Gerhard Helskog spør i sin bok ”innvandrernes supermakt” hva vi kan lære av USAs suksess. Hva er det med ”the american way” som gjør at de fleste migranter først og fremst drømmer om en ny fremtid nettopp i USA?
I Norge er vi opptatt på å løse problemer. Vi diskuterer likestilling i dag og med en gang så er det snakk om hva politikerne skal vedta slik at vi skal bli mer likestilte. Hvordan kan vi fikse statistikken. I oljenasjonen Norge bruker vi ca 50 % av BNP på offentlige utgifter. Vi er en nasjon av stønader.
Helskog har mange treffende poenger i sin bok, men det koker ned til at i USA har de en urokkelig tro på at alle kan lykkes dersom de jobber hardt og alle fortjener en mulighet til å lykkes. Jeg tror det handler om menneskesyn, tror vi at mennesker har det bedre om de er selvhjulpne eller når de er passive motakere av støtte?