onsdag 13. juni 2012

Jødeforbud

Min gode kollega Jenny Klinge fra Senterpartiet argumenterer i dag sterkt for et forbud mot omskjæring av guttebarn. Med første øyekast er det et forslag som sikkert høres fornuftig ut for mange. Men faktum er at dette er et forslag som egentlig betyr at jøder og muslimer ikke kan bo i Norge. På mange måter vil det være å gjeninnføre jødeparagrafen i §2 i Grunnloven vår. Og det er en temmelig arrogant holdning til en 4000 år gammel tradisjon som i dag praktiseres i store deler av verden, også i kristne samfunn i Europa og USA.

Konsevensen av forslaget vil også være at omskjæringen med all sannsynlighet likevel vil bli gjennomført, men i enda mer usikre og utrygge omgivelser. Da er farene for komplikasjoner større. Det er heller ikke godt hold i argumentene om at det er helsefaglige grunner til å forby omskjæringen. Flertallet av menn i USA er omskåret, og det er mange som understreker at omskjæring er mer hygenisk. Jeg tror uansett det ville vært underlig om denne praksisen hadde vært akseptert i USA dersom det var helsefarlig.

Et forbud vil uansett være en alvorlig inngripen i religionsfriheten. Når det for et stort antall mennesker er en plikt i religionen å gjøre det, vil det være uforsvarlig å innføre et slikt forbud. Jeg anbefaler de rødgønne å skrinlegge dette forslaget, og heller avvente høringssvarene til notatet som nå er på høring. Det må være mye bedre at det offentlige sikrer at det gjennomføres på en trygg og god måte, og har et godt samarbeid med de religøse samfunnene som praktiserer omskjæring av guttebarn.

Litt mer fakta:
Hvert år omskjæres anslagsvis 2.000 gutter i Norge. For jødenes del stammer den rituelle omskjæringen fra Abrahams tid, ca. 3700 år tilbake, og viderefører pakten inngått mellom Gud og det jødiske folk. Denne praktiseringen av pakten har blitt fulgt av nesten alle jøder. Det mosaiske trossamfunn har opplyst at omskjæringen er den viktigste faktoren i dannelsen av den jødiske identitet. Omskjæringen skjer fortrinnsvis 8. døgn etter fødsel og inngrepet skjer vanligvis i en religiøs setting og ikke i sykehus.

Når det gjelder muslimenes rituelle omskjæring er handlingen ikke nevnt i Koranen. Omskjæring av guttebarn er imidlertid sunna (tradisjon) innenfor islam, og er å finne nedtegnet i religiøse skrifter. I Europa har det utviklet seg en vestlig praksis hvor omskjæringen ofte foretas på det sykehuset hvor barnet fødes, uten at det skjer en rituell seremoni ved selve inngrepet. Den rituelle delen av handlingen foretas da på et senere tidspunkt. Rituell omskjæring er en markering av guttens tilhørighet til det islamske fellesskapet, og fremstår som veldig viktig for utøvelsen av den muslimske tro.

Omskjæring trenger ikke være religiøst begrunnet, og i USA er det for eksempel den vanligste av alle operasjoner i USA, men det har skjedd en nedgang i omskjæringsfrekvensen fra ca 90 % til ca 60 % i løpet av de siste 20 årene.

mandag 11. juni 2012

Forbud mot tigging løser ikke problemet

I dag diskuterer Stortinget tigging, og forbud mot tigging. Selv om de aller fleste har det godt i Norge, så utspiller livet seg forskjellig for oss. Noen mennesker ser ikke annen utvei enn å be om en slant penger på gaten. For andre er det ikke et frivillig valg, men de er dessverre satt på gaten av bakmenn som driver med menneskehandel. Tigging kan ha sitt opphav i rus, fattigdom, menneskehandel, organisert kriminalitet eller andre store utfordringer. Uansett hva som er årsaken til at de må tigge, er det her snakk om det enkelte menneske som er satt i en vanskelig sitasjon og som trenger en hjelpende hånd. Disse utfordringene må løses på andre måter enn forbud – det vil ikke hjelpe de som er utsatt for dette. KrF vil derfor ikke støtte dette forslaget.

Selv om jeg og KrF er uenig i forslaget er jeg likevel svært glad for at bekjempelse av organisert kriminalitet og menneskehandel blir satt på dagsorden. Bekjempelse av menneskehandel handler om kampen for frihet, selvstendighet, likestilling og menneskeverd. Da er ikke kriminalisering av mennesker i nød veien å gå - i den kampen trenger vi andre virkemidler enn det som blir foreslått. Det som trengs er økt kompetanse på området og styrket internasjonalt samarbeid både på statsplan og organisasjonsplan.

KrF fremmet nylig forslag om å innføre en antislaveridag for å bevisstgjøre både myndigheter og den enkelte borger om dette viktige temaet. Dette forslaget ble nedstemt av en enstemmig Justiskomite - som argumenterte med at ved å ha fokus på dette alvorlige temaet en dag, ville det ta fokuset bort fra det daglige arbeidet med bekjempelsen av menneskehandel – noe som jeg finner svært underlig. Innføringen av 1. mai tyder ikke på at arbeidstakernes rettigheter har blitt dårligere på grunn av denne dagen, snarere tvert imot.

I Bergen tingrett pågår det nå en omfattende straffesak mot en rekke personer med rumensk opprinnelse, som er tiltalt for menneskehandel etter å ha utnyttet flere jenter på brutalt vis. Jentene har blant annet blitt utsatt for grove overgrep, og også tigging.

Noen av de tiltakene som politiet har utført i Bergen, og også i Kristiansand, er at man har innført påbud om registrering og id-kort av de som tigger. På den måten har de fått god oversikt over personer i ulike miljøer og som blant annet har medført at denne store saken har kommet opp i Bergen. Dette synes jeg er et veldig godt tiltak som flere byer bør ta i bruk. Et forbud vil medføre at de som er utsatt for menneskehandel blir enda mer usynlige for politiet, noe som vil virke helt mot sin hensikt. I tillegg viser denne saken at det ikke er tiggerne som er problemet, de er offeret, og det ville derfor være noe absurd å gjøre dem til kriminelle.

fredag 8. juni 2012

På grensen til et liv


For en måned siden kom det flere tragiske artikler i media om barn som ble abortert etter 22 uke og som pustet i lang tid etter de ble født. I dag har jeg lest en ny grusom historie fra Magasinet Plot. Barnet som ble abortert var mer enn 30 cm langt og veide 600 gram. Det pustet og kjempet for livet i tre timer før det måtte gi tapt, og døde.

Plot skriver: "Kvinnen som lå på sykehussenga den dagen hadde kommet 22 uker og seks dager inn i svangerskapet. Det tilsvarer nesten et halvt år. Jordmødrene som var på vakt hadde hørt ryktene dagen før: Det kom til å bli en lovlig sen abort. 22 uker og seks dager inn i et svangerskapbegynner hjernen til et foster å vokse. Øyenbrynene og håret blir mer synlig og det begynner så smått å bevege øynene. Proporsjonene begynner å bli som de skal være, skjelettets brusk omdannes til bein og immunforsvaret er snart i stand til å beskytte den lille kroppen mot infeksjoner.

22 uker og seks dager inn i et svangerskap kan livet til et for tidlig født foster reddes. 22 uker og seks dager inn i et svangerskap veier det rundt 500 gram. Det nærmer seg 30 centimeter. Det begynner å ligne et menneske."

Historien Plot skriver om er fra Universitetssykehuset i Stavanger og det hendte i vinter. Skildringene er sterke, og det er en artikkel det er verdt å lese, for den drøfter det etiske dilemmaet. Og den viser at det blir begått mange lovbrudd knyttet til aborter i Norge. Vi har en svært liberal abortlov med selvbestemmelse til uke 12, og mulighet for abort egentlig helt frem til fødselen dersom som barnet ikke er vil kunne leve utenfor mors mage. Aborter etter uke 12 må gjennom nemndbehandling, og de aller fleste blir godkjent, også når barnet er levedyktig. Det var barnet på UiS også:

"Høst ble til vinter, og en dag lå det lille vesenet på bordet. Og det er det de snakker om på Universitetssykehuset i Stavanger fremdeles. At pusten gikk, og det var hjerteslag og øynene bevegde seg. Det lille fosteret veide over 600 gram og var mer enn 30 cm langt, en størrelse som nås etter 24 uker.

Het det ikke i abortloven vare kunne aborteres så sent hvis de ikke er i stand til å leve utenfor mors liv? Hadde ikke vesenet som lå på bordet og pustet nådd samme verdi som mora? Hadde ikke grafen nådd hundre nå som fosteret var født, pustet, hadde hjerteslag mens minutter ble til halvtimer, timer? Skulle de hjelpe det?"

Menneskeverdet er ukrenkelig. Det gjelder fra unnfangelse til naturlig død. Historien fra UiS er helt forferdelig, og jeg håper den kan få flere til å tenke. Få flere til å gå inn i saken og lese fakta, undersøke hvordan loven vår egentlig er. Gå ut av skyttergraven og se på realitetene. I det minste må debatten om senaborter komme. Vi skal jo liksom være et velutviklet og moderne samfunn. Likevel aksepterer vi slike grusomme fakta som aborter i 6.måned, der barnet levde opp mot fire timer. Noe må gjøres. Loven kan ikke forbli slik den er i dag.