fredag 29. januar 2010

Bruk veto mot datalagringsdirektivet

Viktig uttalelse fra KrFs sentralstyre:

Datalagringsdirektivet griper rett inn i enkeltmenneskers frihet og innebærer generell overvåking av uskyldige. KrF sier nei til et slikt inngrep, og utfordrer Høyre til også å stemme for norsk veto mot EUs datalagringsdirektiv, uttaler KrFs sentralstyre.

Når gode hensikter kommer i konflikt med grunnleggende rettigheter, er det nødvendig å være prinsipiell. Kartlegging av elektronisk kommunikasjon kan selvsagt være nyttig i bekjempelse og forebygging av kriminalitet og terrorisme. Det enkelte menneskets rett til personvern og til å kommunisere med andre uten overvåking må imidlertid ikke ofres. Det vil være et skritt i retning av et overvåkingssamfunn vi ikke ønsker.

Vi noterer oss at regjeringen er splittet i denne saken, og at Arbeiderpartiet er avhengig av Høyre for å få direktivet akseptert i Stortinget. Vi forventer at Høyre evner å tenke prinsipielt og setter foten ned.

Informasjonssamfunnet gir nye utfordringer, og politiet må ha hjemmel til å treffe nødvendige tiltak for å avsløre og forebygge kriminalitet. Vi må imidlertid ikke akseptere midler som rammer uskyldige menneskers personvern og frihet. Demokratiske stater bør avstå fra den type totalitære virkemidler.

tirsdag 26. januar 2010

På oppdrag for det norske folk

Vi er igjen minnet om at våre soldater daglig risikerer sine liv for det oppdraget det norske folk har gitt dem. Som politikere så føler jeg at vi har et særlig ansvar for krigen i Afghanistan.

Debatten om Norges rolle i krigen er viktig å ta kontinuerlig, det ansvarliggjør oss ovenfor det Afghanske folk og våre soldater. Samtidig skulle jeg ønske at vi i større grad offentlig kunne hedre soldatene som er villige til å ofre livet for vår sikkerhet. Kanskje hadde det vært en god ide å innføre en offentlig seremoni for alle soldater som har tjenestegjort i Afghanistan og andre land.

onsdag 13. januar 2010

Uten mål og mening?

Jeg er ny på Agderbenken - som vi liker å kalle alle vi som representerer Aust-Agder og Vest-Agder på Stortinget. Og i morgen begynner konferansen "Felles mål for Sørlandet". Da stiller jeg meg selv et relevant spørsmål; Har vi de tydelige ledestjernene? De store hårete målene? Drar vi samme retning, mot den samme endestasjonen? Eller preges vi av en generell mistillit mellom fylkene i litt for mange saker?

Jeg ønsker meg en offensiv Agderbenk som har felles mål - for Sørlandet! Som sammen med ordførerne og kommune har tanker om hva vi kjemper for.

Sykehusene
Det kanskje beste eksempelet er sykehusene. Dagens regjering aksepterer at Sørlandet Sykehus blir underfinansiert med 100 millioner, samtidig som de også synes det er helt greit at sykehuset tar titalls millioner som er øremerket psykiatrien, men brukes i somatikken for å dekke underskudd på drift! Dette løfter lederen av Agderbenken, Dagrun Eriksen opp gang på gang. Men hvor er de rødgrønne?

Og enda verre er det når det kommer ned på lokalt nivå. I stedet for å bygge hverandre opp, sikre sykehusene våre, så krangles det og skåles i kaffe når ansatte blir oppsagt. Vi skal ha likeverdige sykehus - ikke like, men med fokus på det de er gode på. Da er det viktig å bygge opp rundt dette, og ikke skape unødvendig splid.

Samferdsel
Dette er i grunnen det området der det er enklest å snakke samme språk. Kanskje fordi vi slipper å prioritere? Men et av de tydelige målene er E39, E18 og Rv9 utbygd - og sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbanen. Dette blir viktig å holde enighet om også dersom prioriteringsbehovet melder seg. De rødgrønne har prioritert langt mindre trafikerte strekninger andre steder i landet enn våre veier, og det er kun en unison enighet som vil kunne presse regjeringen til å lytte. Slik klarte vi også å få til Grimstad - Kristiansand forrige gang.

Universitetet
Dette er det andre området der vi viste at å stå sammen gir resultater. Nå er vi fremdeles underfinansiert, og dette må vi klare å kommunisere sammen inn. Sørlandet ender av ulike grunner opp som taper altfor ofte! Men Universitet i Agder er og skal være bra, derfor må vi jobbe felles for dette!

Leverandørindustrien
Sørlandet - der du får overskuddet til å skape. Hemmeligheten er ikke like bevart lenger, men det er likevel for få som kjenner til alt det vi får til på Sørlandet! Men det er sårbart fordi klyngen av bedrifter - som NODE - er i tøffere tider pga deres avhengighet av eksport. Her må vi være obs. I tillegg må vi se at den kompetansen vi innehar vil være viktig i fremtiden. Det er en vridning fra fossil energi over til fornybar energi. Jeg mener at et offensivt mål for Sørlandet ville være at vi skulle bli den ledende regionen på ny fornybar energi. Og da mener jeg kompetansen på den fremtidsrettede teknologien. Dette er enda et ledig begrep, og jeg tror dette vil gjøre Sørlandet enda mer attraktivt i fremtiden. Der vi har fremtidens løsninger.

Kompetansearbeidsplasser
Jeg mener den beste distriktspolitikken er å flytte ut statlige arbeidsplasser fra det sentrale østlandet og ut i andre regioner. Da sprer man mankt, skaper kompetanse i nye regioner, og sikrer attraktive arbeidsplasser. Det er trist å se at de rødgrønne ikke ønsker en slik utvikling. Enda mer trist er det å se at forsøket med å starte en Luftfartshøyskole - en utdanning som vi i dag kjøper i utlandet - ikke har fått støtte for å bli etablert på Sørlandet. Det ville bety minst 50 arbeidsplasser og en viktig kompetanse. Når den møtte motstand nasjonalt, ser vi at det ble splid lokalt. Mellom Kjevik og Gullknapp - med det resultat at UiA går til Torp og Vestfold for å få til et tilbud! Det er dårlig samspill, og det er dårlig for klimaet på Sørlandet. Dette handler ikke om en ny hovedflyplass, men det handler om å spille på lag for å få til et viktig tilbud og viktige arbeidsplasser på Sørlandet, og ikke i Vestfold.

Felles mål for Sørlandet
Det er mange andre felter der vi fremdeles famler litt for å ha de felles målene og strategiene som kreves. Som jeg hevdet før valget vil vi tape på en rødgrønn regjering fordi våre folk ikke når opp i kampen. Men da må vi alle jobbe sammen for å nå dem - og vi må vite hva de er... Jeg gleder meg til konferansen, men skulle gjerne sett at vi ble enda mer samordnet. Kanskje vi burde bli satt inn i et rom/hytte i ett døgn, der vi ikke kom ut før våre store hårete mål var satt? Skal vi lykkes må vi i alle fall ha Felles mål for Sørlandet.

mandag 11. januar 2010

Datalagring

På fredag sendte regjeringen det berømte datalagringsdirektivet på høring. Sammen med alle ungdomspartilederne hadde jeg dette innlegget på trykk i Dagbladet:

På vei mot et totalitært samfunn
Hvorfor skal informasjon om hvilke mennesker som kontakter oss lagres? Hvorfor skal informasjon om hvor vi befinner seg når vi kontakter journalister lagres? Hvorfor skal avsendertidspunkt for tekstmeldingene som vi sender våre medlemmer lagres? Hvorfor skal lengden på telefonsamtalene med våre politiske venner i utlandet lagres?

Med EUs datalagringsdirektiv risikerer vi å snu opp ned på fundamentale rettsprinsipper i Norge. Hvorfor vil norske politikere gi opp personvernet vårt?

Bli med pået tankeeksperiment. I løpet av dagen sender du sms til flere venner, kolleger og familie. Du tar noen telefoner på jobben og ringer hjem til din mor om kvelden for å fortelle hvordan dagen har vært. I løpet av dagen sender du også flere e-poster, både i jobbsammenheng og privat. Se for deg at hver gang du sender en sms, en e-post eller snakker i telefonen er det noen som noterer ned tid, dato og lengden på samtalen. Det hele blir lagret i et stort register og skal ligge der i noen år, sånn i tilfelle du finner på noe kriminelt

Det høres ut som et scenario fra George Orwells roman, «1984», som beskriver et framtidig totalitært samfunn. Men dette blir faktisk vår egen framtid, dersom Norge sier ja til datalagringsdirektivet.

Direktivet pålegger Internett -og teleselskap å lagre trafikk- og lokaliseringsdata, som for eksempel IP-adresser, tidspunkt for inn- og utlogging, avsender og mottaker av e-post, geografisk lokalisering og lengde på telefonsamtaler. Denne informasjonen skal lagres i opptil to år.

Nå må Norge ta stilling til om vi ønsker å implementere datalagringsdirektivet i norsk lov eller ikke. På grunn av vårt EØS-medlemskap har vi muligheten til å legge ned veto, men spørsmålet er om politikerne på Stortinget vil gjøre det.

Vi som unge i dag er opptatt av hvordan samfunnet blir formet av de valgene dagens politikere gjør, og hvordan det former samfunnet for framtida. Personvernets stilling er utsatt, og nye lover gjør det hele tiden svakere.

Hvert enkelt tiltak som innskrenker personvernet er ille nok isolert sett, men det totale bildet som dannes er om mulig enda mer dystert. Jo mer overvåkning vi tillater i samfunnet vårt, desto mer beveger vi oss vekk fra et samfunn hvor frihet og enkeltmenneskets integritet verdsettes. Veien til helvete - eller en totalitær stat - er som kjent brulagt med gode hensikter.

Å være forpersonvern er ikke det samme som å være for at kriminelle lettere skal kunne slippe unna. Det å være for personvern er å kjempe for et samfunn hvor den jevne borger ikke blir behandlet som en potensiell terrorist. Det er til dags dato heller ikke bevist at direktivet vil føre til mindre kriminalitet eller vil kunne stoppe terrorisme.

Rettsstatens kjerne er at man er uskyldig inntil det motsatt er bevist. Dagens overvåkning er basert på etterforskningsprinsipp, det vil si at det skal ligge konkret mistanke til grunn før politiet kan overvåke en person. Datalagringsdirektivet bytter dette prinsippet ut med et generelt overvåkningsprinsipp; alle borgere skal overvåkes i tilfelle de finner på noe ulovlig. En person som aldri har gjort så mye som å gå på rødt lys skal få sin private kommunikasjon overvåket. Der dagens praksis er som en harpun siktet inn mot den mistenkte, vil datalagringsdirektivet være som en trål hvor man for sikkerhets skyld overvåker alle og ser hva som kommer ut av det. Da kan man ikke lengre snakke om et personvern.

Vi er på en skummel vei dersom hensyn til kriminalitetsbekjempelse alltid skal veie tyngst, og alltid være rettferdiggjørende i seg selv. For hvorfor stoppe ved å overvåke teletrafikken? Det vil helt sikkert være nyttig for politiet dersom man også lagret innholdet i telefonsamtalene og e-postene våre. Det evige dilemma er hvilke hensyn som skal tas på veien mot er bedre samfunn, og hvordan resultatet av alle gode intensjoner kan ende med katastrofe. På et punkt må vi si stopp, og det er der vi har kommet nå.

Dagens folkevalgte på Stortinget bærer et stort ansvar ovenfor landets borgere og framtidas generasjoner. Retten til privatliv er en sentral del av demokratiet. Vi ønsker ikke å vokse opp i et samfunn som glemmer betydningen av personvern. Vetoretten kan brukes mot datalagringsdirektivet. Vi krever at Stortinget benytter seg av denne retten.

torsdag 7. januar 2010

Om å belønne kriminalitet

Utlendinger som kommer til Norge og bryter loven slik at de havner i fengsel i mer enn ett år, blir belønnet med medlemskap i folketrygden. Dermed får de dekket helseutgifter og rett på pensjon. Jeg utfordret Statsråden på dette i spørretimen i går, og fikk endelig et positivt svar! Se innslaget på TV2:

Nå forventer jeg at det kommer en lovendring som sikrer at vi unngår slike urimligheter.

søndag 3. januar 2010

Høydepunkt fra 2009...

Førstekandidat
Jeg gikk inn i 2009 med stor spenning, forventning og ikke minst stor iver. Det var en ting som overskygget det meste; Jeg var førstekandidat for Aust-Agder KrF, 23 år gammel. Jeg følte meg priviligert og satset på. Her fra feiring på Nottos!

LoVe
En sentral sak for KrFU er klima, og som oppladning til valgkampen og det viktige klimatoppmøtet som skulle komme i København, reiste vi til Lofoten. Oljefritt Lofoten Vesterålen (LoVe) ble ikke en like avgjørende sak som mange hadde trodd, men 2010 vil bli avgjørende for LoVe. Vi hadde i alle fall en fantastisk tur vinteren 2009.

Afghanistan
Noe av det mest spennende jeg har vært med på i politikken er nok turen til Afghanistan. Det ble et sterkt møte med et fattig land, og med flotte norske soldater. En minnerik tur.

KrF-Landsmøte
Det er ikke mange landsmøter man får være KrFU-leder på. 2009 var mitt år, og her er et av mine innlegg. Det var tid for nytt hovedprogram, og KrFU hadde vunnet mange seiere allerede. På landsmøtet hadde vi blinket ut noen kamper. Blant annet utviklingspolitikk, og bistand opp til 1,4 % av BNI. KrFU vant den kampen, mot ledelsens ønske. Sjelden har jeg vært mer stolt av KrFUerne som var på talerstolen. Som Aust-egd var det også stort å få inn Marion Bojanowski i sentralsstyret. Marion var også min valgkampleder, en jobb som ble gjort med glans!

Nettvalgkamp
De av dere som har fulgt bloggen min, nyhetsbrevet mitt, twitter og Facebook gjennom året vet at jeg har brukt mye tid på å være tilstede på sosiale medier. Det har vært spennende og gitt meg mye. På forsommeren hadde jeg besøk av Kjell Magne Bondevik i Aust-Agder for å gi oss litt drahjelp. Rådet hans var; "Ansikt til ansikt - ikke på Facebook"... Jeg sa "både og".. :)

Sommerleir med KrFU
I 2009 arrangerte vi sommerleir for første gang i nyere historie. Det ble en knallsuksess, og masse moro! Ikke minst var det artig med 100 KrFUere som hadde kick-off på valgkampen min i Aust-Agder. Jeg tror de andre partiene følte seg litt små da... Her er illustrasjonen fra t-skjorta "Kjell Ingolf på tinget" som alle sprang rundt med!

UL-debatt
Jeg kan ikke unngå å ta med Ungdommens Landsmøte (NLM) i Kongeparken i Ålgård når jeg skal oppsummere 2009. Det var debatt mellom 5 politikere som senere denne høsten skulle få sentrale verv. Bl.a var det Audun Lysbakken, Hadia Tajik og Torbjørn Røe Isaksen. Jeg følte meg likevel som hjemme og våknet opp til oppslag i Vårt Land som var på kanten til blasfemisk... "Det klappes, jubles og plystres i drøyt 1.000 røde plaststoler i amfiet på Ålgård utenfor Stavanger. Tidligere denne uka har de samme ungdommene lovprist Gud i de samme benkeradene. Men nå er det et annet navn som aldri blekner: Kristelig Folkeparti, representert ved Kjell Ingolf Ropstad."

Valgampen
Jeg er ung. Mange tenker det betyr kort fartstid i politikken. Men det gjør det ikke. For i lang tid hadde vi snakket om disse ukene, dagene - og ikke minst dagen 14.september. Det ble over 30
debatter, mange stands, masse reising, innlegg, diskusjoner, planlegging, strategitenking - men faktisk mest av alt, masse moro! Jeg er stolt over måten VI gjennomførte valgkampen på, og har mange gode minner. Turer i kjellingolf.no bilen sammen med Marion oppsummerer masse...

Stortingsrepresentant
Valget gikk ikke som det skulle. Men jeg kom likevel inn på tinget. 24 år og Stortingsrepresentant. Ganske utrolig. Men nå var det sant. Det hadde vært en spennende tid, men heldigvis hadde jeg en uforklarlig ro for valget hele tiden. Nå var jeg i
nne, og jobben kunne begynne. Dessverre med fortsatt flertallsregjering, og en stor frustrasjon mot dens arroganse skulle prege høsten. Her er jeg første gang på talerstolen som "ekte" representant. Slipsknuten ble også en nødvendighet å kunne godt.

Storoksen
Noen ganger taler bildet for seg selv. Stort øyeblikk for en enkel bygdegutt...


Landsmøte i KrFU

Stemningen var ikke helt som den skulle vært. Vi skulle feire med statsråder og mange unge KrFere på tinget. Det gikk ikke slik - denne gangen. Landsmøtet i KrFU 2009 ble heller preget av at vi hadde homofile kandidater, som senere ble valgt som 1. og 2. vara til sen
tralstyret. Sammen med en uttallelse om å gå inn for borgerlig vigsel og en diskusjon rundt
partiets bekjennelsesparagraf ble det mye press på meg, og fokus på KrFU. Jeg

skal innrømme at dette var en av de aller tøffeste tidene jeg har hatt i politikken. Høsten som skulle være så stas ble i grunnen heller ganske tøff. Det koster å stå for endring. Men jeg vet det er riktig, og viktig. Alt som ble skrevet stemte likevel ikke. Forsiden i Fædrelandsvennen om at jeg "godtok homobryllup" og ville ha ikke-kristne inn i KrF var å sette ting på spissen, det ble derfor behov for flere oppklarende innlegg ala dette. Jeg ble kalt "Reformatoren" og Andrè Løyning skrev i etterkant dette utfyllende intervjuet om hvem denne Ropstad var. Landsmøtet ble en flott begivenhet, og jeg ble gjenvalgt som KrFU-leder med 0 blanke stemmer. Der og da var det en tiltrengt tillitserklæring jeg aldri vil glemme.

2009...
..er historie. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått vært med på i et år med mange opp og nedturer, men som definitivt vil bli husket for de store oppturene. For midt mellom alle slagene fikk jeg også tid til enda viktigere ting; ei rogalandsjente dukket opp i livet mitt. :)

2009 er historie. Det er 2010 som teller. Jeg gleder meg til fortsettelsen, og er glad hvis du stikker innom bloggen for å se til meg! Godt nytt år!