onsdag 25. august 2010

Krafttak for nødvendig gjenreising av KrF

I det siste har debatten om KrFs fremtid igjen blusset opp, denne gang etter at vårt strategiutvalg la frem sin innstilling knyttet til partiets lojalitetstilknytning. I den forbindelse kom det beskyldninger fra flere hold både om mine standpunkt i saken, men også hva det betyr for partiet. Jeg vil gjerne få avvise disse påstandene, eller bevisst feilinformasjon, som enkelte har bedrevet.

Når Ingebjørg Godskesen (Frp), min gode kollega på Aust-Agder-benken, beskylder meg for å lure velgere, bommer hun grovt. På Facebook-profilen skriver hun at det er «grusomt» at KrF forlater kristendommen, og at undertegnede har gått fra mitt standpunkt om motstand mot ekteskapsloven.

Jeg har aldri snudd i mitt standpunkt knyttet til ekteskapsloven. Tvert imot har jeg i denne avis, på bloggen min, Facebook, twitter, i intervjuer og alle steder jeg har kommentert det, understreket at jeg står på KrFs program. Forslaget om å endre lojalitetstilknytningen til KrF er langt ifra å forlate kristendommen. Forslaget går jo kun på å ta bort kravet om at politikerne (som privatpersoner) skal bekjenne seg til kristen tro.

I forslagene som ligger til behandling står det jo langt tydeligere enn i noe annet parti at politikken skal bygge på kristne verdier og Bibelen. Derfor er strategiutvalget sikre på at en ikke fjerner KrF fra det som er partiets identitet, når de foreslår at den kristne verdiforankringen bør ivaretas av formålsparagrafen og derigjennom sikre at partiet fremstår med en gjenkjennelig profil lokalt, regionalt og sentralt.

Også Agderpostens leder den 23. august kommer med en drøy påstand. Om kravet om bekjennelse skriver de: «Dette har vært en kampsak for Kjell Ingolf Ropstad mens han har ledet KrFU. Selv om det ikke har slått an i alle sørlandske miljøer.» Her er det to feil;

Den første er at å endre lojalitetstilknytningen til partiet, ikke har vært noen kampsak for meg. Det som har vært en kampsak er at KrFU som ungdomsparti hele tiden skal stille spørsmål, være ideologiske og prinsipielle og videreutvikle KrF.

Det er vår oppgave som ungdomsparti. Men jeg har faktisk aldri uttalt meg om fjerning av § 2 i vårt lovverk, selv om Agderposten har rett i at jeg har vært en pådriver for å ta debatten i egnede fora.

Den andre feilen er at det «ikke har slått an lokalt». Vi drøftet saken i fylkesstyret i Aust-Agder KrF før sommeren, og da var det et flertall som ønsket å stille kravet til at tillitsvalgte kunne stå inne for partiets kristne verdisyn, og ikke stille krav til den enkeltes tro. Et mindretall ønsket å bevare dagens lovverk.

Det viktige for KrF fremover er å fortsatt lytte til våre medlemmer og tillitsvalgte rundt om i landet. Jeg tror det går an å samle partiet, og ivareta vår særegenhet og identitet som et kristendemokratisk parti. Det blir en krevende oppgave for partiet, så jeg vil gjøre alt som står i min kraft for arbeide konstruktivt mot en løsning som kan være samlende, og som kan legge grunnlaget for å gjenreise KrF.