På Sørlandet har det nå blitt en debatt om vi fokuserer for mye på vei i stedet for jernbane, og noen mener også det er for mye fokus på jernbane fremfor vei. Jeg vil si til begge fløyer; Dere sporer av! Og jeg skal begrunne hvorfor: Dersom Stortinget går inn for at vi skal bygge nye moderne jernbanetraser med høy hastighet vil dette være en investering som vil være ekstraordinær og kreve investeringer utenom NTPen og kanskje gjennom et eget investeringsselskap. Det betyr at det går to løp; Et om hvilke strekninger som skal prioriteres i NTPen (her må vi løfte inn nye E18, E39 og Rv9 med full tyngde) og et løp om hvilke strekninger som skal få høyhastighetsbane (her må vi også være med i debatten med like stor tyngde).
Dersom man ikke ser denne sammenhengen vil man bomme på begge løpene. Snakker man ned veiene til fordel for jernbane, taper vi kampen i NTPen. Snakker vi ned høyhastighetsbanen til fordel for nye veier vil man tape kampen om å få en moderne jernbane til Sørlandet.
Jeg tror nemlig at vi kan vinne begge kampene - dersom vi spiller kortene riktig. Vi har veldig gode argumenter for nye veier, og vi har den mest realistiske strekningen for ny høyhastighetsbane. En kystnær jernbane som bruker 2 timer og 15 minutt fra Oslo til Kristiansand, og med mange stopp underveis som vil knytte Sør-Norge sammen på en helt ny måte. Du kan nesten bo i Arendal og jobbe i Oslo! Eller man vil i alle fall bygge sammen bo- og arbeidsmarkedet på en helt ny måte. Denne strekningen vil i tillegg være til gagn for mer enn halvparten av Norges befolkning på grunn av undervegstrafikken. Det ser Stortinget, og det er flere og flere som er åpne for en slik satsning.
Vi har en spennende tid foran oss. Mitt mål er at vi alle drar i samme retning. Og at vi alle ser at vi må arbeide på to spor samtidig. Da vil vi vinne, og vi vil løfte regionen vår til nye høyder.