To av hovedmålene med pensjonsreformen var at pensjonssystemet skulle tenke i et generasjonsperspektiv slik at det kan være økonomisk bærekraftig og at det skulle stimulere til økt arbeidsinnsats. Dagens sak er nok en oppfølging av forliket, og det har heldigvis lyktes å skaffe bred enighet både om prinsippene og de enkelte lovvedtakene som er fattet.
Pensjon er ingen enkel sak. Men for dere som er meget interessert, sånne som Erlend Kjernsrød, så gjelder saken AFP for arbeidstakerne i offentlig sektor og personer som har oppsatte rettigheter i de offentlige pensjonsordningene. Det gjelder altså tjenestepensjonene til et stort antall arbeidstakere. Dette er en ordning som både arbeidstakerne og arbeidsgiverne betaler inn premie til. Rene rimelighets- og rettferdighetsbetraktinger tilsier at arbeidstakerne skal ha noe tilbake fra pensjonsordningen når de blir pensjonister. Regjeringens forslag innebærte at disse rettighetene for mange ville bli samordnet helt bort. De forbedringer som vi har gjort i Stortinget i forhold til innføring av overgangsregler når det gjelder samordningen av offentlig tjenestepensjon med det private AFP-tillegget, er ikke en ideell løsning, men vil etter vårt syn gi rimelig tid til tilpasning, og hindre de dramatiske utslagene ved samordningen.
Jeg håper jo dette er en trend vi kan se mer av. Mer makt til Stortinget, og mindre saker som kommer ferdig vedtatt fra regjeringen uten mulighet til påvirkning. Jeg håper det - men må innrømme at troen på det ikke er så stor...