Hvilke barn vil vi ha?

På søndag viste TV2 en reportasje med en ekspert og et sannhetsvitne. Flere kvinner mener at tidlig ultralyd bør tilbys av det offentlige. Det blir mer og mer vanlig at ultralyd i uke 10-13 foretas på private klinikker. Jeg innser at det er rart at gravide kvinner i dag må betale penger på en privat klinikk for å få en tidlig ultralyd. Jeg er også klar over at de som venter barn ønsker all informasjon og kunnskap om dette barnet. Samtidig må vi stille spørsmålet om hva hensikten med at det offentlige skal tilby en slik undersøkelse er, og løfte de etiske hensynene og dilemmaene knyttet til intensjonene bak.

Jeg mener at kvaliteten på et samfunn kan vurderes ut ifra hvordan samfunnet tar seg av de mest utsatte. Dersom ultralydundersøkelse tidlig i svangerskapet har som hensikt å redde liv og minske skade er det i pakt med en slik tankegang. Dersom målsettingen er å senke terskelen for provosert abort og dermed gjøre det lettere å fjerne funksjonshemmede, men fullt levedyktige fostre, innebærer det et nytt skritt inn i sorteringssamfunnet.

KrF vil ha et samfunn med plass til alle, uavhengig av funksjonsevne. Et slikt samfunn må gjøre sitt beste for å legge til rette for at barn med Downs syndrom og deres familier kan leve gode og aktive liv, og delta i arbeids- og samfunnsliv på lik linje med alle andre. Jeg er glad for at KrF kjemper for et samfunn hvor mangfold og menneskeverd settes høyt.

Ultralyd i uke 11-13 mangler totalt fosterets perspektiv. Fosteret nevnes ikke som en pasient med egenverdi - det er kun et diagnostisk objekt som kan sorteres bort. Det kan virke enkelt å innføre, men konsekvensene blir fatale. I Danmark ble det kun født 21 barn med Downs syndrom 2008 etter innføring av tidlig ultralyd. Det er det laveste tallet noen sinne. Det er ikke egenskapene som gir oss verdi, for alle har den samme unike verdien! Da må vi ha et samfunn som legger til rette for ulikheter og at ikke alle er supermodeller eller filmstjerner.