken.