Et bærekraftig velferdssamfunn

Da handlingsregelen ble innført i 2001, ble det lagt vekt på at deler av det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir, skulle brukes til å styrke den langsiktige vekstevnen til norsk økonomi, for eksempel gjennom investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning. Myndighetene har brukt handlingsrommet til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, herunder justeringer i skattesystemet, synes derimot å ha kommet noe i bakgrunnen.

Dette er sitat fra sentralbanksjefens tale 17. februar i år. Det gir en presis virkelighetsbeskrivelse. Veksten i offentlige utgifter er sterk. De samlede kostnadene til pensjoner og trygder er nå på 320 mrd. kroner, dvs. om lag en tredel av budsjettet. Norge bruker oljeinntektene i stor grad til å finansiere verdens kanskje mest sjenerøse velferdsstat, og i mindre grad til å investere i infrastruktur og utdanning for å legge grunnlaget for fremtidig vekst som kan trygge velferden på sikt.

Som ung kristendemokrat bekymrer det meg. Skal vi ha et bærekraftig velferdssamfunn, være konkurransedyktige, inkludere de som faller utenfor, ja så må det komme endringer. Vi må tenke mer innovasjon, forskning, kunnskap - fremtid. Jeg jobber nå med utkast til KrF sitt program for 2013-2017. Mitt mål er at dette gjennomsyrer våre svar på utfordringene fremover.