Så blir altså monstermastene i Hardanger bygget. Det er ikke tvil om at det er lurt av regjeringen å legge frem beslutningen i dag, på en kald marsdag, i stedet for en varm sommerdag når strømregningen ikke ligger
og forfaller. Belastningen blir mindre da. Men vedtaket viser etter min mening at vi i altfor stor grad tenker kortsiktig. Høyspentledningene vil stå der i kanskje 100 år og vi må leve med konsekvensene av dagens beslutning.
Jeg ønsker en politisk retning som klarer å se verdien av å ta vare på naturen vår, enten det er i Hardanger eller det er i Lofoten. En politikk som veier kortsiktig profitt opp mot skader i naturen, tapte innteketer for turisme, fiske eller lignende. Det er en krevende balanse, for særlig når strømprisen er høy fristes vi politikere av å komme med kjappe løsninger.
En sjøkabel vil skåne viktige naturperler, men vil være ca 3 mrd dyrere og bli ferdig først i 2018 fryktes det. Jeg mener det er verdt den prisen. Som den gangen Bergensbanen ble bygd. Eller vi bygde operaen. Beslutninger som kortsiktig gir store kostnader, men får store ringvirkninger i lang tid.
Det minner meg om da Russland som fryktet at amerikanerne ville ta Alaska med makt, og solgte det derfor til USA for 7 millioner dollar. Eller da indianerstammen som bodde på Manhattan solgte den til nederlenderne som igjen solgte denne videre i bytte mot kolonien Surinam. Ingen av disse beslutningene blir vel betegnet som spesielt vellykkede i dag. Langsiktig tenkning er ingen dum ting. I alle fall ikke når man kan se resultatene så enkelt som man kan i saken om mastene i Hardanger.
Innlegg
