I dag går fristen for å nominere kandidater til Fredsprisen ut. Sammen med stortingsrepresentantene Dagrun Eriksen, Jan Tore Sanner, Hans Olav Syversen, Gunnar Gundersen Olemic Tommesen og Ingjerd Schou har jeg nominert kubaneren Oswaldo Payá Sardiñas, født i Havana 29/2 1952, til Alfred Nobels fredspris 2011.
Cuba er i dag det eneste landet i Latin-Amerika som undertrykker praktisk talt alle former for politisk uenighet. Protester blir møtt med massiv undertrykkelse. Mange frykter at det kan ende i et blodig opprør. Nobelprisen til landets fremste demokratiforkjemper og tilhenger av ikke-vold, vil være et viktig bidrag til en fredelig overgang til demokrati på Cuba.
Oswaldo Payá Sardiñas (best kjent som Oswaldo Payá) har gjennom mange år vært Cubas fremste dissident. Han er en ydmyk leder som med stor personlig integritet har lykkes med å samle ulike grupper opposisjonelle, og som har gjort dissidentenes kamp for menneskerettigheter kjent i den kubanske befolkningen. Han bygger videre på arven fra King og Gandhi i troen på ikke-vold og fredelig motstand mot undertrykkelse. Payá bygger sitt arbeid på overbevisningen om at ethvert menneske har ukrenkelige rettigheter. Han legger avgjørende vekt på ytringsfriheten, som han mener er grunnlaget for løsninger på alle andre problemer. Kun når folket selv kan gi uttrykk for hva de er opptatte av, kan befolkningen selv finne en vei ut av Cubas utfordringer.
Oswaldo Payá har konsekvent arbeidet fredelig for endringer innenfor rammene av kubansk lov. I 1992 og 1997 forsøkte han å stille til valg til Nasjonalforsamlingen, men ble nektet registrering som kandidat. Payá fikk i 2002 Sakharovprisen for sitt arbeid for menneskerettigheter på Cuba. Denne anerkjennelsen var sannsynligvis årsaken til at han ikke ble arrestert under den såkalte Svarte Våren 2003, da 75 andre ledende dissidenter ble idømt lange fengselsstraffer.
Antallet arrestasjoner av opposisjonelle ble doblet i 2010 sammenlignet med 2009, til et totalt antall på 2074. Det er tydelig at regimet frykter et opprør og derfor slår hardt ned på alt som kan tolkes som motstand. Payá og andre dissidenter på Cuba frykter at landet igjen kan være på vei mot en blodig revolusjon.
Payás mål er tvert imot å etablere ”en ny nasjon for alle kubanere, uten unntak, der en beholder det som er godt og humant av det som vi kubanere har bygget gjennom alle disse årene og av det vi har arvet fra Cubas historie. Men nå er tiden for forandring, og forandring betyr frihet, rettigheter, forsoning og demokrati”.
Oswaldo Payá er en representant for alle kubanere som ønsker en fredelig overgang til demokrati basert på forsoning og dialog. Hans sterke stilling i opposisjonen på Cuba er uttrykt i brevet norske stortingsrepresentanter mottok fra 19 av de nylig løslatte politiske fangene, der de oppfordrer til å nominere Payá, som de hevder står i en mer intens kamp for rettigheter, frihet og forsoning enn noensinne.
Nobels Fredspris til Cubas viktigste demokratiforkjemper vil gi et sterkt bidrag til fred og demokrati til et folk som altfor lenge har blitt nektet sine menneskerettigheter, og gi inspirasjon til alle som med fredelige midler kjemper mot undertrykkelse.
Innlegg
