Lureri i narkotikapolitikken

Jeg har nok ofte hatt en tendens til å bruke sterke ord og sette ting på spissen når det har kommet forslag i ruspolitikken som jeg ikke har sans for. Tematikken engasjerer meg veldig, og da har nok også retorikken min blitt deretter. Ettersom Stoltenberg-utvalget i dag legger frem sine forslag, og det vil bli fokus på utdeling av heroin, så tenkte jeg å begrunne saklig hva jeg mener er feil med det.

Min kritikk punktvis:

• Dagens ruspolitikk fungerer ikke. Fordi behandlingsplasser ikke tas i bruk og fordi for få får den oppfølgingen de trenger etter avrusning.
• Jeg er ideologisk og prinsippielt i mot utdeling av heroin fordi jeg mener målet må være rusfrihet og ei hjelpende hand ut av rusmisbruket.
• Å kalle heroinutdeling for behandling er lureri. Det er statlig ned-doping og "lindring", ikke en vei ut av narkohelvetet.
• LAR skulle være for en begrenset gruppe, nå er det snart for alle og intensjonen følges ikke opp. Jeg frykter det samme vil skje med heroin.
• De tyngste brukerne som er gruppen som skal få heroin vil ikke klare å møte opp regelmessig og til kontroll for å få sin dose heroin daglig.
• Hvilket signal er det vi sender ut til ungdom når heroin ufarliggjøres gjennom å bruke det som behandling?
• Å dele ut heroin er dyrt. Pengene kunne vært brukt bedre.

Ifølge SIRUS (2007) er det mellom 8 600 og 12 600 sprøyteavhengige i Norge. Heroin er det vanligste stoffet å injisere. Sammenliknet med andre europeiske land ligger Norge høyt på statistikken over overdosedødsfall i befolkningen. I 2008 var det 263 narkotikadødsfall
i Norge. 131 av disse dødsfallene hadde heroinforgiftning som underliggende årsak. For 31 av dødsfallene var metadon den underliggende dødsårsaken. Metadon var medvirkende dødsårsak i fire andre dødsfall.

Ved utgangen av 2009 ventet nesten 4 400 pasienter på rusbehandling. Ventetiden har steget de siste to årene, og samtidig har vi opplevd at frivillige og private institusjoner har måttet legge ned eller har ledig kapasitet. Dette viser at vi ikke bruker nok ressurser på å hjelpe rusmisbrukere gjennom de virkemidlene vi har i dag.

Legemiddelassistert rehabilitering av heroinavhengige (LAR) omfatter i dag over 5 000 klienter. Antallet klienter er voksende og Helsedirektoratet anslår at tallet kan stige til 7 000. Det betyr at snart er "alle" på LAR, og jeg frykter at LAR tar plassen for medikamentfrie behandlingsmetoder. Formålet med LAR må være rehabilitering og rusfrihet. I regjeringens
nye forskrift om LAR som trådte i kraft 1. januar 2010 er ikke lenger behandling og rusfrihet nevnt blant formålene med ordningen, som nå kun legger målsetningen ved ”økt livskvalitet” og ”bedring av vedkommendes optimale mestrings- og funksjonsnivå” samt reduksjon av
skader og overdosetall. LAR er et virkemiddel for å gjøre brukeren bedre i stand til å motta behandling, og det må sikres skikkelig rehabilitering og oppfølging. Det skjer ikke i dag, tvert i mot blir det mer medisin og mindre omsorg. Og stadig flere mennesker blir del av ordningen. Det sier meg at vi gjør en stor feil i dag, og jeg frykter utviklingen.

Hvis vi da i tillegg skal dele ut heroin til de "tyngste brukerne" frykter jeg samme utvikling her. Og hvem er de tyngste? Skal vi flytte mennesker over fra LAR til heroin? De aller tyngste er jeg sikker på at ikke vil klare et regelmessig oppmøte og ordning der de får heroinen sin til fastsatt tid og sted. Jeg er derfor også temmelig sikker på at resultatet av heroinutdeling vil være det samme som LAR, dessverre. Jeg ønsker heller en reform på LAR, som retter fokuset mot rehabilitering og rusfrihet. I stedet for å bruke mye ressurser på heroin (blir anslått til å koste ca 30 mill pr 100 personer) må vi bruke ressurser på bedre behandlingstilbud, en mye bedre rehabilitering og ikke minst også på forebygging.

Ps! På mandag legger KrF frem vår plan over tiltak for de mest hjelpetrengende rusavhengige!