onsdag 23. februar 2011

Muligheter ikke problemer

Vi må brette opp ermene og inkludere flest mulig partier i arbeidet for en ny uførepensjon. Det vil føre til at vi får en uførepensjon som folk kan være trygge på vil bestå i mange år fremover, uavhengig av hva statsministeren heter eller hvilket parti han hører til.

Jeg mener det er viktig at vi nå får et bredt forlik om ny uførepensjon. Mye tyder på at regjeringen vil legge frem en sak for oss i stortinget i april. Da er det viktig at vi får til en ordning som kan skape forutsigbarhet og trygghet for de som er uføre.

Samtidig vil KrF stille klare krav. Dersom regjeringen ikke kommer oss i møte vil vi heller jobbe for en forbedret løsning med et nytt flertall i Stortinget.

Jeg er opptatt av at vi ser muligheten i mennesker og ønsker en ordning som sikrer at alle kan få brukt den arbeidsevnen de har. Derfor bør det være mer gradering av uføreprosenten enn vi har sett det er i dag.

Det uaktuelt at det kuttes i barnetillegget, (noe som regjeringen har antydet at de ønsker). Barn av uføre har et vanskelig utgangspunkt i livet og vokser ofte opp i familier med dårlig råd. De har også større sjanse for å selv å bli uføre. Å fjerne det behovsprøvde barnetillegget vil derfor gi flere uføre og fattige i fremtiden.

Se saken på vg-nett: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10022194:

mandag 21. februar 2011

Hvem har rett til å leve?

Den siste tiden har en av KrFs viktigste saker blitt aktualisert. Når Ap og FrP igjen tar til orde for tidlig ultralyd for gravide vet vi at resultatet vil bli et sterkere sorteringssamfunn. Resultatene fra Danmark er klare, etter innføringen av tidlig ultralyd ble fødsler med Downs syndrom halvert. Og her på København kommunes nettside skryter de i tillegg av sparte utgifter. Som de sier under overskriften "Gevinst ved screening af gravide":
"Beregninger viser, at en mongol, der i gennemsnit har en levetid på 55 år, koster samfundet 100 millioner kroner."

Debatten hjemme spisset seg også til når Marte Wexelsen Goksøyr skrev en kronikk om at alle mennesker har rett til å leve. Reaksjonene som kom fra Ap i etterkant oppsummerer redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, på en glimrende måte i dagens Aftenposten. Jeg anbefaler å lese den. For debatten om tidlig ultralyd kommer til å fortsette. Da kan man ikke overse dem som rammes av den.

fredag 11. februar 2011

Seieren i Egypt

Nyheten om at president Mubarak gir seg og åpner opp for at demokratiet kan vinne frem i Egypt har gledet oss alle. Jeg sitter og lurer på om det blir en dag vi ser tilbake til på samme måte som da Berlinmuren falt. Og blir inspirert over at folket nok en gang vinner frem. Men også litt bekymret over hva som egentlig blir konsekvensen av at hæren nå tar over styringen.

Det farlige med demokrati er jo at folket kan velge noen vi ikke liker. Enten det er Hamas på Gaza eller det muslimske brorskapet i Egypt. Likevel så må vi glede oss over at folket skal velge sine ledere, og jeg tror også at resultatet vil bli mer moderat.

Under signaturen på mailen min har jeg det kjente sitatet av Margaret Mead: "Never doubt that a small group of thoughtful, committed, citizens can change the world. Indeed, it is the only thing that ever has." i dag skjer det igjen! Regimets fall i Egypt er utløst av innbyggerne som har brukt jungeltelegrafen, eller Facebook og twitter for å samle folk. Men det er også litt oppfølging av de visjonene for fred og demokrati som Obama tok til orde for i sin berømte Kairo-tale for halvannet år siden.

Jeg er spent på utfallet, og om flere dominobrikker nå faller. Det som startet med det tunisiske regimets fall har hatt smitteeffekt til en rekke andre land i den arabiske verden. Kanskje kan det spre seg enda bredere. Nå er vi avhengig av en god overgang til demokrati der ikke maktvakumet gjør situasjonen ille. Og at det kommer gode ledere som kan ta den arabiske verden noen steg videre. For i verste fall kan vi også oppleve en situasjon som kan skape stor ustabilitet og kaos. Men i dag gleder vi oss med egypterne - gratulerer!


onsdag 9. februar 2011

Menneskehandel

I debatt i Stortinget tok jeg opp menneskehandel, og hvordan vi kan hjelpe ofre av menneskehandel. Innlegget mitt er her:

Slaveriet tilhøyrer ikkje fortida. Det eksisterer framleis over heile verda,
sjølv i land som Frankrike og USA. Det skjer òg i Noreg. Overalt i verda er det
slavar som jobbar, slit og lir. Slavar i Pakistan kan ha sydd skoa du går med,
og teppet du står på. Slavar i India kan ha laga skjorta du har på deg, og dei
kan ha slipt ringen du har på fingeren. Slaver på dei karibiske øyene kan ha
produsert sukkeret du har på kjøkkenet. Slavar i Afrika kan ha dyrka fram
kakaoen du har i skåpet. Dei har fått svært liten eller ingen betaling for
jobben. Talet på slavar i verda i dag er større en nokon gong.
Det er det Kevin Bales, presidenten i organisasjonen Free the Slaves, som har sagt. Eg synest det er tankevekkjande. Ifølgje Bales er det 27 millionar slavar i dag. Det er dobbelt så mange som dei afrikanarane som blei frakta over Atlanterhavet i si tid. Ifølgje FN er menneskesmugling og menneskehandel dei nest mest innbringande verksemdene innan internasjonal og organisert kriminalitet, etter handelen med våpen, og er i dag velkjende element både i internasjonal migrasjon og i flyktinginstitusjonar.

Me er nok mange som har høyrt om og sett til William Wilberforce som eit stort førebilete. Han blei som ung valt inn i parlamentet i Storbritannia og brukte livet sitt på å kjempe mot slaveriet. Saman med gode vener lykkast det dei å vinne kampen om å gjere slaveriet forbode. På mange måtar har nok bevisstheita til mange endt litt med den kampen som blei vunne då. For eg trur ikkje det er like mange som er klar over situasjonen i verda i dag, og i Noreg i dag.

Talet på ofre for menneskehandelen aukar i Noreg. Dei siste åra har me sett at det har vore saker der menneskehandel blir knytt til au pair-verksemd, sex-sal, tigging osv., som fleire har vore inne på. At problemet aukar kan vere eit teikn på at det er for enkelt og for lukrativt for bakmenn å kome til Noreg og drive denne verksemda. Derfor meiner eg at det er kritikkverdig av regjeringa at ho ikkje har lagt fram ei ny handlingsplan mot menneskehandel før no. Den førre gjekk jo ut i 2009. Kristeleg Folkeparti tok fleire gonger til orde for å få på plass ein ny handlingsplan, og me er veldig glad for at han endeleg kom. Det er interessant at trykket har vore så stort og at dei konkrete tiltaka så mange, men så har ein altså gått så lenge utan å ha ein handlingsplan på plass. Fordi trykket har vore så stort, hadde eg håpt at planen kunne ha kome tidlegare. Men som sagt er eg glad for at han har kome, for konkrete tiltak er viktige.

Kristeleg Folkeparti har komme med fleire forslag til tiltak. Me har ønskt ein eigen handlingsplan, spesielt retta mot barn, som er ofre for menneskehandel. Særleg mindreårige asylsøkjarar er sårbare i samband med menneskehandel. Det er grunn til å tru at fleire av dei mange hundre barna som er forsvunne frå asylmottak, er eller har vorte ofre for menneskehandelen, utan tilstrekkeleg oppfølging frå politiet. Me har òg ønskt ein spesiell spesialopplært politieining som jobbar berre med menneskehandel og barn. Det er fordi det krevst spesielle kunnskapar og ferdigheiter for å jobbe med menneskehandel. Slik sett har me òg teke til orde for eit eige spesialtilbod, eit senter, for barn, som ein identifiserer som ofre for menneskehandelen, med spesialtrena personell. Me meiner i den samanhengen at barnevernet må få generelt omsorgsansvar for einslege mindreårige asylsøkjarar mellom 15 og 18 år.

Eg la merke til at statsråden sa at ein må ta hand om barn på ein forsvarleg måte. Det er eg glad for. Men eg er òg veldig skuffa over at ho i same setninga sa at på grunn av økonomi kan ein ikkje få gjort noko med ansvaret for dei einslege mindreårige asylsøkjarane. At det er argumentasjonen for ei oppgåve ein burde gjort, synest eg er trist.

Kristeleg Folkeparti har òg teke til orde for at ein må få eit løft i kunnskapsnivået blant folk flest. Dersom ein ser til USA, blir ein tredjedel av det moderne slaveriet avdekt av vanlege borgarar. For at vanlege borgarar skal klare å hjelpe, trengst det òg eit større informasjonsløft. Derfor ønskjer me at informasjon, ikkje berre om William Wilberforce og om slaveriet som ein gong var, er pensum i den vidaregåande skolen, men at òg det moderne slaveriet blir løfta inn i undervisninga, slik at fleire får kunnskap og informasjon, slik at det er lettare å angi.