Tidligere sjefsredaktør Finn Holmer-Hoven stiller det retoriske spørsmålet "Agder - himmel eller helvete" i Fædrelandsvennen for en stund siden. Jeg kan berolige Holmer-Hoven om at Agder ikke er noen av delene, men vi har en smak av begge deler. For det skjer utrolig mye bra på Sørlandet, som vi stolt løfter frem. Samtidig er det en bakside av medaljen som vi sammen tar tak i.
For Sørlandet har den høyeste veksten av kompetansekrevende yrker – foran Vestlandet og Sør-Trøndelag på henholdsvis andre og tredjeplass (NIBR, 2010). Sørlandet har den tredje største brutto veksten i verdiskapning i landet på 59,6 % fra 2000-2007 (SSB). Landsdelen har en økning i produksjon i samme periode på 78 % (SSB), som gir annenplass. NODEs Kjell O. Johannesen sier i det nyeste Konjunkturbarometeret at klyngen ser for seg å vokse med rundt 50 bedrifter mot 2020. ”Bygg kunnskap, bygg kunnskap, bygg kunnskap”, er oppdraget fra bedriftene, sier Johannesen. Kunnskap og kompetanse har også gjort prosessindustrien på Sørlandet til ”10 globale enere”. Solnedgangsindustrien, som den ble kalt for noen år tilbake, satser videre på FoU, innovasjon og utvikling. Når kineserne kjøper opp Elkem Solar, så kjøper de opp en av Norges mest kompetansekrevende miljøer. Og Elkem Solar blir så lenge kompetansen er der. 07-gruppen i Oslo kjøper nå Infos AS som rommer den tidligere kommunikasjonskompetansen i Recommended og Dale+Bang. Sørlandet er varmt også om vinteren. Men noen faller altså utenfor.
Landsdelens levekårsproblemer henger sannsynlig sammen med veksten og nye kompetansekrav i Sørlandske virksomheter (parallellen finner du i Oslo-nære Østfold som også har et høyt antall uføre). Når industrien går fra å kunne gjøre seg bred nytte av ufaglært arbeidskraft til å kreve økt kompetanse, så havner noen utenfor. En studie fra Frischsenteret, opprettet av UiO, viser at oppsigelse står bak 30 % av de uføre. Selv om du virket frisk fra før, så øker sjansen dramatisk for at du pådrar deg psykiske lidelser og bruk av alkohol eller medikamenter. Nå ser vi, i følge Helge Røed, at den økte veksten i antall arbeidsplasser på Sørlandet senker andelen uføre. Et variert arbeidsliv er viktig. Levekårene på Agder har altså ikke så mye med at man er sørlending å gjøre.
Sørlandet er en region som ved at Staten investerer, vil sikre at pengene kommer tilbake i form av at flere kommer med. Rådgivertjenesten i Aust-Agder vil kunne gjøre mer. Der senket man frafallsprosenten i videregående med 22 % på et par år. NAV vil kunne gjøre mer, og det samme vil Durapart, som får europeiske utmerkelser for å få folk tilbake i arbeid fra uvirksom tilstand. Økte bevilgninger til utdanning, samferdsel, kvalifiseringsprogram og arbeidsmarkedstiltak vil sikre den fremtidige kompetansen landsdelen krever, og knytte arbeidsmarkedene tettere sammen. Folk vil kunne bo der de ønsker, og jobbe der de vil. Dugnaden må gå fra stat, fylke og kommuner. Derfor bør vi også få en statlig ”Agderpakke”. Det er sammen grunnlaget legges.
”Ikke tiltrekkende”. Overskriften er hentet fra Fædrelandsvennen onsdag 26/1. Lederkommentaren tar for seg dårlige søkertall til topplederstillinger i landsdelen. For de som virkelig kan velge, så synes Sørlandet å velges bort. De som sitter på den grønne gren og kan velge, er ofte også dem som skaper nye arbeidsplasser. Vi trenger flinke folk til landsdelen og de må få vite om våre virksomheter, de spennende folkene bak, og mulighetene for det gode livet på Sørlandet. Det tiltrekker. Og selv om det er levekårsutfordringer i landsdelen, og vi gjør vårt beste for å bedre dem, så ønsker selv ikke de uheldige at det skal definere hele landsdelen. Det bærer ytterligere stein til byrden.
Derfor er omdømmeprosjektet og arbeidet Sørlandsliv.no gjør så viktig. Og Finn Holmer-Hoven kan stole på at vi ser sammenhengen. Man skal ta på alvor en finger som ikke fungerer optimalt, men det er ingen grunn til å sykemelde hele kroppen. Sørlandets torden av krav, sammen med beviselig fremgang, understreker at hadde fingeren vært i orden ville vi klart enda mer!
Innlegg
