mandag 29. oktober 2012

Etter vår tidsregning

For et par år siden vant en ung muslim debattkonkurransen i Aftenposten ved å beskrive et samfunn med intolerant toleranse. Et samfunn som krever toleranse for det som er politisk korrekt, men som ikke tolererer de som har andre meninger. Det har blitt et mål om nøytralitet og en fremstilling av det som er korrekt, samtidig som andre meningsfeller stemples som intolerante.

I helgen kom nyheten om at vi skal slutte å lære at tidsregningen vår er med utgangspunkt i Kristi fødsel. Store Norske leksikon har tatt bort «etter Kristus», og heller innført sin egen måte å angi tid på. De lanserer et nytt begrep, «etter vår tidsregning». Formålet er at vi skal være nøytrale. Noe lignende skjedde i 2008. Da erstattet Cappelen Damm «e.Kr.» med «evt.» i RLE-læreboken «Vi i verden». Regjeringens linje med å ta avstand fra kulturarven vår i for eksempel skolen, resulterer i noe som virker tåpelig, men som like fullt er helt reelt.

Språkrådet sa også i en uttalelse at «Selv om denne benevnelsen [vår tidsregning] er noe i bruk, vil Språkrådet ikke anbefale den som erstatning for den tradisjonelle «før Kristus» (f.Kr.) og «etter Kristus» (e.Kr.). I allmennspråket fungerer tidsangivelsen «før og etter Kristus» som en teologisk nøytral tidfesting av et tidspunkt for 2008 år siden. Selv om vi har fått denne tidsregningen nettopp fordi vi i over tusen år har tilhørt den kristne kulturkretsen, tar vi i dagligtalen ikke et teologisk standpunkt ved å bruke denne tidsangivelsen.» Likevel fortsetter altså denne debatten.
Men jeg vil påstå at de ikke oppnår et verdinøytralt samfunn. Resultatet er verdiforvirring. Det er ikke slik at samfunnet vårt er preget med verdier fra islam, hinduisme eller buddhisme. Nei, kristendommen har preget vår kultur gjennom tusen år, og kristne verdier er og har vært viktige bærebjelker i utviklingen av vårt land. I forsøket med å ta avstand fra at vår tidsregning regnes ut fra Jesu fødsel, fjerne K-en i religionsfaget i skolen, eller finne nye kreative måter å gjøre samfunnet nøytralt på, gjør en vårt samfunn mer historieløst. Dessuten oppnår de nå at vi da får en «vår tidsregning», og en «deres tidsregning»! Er ikke det mer ekskluderende?

Nå er ikke tidsregningen den mest dramatiske konsekvensen av den politiske korrektheten som vi har opplevd nok av. Det er mer tullete! Verre er det når det i toleransens navn (særlig fra media) kommer angrep på de som står for standpunkter som ikke er godkjent av flertallet. Samtidig som det i toleransens navn er et forsvar for de som står for flertallets syn, og som rakker ned på mindretallet. De som setter toleranse så høyt, tolererer ikke at andre har et annet syn.
Resultatet er et snevrere samfunn, der et mindretall gjør hevd på hva som er det rette å mene. Ønsker vi et samfunn der det i noen utvalgte adresser i Oslo bestemmes hva som er riktig og hva som er diskriminerende? Vil vi at vårt land, og våre bygder skal endre mening, bare fordi det passer i storbyen?

Om et år er det valg, og vi kan endre kursen som har vært de siste syv årene. Vi kan få en forandring, vi kan få noen som har større drømmer enn å få bort begrep som før og etter Kristus.
I 2013 e.Kr. ønsker vi å kjempe de fattiges sak. Vi vil bekjempe fattigdom og urettferdighet, og være den generasjonen som setter verdens fattigdom fra å være en realitet, til å være noe man leser om i historiebøkene. Det er en virkelig drøm om endring i lærebøker og leksikon, det.

onsdag 24. oktober 2012

Takk, Steffen Kjærgaard!

Min gode kollega Øyvind Håbrekke skrev dette innlegget som satte ord på det samme jeg tenkte. Anbefaler å lese det!

Internasjonal sykkelsport er råtten. Det visste vi. Norske utøvere har over tid spilt en viktig rolle i internasjonal sykkelsport. Steffen Kjærgaard har lurt oss. Som utøver og ikke minst som tidligere sportssjef i sykkelforbundet. Men han har gjort noe mange andre ikke har gjort: Han har fortalt sannheten. Det er ikke ynkelig, slik noen sier. Det tjener han til ære. Det er bare en medisin som hjelper mot råten som har inntatt sporten: Sannheten.

Kjærgaard har levd på en løgn. Han har sviktet mennesker omkring seg, konkurrentene, sykkelsporten og norsk idrett. Han har tatt et av de tøffeste stegene i sitt liv når han står frem. Kanskje vil noen si at nettet begynte å snøre seg sammen om ham. Men det har det gjort rundt mange, Lance Armstrong med flere, uten at de har tatt det store steget Kjærgaard tok i går.

Han har ikke fortalt alt, sier mange. Det kan være. Men han har fortalt om seg selv. Og la det være sagt: Det er ikke bare meg som tror det er flere i norsk sykkelsport som ikke har fortalt alt de vet.

Det er dessverre grunn til å tro at dette ikke er den endelige utluftingen i norsk sykkelsport og dens nære historie. Det er en medisin som hjelper mot råttenskapen: Sannheten. Når folk står frem på denne måten, spares helsebudsjettet for mange fremtidige magesår og det som verre er. Man får det bedre både med seg selv og andre. Og det er et livsviktig bidrag til å redde sykkelsporten. Og ikke minst, til å løfte norsk idretts anseelse - som har fått et kraftig skudd for baugen.

Gratulerer, Steffen Kjærgaard! Du er ikke stolt av det du har gjort. Men du skal være stolt av det bidraget du nå har gitt for å bringe norsk idrett videre.

mandag 22. oktober 2012

Lytt til OSSE!

Gårsdagens nyheter om rapporten fra OSSE om jødehat i Norge må følges opp. Som OSSE konkluderer; "Utenriksministeren bør fremme en sivilisert diskusjon om Midtøsten-konflikten, og reagere overfor dem som i debatten demoniserer staten Israel".

Rapporten bygger nemlig på det vi allerede vet gjennom undersøkelser i Oslo-skolen og fra Holocaustsenteret. Derfor ligger det et representantforslag fra KrF til behandling i Stortinget med flere forslag til oppfølging:

• styrke undervisningen om Holocaust
• styrke lærerutdanningen om Holocaust
• markere den årlige Holocaust-dagen
• hatkriminalitet må registreres og slås sterkere ned på
• gi trygghet til de jødiske institusjonene i Norge.

KrF foreslo også å bevilge 10 mill til et slikt arbeid i revidert budsjett, men regjeringen sa nei. Forhåpentligvis er den sterke og alvorlige kritikken fra OSSE bety at regjeringen nå tenker annerledes.

Kritikken gikk særlig ut på:
- OSSE mener norsk politi må øke innsatsen mot hatkriminalitet, både gjennom overvåking, rapportering av hendelser og opplæring. OSSE tilbyr Norge hjelp hvis politiet ikke får det.
- OSSE mener Regjeringen må fremme en diskusjon i Norge som bidrar til et mindre «skjevt bilde av Midtøsten-konflikten» og ikke «demoniserer staten Israel».
- Økt støtte til organisasjoner som Islamsk Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, som er «viktige bidragsytere for å bekjempe diskriminering og fremme toleranse».
- «Regjeringen og Stortinget bør sikre at muslimske miljøer ikke møte noen hindringer for å skaffe halal kjøtt».
- Regjeringen bør vurdere å gi økt økonomisk støtte til sikkerhetstiltak rundt det jødiske miljøet, slik Sverige nylig har gjort.
-Samtidig tilbyr OSSE hjelp til både Holocaust-senteret og Kunnskapsdepartementet, for å gjøre dem flinkere til å bekjempe intoleranse.

tirsdag 2. oktober 2012

Vi trenger flere kabler!

I nyhetene på NRK i dag går Industri og Energi hardt ut mot den store utbyggingen av kraftkabler. Jeg mener det er en stor feil, og de snur problemene på hodet. Vi trenger store investeringer i sentralnettet, og vi må ha økt integrering i det europeiske kraftmarkedet gjennom bygging av flere utenlandskabler.

Norge har der dårligst utbygde strømnettet i Norden, og det er stort behov mer nett og kabler. Faktum er at strømkundene vil få mer stabile priser når det bygges flere kabler. Norge og Norden er også på vei inn i en situasjon med permanent kraftoverskudd. Innføring av et felles marked for grønne sertifikater i Norge og Sverige vil bidra til å øke produksjonen av fornybar energi i de to landene med til sammen 26 TWh. Flere analyser viser et forventet kraftoverskudd i Norge og Sverige på 30-40 TWh i 2020. Et slikt kraftoverskudd vil stille betydelig økte krav til tilgjengelig overføringskapasitet for strøm til kontinentet.

KrF mener en del av det forventede fremtidige kraftoverskuddet må tas i bruk til økt produksjon innen kraftkrevende industri og til energiomlegging i petroleumssektoren og transportsektoren. Dersom Norges målsetninger for reduksjon av klimagasser skal innfris må utslippene fra disse sektorene reduseres ved hjelp av elektrifisering av installasjoner på sokkelen og økt overgang til el- og hybridbiler.

Bygging av nye overføringslinjer til utlandet vil også utnytte vannkraftens reguleringsevne, bidra med ren fornybar energi til kontinentet når det er vindstille i Europa og sikre innenlands forsyningssikkerhet for strøm i tørrår. Når det gjelder finansiering og behov for debatt har Industri og Energi et poeng. KrF har gått inn for at det skal legges frem en nettutbyggingsplan en gang hver stortingsperiode hvor alle nettprosjekter er med, nettopp for å få en grundig debatt og politiske vedtak. Vi er også åpne for å se på finansieringen av kablene. Det kan være finansisering over statsbudsjettet eller private løsninger.

Men vi trenger et stort løft på nett og kabler. Nasjonalt og til kontinentet.