Nå må vi trekke pusten og telle til ti

Oljenæringen har lenge varslet at tiden for store funn var over og produksjonen kom til å dale drastisk. Det siste året med flere store funn viser at dette ikke er tilfellet. Det viser også at behovet for de mest sårbare områdene som Lofoten og Vesterålen ikke er like sterke. Og at det var riktig å si nei til å åpne områdene, på tross av advarslene fra oljeindustrien. Derfor må vi tenke oss godt om før vi åpner alle nye områder.

Dere som leser bloggen min vet at jeg mener Norge har et stort ansvar for våre klimautslipp som våre salg av petroleumsprodukter har skapt. Våre enorme inntekter forplikter. Derfor mener jeg det er viktig at når nye funn skal diskuteres åpnet må vi stille krav til elektrifisering og miljøvennlig utvinning. Men vi må også tørre å stille spørsmål med utvinningstempoet.

Vi må rett og slett klare å tenke langsiktig i energipolitikken vår. Gradvis må vi få til en omstilling fra fossil energi til ny fornybar energi. Det er alle de kloke hodene i oljeindustrien som også vil være med å bidra til det. Da må ikke utvinningstempoet trekke alle de skarpe hjernene inn i oljetenking. I dag på NRK hørte vi at bransjen allerede i dag er sprengt, og mange sliter med å få nok folk. Det vil også gjøre kostnadene større, og vi tenker altfor kortsiktig. Utvinningstempoet er også så høyt at vi ikke tar ut full gevinst økonomisk heller. Det er nemlig ikke slik at vi alltid må utvinne oljen raskest mulig. Kåre Willoch har sagt mye interessant (fra 1996!) om dette;

"Erfaringer viser at når man først har gjort olje om til penger, er det vanskelig å bevare meget av midlene til kommende generasjoner. Det taler for at vi bør la mer av oljerikdommene ligge lenger der de er."

"Det er ikke noe moralsk grunnlag for å legge større vekt på våre egne behov enn på efterfølgernes."

Jeg mener det er mye klokt i dette. Stortinget må klare å sette rammer for produksjonen som tenker mer langsiktig enn vi har klart i dag.