onsdag 26. oktober 2011

Et bærekraftig velferdssamfunn

Da handlingsregelen ble innført i 2001, ble det lagt vekt på at deler av det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir, skulle brukes til å styrke den langsiktige vekstevnen til norsk økonomi, for eksempel gjennom investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning. Myndighetene har brukt handlingsrommet til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, herunder justeringer i skattesystemet, synes derimot å ha kommet noe i bakgrunnen.

Dette er sitat fra sentralbanksjefens tale 17. februar i år. Det gir en presis virkelighetsbeskrivelse. Veksten i offentlige utgifter er sterk. De samlede kostnadene til pensjoner og trygder er nå på 320 mrd. kroner, dvs. om lag en tredel av budsjettet. Norge bruker oljeinntektene i stor grad til å finansiere verdens kanskje mest sjenerøse velferdsstat, og i mindre grad til å investere i infrastruktur og utdanning for å legge grunnlaget for fremtidig vekst som kan trygge velferden på sikt.

Som ung kristendemokrat bekymrer det meg. Skal vi ha et bærekraftig velferdssamfunn, være konkurransedyktige, inkludere de som faller utenfor, ja så må det komme endringer. Vi må tenke mer innovasjon, forskning, kunnskap - fremtid. Jeg jobber nå med utkast til KrF sitt program for 2013-2017. Mitt mål er at dette gjennomsyrer våre svar på utfordringene fremover.

fredag 21. oktober 2011

Et stikk som redder liv

Du kjenner det på lukta. På lydene. Du ser det på smilene. Afrika. Det fantastiske kontinentet med enorme muligheter. Muligheter de snart vil gripe.

GAVI er den globale vakineorganisasjonen som Bill Gates dro i gang. Han aksepterte ikke at vaksiner ble lansert i vesten, og først etter lang tid ble de tilgjengelig for de fattigste. Gjennom fondet til han og kona har de alene spyttet inn $ 3 milliarder til vaksiner. Og vært med på å redde 5 millioner barn.

GAVI er ikke som WHO eller UNICEF. De er ikke ute i felten med personell. De bare skaffer vaksiner, organiserer og introduserer de vaksinene som landene er forberedt på å ta i mot og som de trenger. Denne uken har jeg sett hvordan det fungerer i praksis i et av verdens fattigste land, Malawi.

Fattigdom og vaksiner henger tett sammen. Man kommer ikke ut av fattigdom uten å holde seg frisk, og man blir fattig dersom man må bruke all tid på å forsøke å redde barnet sitt fra å dø av sykdom. Holder barna seg friske vil også ernæringssituasjonen deres være mye bedre.

I Malawi besøkte vi små landsbyer og relativt usentralt strøk. Kun 8 % av befolkningen har tilgang til elektrisitet, og transport er en stor utfordring. Likevel klarer de å gi 98 % av barna den samme vaksinen som vi får hjemme i Norge! Oppbevart kjølig, rene sprøyter og med samme kvalitet som polio- BCG- eller Hepatittvaksinen vår har hjemme.

Bare det siste tiåret årene har de redusert barnedødeligheten drastisk. Fra at hver femte barn døde før det fylte 5 år, til at "bare" hvert tiende barn dør. Nøkkelen ligger selvsagt i vaksineringen. Og når bistand måles kommer vaksiner og GAVI meget godt ut. På grunn av sin effektivitet har også Storbritannia, midt i sin økonomiske krise, valgt å opprettholde bistandsnivået og prioritere GAVI. Svaret er logisk. Det nytter. Hvert stikk redder liv.

fredag 14. oktober 2011

Når sentralstyringen tar av

Som politiker er muligheten til å bruke øremerking og innføre lover som kan tvinge gjennom din politikk alltid fristende. En oppnår en sikkerhet for at viktig politikk gjennomføres. Dessverre glemmer vi at landet vårt er langstrakt og det er store forskjeller. Internasjonalt er forskjellene selvsagt enda større. Da må sentralstyring brukes med forsiktighet.

Nyheten fra EU om at det blir forbudt for barn under åtte år i EU-land å blåse opp ballonger og at det blir 14-årsgrense på å blåse i bursdagsfløyter er eksempel på grovt misbruk. Begrunnelsen om at faren for at små barn ved et uhell skal svelge ballongen eller sette små biter fra plastfløyter og annet festleketøy fast i halsen, er ikke god nok for å gå så hardt til verks som EU gjør.

Av og til er det riktig med nasjonale retningslinjer og øremerking. I dette tilfellet er det kanskje mest morsomt, og nok en ting fra Brussel som vi kan kose oss over. Direktivet er kanskje også misforstått. Men poenget er like alvorlig. Beslutninger må tas nærmest mulig dem det gjelder, og sentralstyring må kun brukes ved nødvendighet. EU viser nok en gang at de ikke tenker slikt.

mandag 10. oktober 2011

Henlegger hverdagskriminalitet

Selv om regjeringen utnevte Politiet til budsjettvinner blir konsekvensen av statsbudsjettet for 2012 at vi får mindre synlig politi, mer hverdagskriminalitet blir henlagt og det blir mindre ressurser til forebygging.

De gode grepene regjeringen tar, er mer ressurser til PST, politihelikopter og nytt nødnett. Samtidig ender Politiet opp som en taper. Bildet til høyre fra BT viser at bemanningen blir dårligere rundt om i landet vårt. 19 av 27 politidistrikter har fått færre - og ikke flere - polititjenestemenn per innbygger siden 2008. Dette på tross av at et samlet Stortinget vedtok at vi skal øke bemanningen, og målet er 2 polititjenestemenn per 1.000 innbyggere i 2020. Nå har vi gått fra 1,8 i 2008 til 1,5-1,6 i 2011. Da er det ironisk at Aftenposten i går meldte at nyutdannende politimenn er sauepassere og går på NAV i stedet for å få jobb som politi.

Hva blir konsekvensene? For eksempel har Agder politidistrikt utarbeidet retningslinjer for hva som ikke skal prioriteres. Hverdagskriminalitet skal ikke etterforskes. Til og med tilfeller av vold og voldtekt skal i visse tilfeller legges bort. Jeg mener det er totalt uakseptabelt, og et veldig uheldig signal å sende ut. Vi må stoppe hverdagskriminaliteten og folk må oppleve at de blir tatt på alvor når de anmelder ting til Politiet.

torsdag 6. oktober 2011

Et stort forbilde

På en dag der fokuset ligger på Statsbudsjettet og hva som kommer, kom også nyheten om Steve Jobs død. Han bør være et stort forbilde for oss alle - at vi klarer å være visjonære. Når statsbudsjettet har roet seg, anbefaler jeg å se denne talen hans...

onsdag 5. oktober 2011

Det sorte gullet

Det er igjen debatter om norsk energipolitikk. Enten det gjelder nye oljefunn eller spørsmål om fortsatt utvinning av kull på Svalbard. Dilemmaene står i kø. Verden trenger mer energi. Verden trenger mer grønn energi. Klimaendringene vil komme dersom vi ikke legger om vår politikk. Verdens fattigste vil ikke få utvikling dersom de ikke får mer energi. Mer bruk av fossil energi vil føre til klimaendringer som vil ramme de aller fattigste.

Hva gjør vi? Jeg mener vi må klare å tenke langsiktig i energipolitikken vår. Og vi må få til en grønn revolusjon. Det betyr at vi må få til en omstilling fra å satse på fossil energi til ny fornybar energi. Og vårt utvinningstempo er så høyt at vi ikke tar ut full gevinst økonomisk heller. Det er nemlig ikke slik at vi alltid må utvinne oljen raskest mulig. Kåre Willoch har sagt mye interessant (fra 1996!) om dette;
"Erfaringer viser at når man først har gjort olje om til penger, er det vanskelig å bevare meget av midlene til kommende generasjoner. Det taler for at vi bør la mer av oljerikdommene ligge lenger der de er."

"Det er ikke noe moralsk grunnlag for å legge større vekt på våre egne behov enn på efterfølgernes."
Enda enklere er det med kullet. For skulle ikke norsk "miljøvennlig" olje ta over for kullet? Denne høsten skal regjeringen avgjøre om vi fortsatt skal ha kulldrift på Svalbard. To kullgruver er i ferd med å gå tomme, og Store Norske ønsker å åpne en ny gruve. Jeg mener de absolutt ikke bør få lov til det.

Kull er sterkt miljøfiendtlig, og kulldriften på Svalbard er ikke lenger avgjørende for å hevde norsk suverenitet. Som internasjonal miljøbevegelse sa på NRK i dag; Det er store paradokser med norsk kulldrift. Vi kan ikke si på internasjonale konferanser at vi som er foregangslandet, vi skal åpne en ny kullgruve?! Hvis ikke vi, det mest priviligerte landet i verden, går foran, hvem skal da gjøre det?

mandag 3. oktober 2011

Kanskje kommer kongen...

I dag foretas den høytidelige åpningen av Norges 156. Storting. Kongen kommer og vil skissere viktige saker for året som kommer. Samtidig kommer talen til å bli preget av de tragiske hendelsene 22.juli og oppfølgingen dette.

Det er viktig og riktig. Hele nasjonen ble rammet, og mange er fremdeles i sorg. Mange saker vil komme på dagsorden og da blir det viktig at vi klarer å være prinsippielle. For selv om denne saken er spesiell, er det mange andre mennesker som opplever traumatiske hendelser og trenger vår støtte.

Jeg forventer også at regjeringen kommer med svar på hvordan de vil sikre arbeid for alle, fattigdomsutfordringen, Norges rolle for å løse klimautfordringen og svar på debatten om sorteringssamfunnet. I morgen er det debatt om talen, og om regjeringen svarer mangelfullt, skal vi i alle fall debattere det med dem!