På forbundets nettsider kan en finne standardbrev til rektor om hvor ille markeringen er for deg og dine barn. Du får også råd om å skrive at du er ”bekymret for hvordan dette kan oppleves av foreldre med en annen religion enn den kristne”. Du kan også finne en liste over godkjente julesanger. ”Musevisa”, ”Rudolf er rød på nesen”, ”Spikke, sage, lime, banke” og ”Snømannen Kalle” er lov. ”Deilig er jorden”, ”En stjerne skinner i natt”, ”Glade jul” og ”O helga natt” er ikke lov.
Til tross for at både regjering og storting gang på gang har slått fast at det er lov, skal det også i år skapes en tvil om det virkelig er lov til å synge tradisjonelle julesanger, om du kan bruke ordet juleball, om en kan sette opp et julespill eller om det kan arrangeres julegudstjenester.
Det er flott at alle elever i utgangspunktet kan være med på julegudstjeneste – uansett hvilket livssyn man har. Det handler om at kjennskap til julens budskap gjør at høytiden får mer dybde og innhold. Jeg undres over at Humanistisk Ungdom deler ut sovemasker og ørepropper, og oppfordrer elevene til å sove i timen. Dette handler om vår norske identitet og tradisjon.
”Kristendommen har preget to årtusener; den har skapt vår verdensdel, den har formet vår kultur. Å fortie at kristendommen er vårt grunnlag og vårt mest sentrale kultureie, det ville være tendensiøst. Det ville være grov historieforfalskning”. Disse ordene tilhører ikke meg eller andre i KrF, men anarkisten Jens Bjørneboe. Som steinerskolelærer erfarte han at kjennskap til kristendommen er en nøkkel til innsikt.
”Hvis man tar bibelhistorien fra et menneske, så tar en halve hans barndom fra ham”, konkluderte Bjørneboe. Han så dermed det samme som læreplanen for grunnskolen i dag påpeker, nemlig at kristendommen er en dyp strøm i vår historie som fortsatt preger tankesett, normer, språk og kunst – og binder oss sammen gjennom ukerytme og høytider. I dag er det bare Human-Etisk Forbund som ønsker å fortie dette. Men de slår til gjengjeld på stortromma.
Vi må ta på alvor den viktige rollen kristen tenking har i vår kulturarv. Det handler ikke om at kristendommen har monopol på gode og byggende verdier. For slik er det ikke. Men som Bjørneboe påpekte har kristen tradisjon spilt en helt spesiell rolle gjennom norsk historie. Det er historieløst å ville fjerne det kristne verdigrunnlaget i skolen. KrF er opptatt av at kjennskapen til det kristne kulturgrunnlaget ikke må gå tapt. Derfor er det rimelig at det gjennomføres skolegudstjenester også i år, med en respektfull behandling av de få som ønsker fritak. Elevene skal få kunnskap om hva som gjennom 1000 år har bidratt til å forme vårt samfunn.
Innlegg
