Så har det forenklet sagt samtidig vært et skille mellom at KrF (og ikke-sosialistiske partier) har fokusert på handel, gjeldslette og innen bistand innrettet den mot de fattigste og på frivillige organisasjoner, mens SV og regjeringen har vridd bistanden mot Sør-Amerika og større tro på FN/stat-til-stat-bistand.
Men i dag er nok en sak om at Høyre vil kutte bistand til mange land, og gjennom det vil kutte støtte til frivillige organisasjoner. Der er jeg grunnleggende uenig. Enig i at effektivitet og resultater er viktig, men uenig i at det betyr at vi må droppe land som ikke får mye bistand gjennom norske organisasjoner. Fordi det er fullt mulig å være lite inne i mange land, samtidig som vi spisser mer bistand mot noen enkelte.
Vi må også sikre gode kontrollfunksjoner for all bistand. Det sikrer best mulig hjelp, og mest mulig legitimitet om bistand. Heller ikke bistanden gitt via FN er unntatt gjennomsyn og krav. Dersom FN-systemet ikke forvalter bistanden godt nok må vi se på andre løsninger.
Strømmestiftelsen, som er et eksempel, har f.eks 35% av inntektene sine fra staten, 65% fra private givere. Et kutt til denne organisasjonens arbeid fordi vi vil satse på færre land vil svekke grasrotinitiativene og det vil svekke en type bistand som faktisk er effektiv. Og vi må heller ikke glemme den viktige rollen sivilsamfunnet spiller som vaktbikkje og ”tenketanker” i den utviklingspolitiske debatten. Organisasjonene bidrar ikke bare med prosjekter i utviklingslandene, men også med å informere det norske folk og sørge for at staten driver godt utviklingsarbeid.
Derfor håper jeg at Høyres signaler er et retorisk poeng i en mer effektiv bistand, og ikke en faktisk villet politikk der vi kutter til frivillige organisasjoner. Da får de i alle fall ikke støtte fra KrF.
Innlegg
