fredag 31. juli 2009

Fugler i olje pga manglende oljevernberedskap

Jeg sitter akkurat nå i Langesund og kjenner på oljestanken etter grunnstøtingen. Det var tragisk å gå rundt og se den sorte oljen i sjøkanten og fuglene som ikke kan fly. I går kveld satt vi og så ut over den flotte sjøen og kjente uværet komme. Lite ante jeg at området i dag ville være ødelagt for flere år fremover.

Uhellet her i Langesund viser bare hvor sårbare vi er når ulykker skjer. Tenk hvis det hadde vært en av de større tankerene som kjører med hundre ganger mer olje langs kysten vår. Sørlandet er f.eks altfor dårlig dekket. Vi må få på plass en bedre beredskap, for ulykken i natt viser at det kan skje overalt. Det var absurd å se på hvor lang tid det tok før ting begynte å komme på plass. Oljelensene ble ikke lagt ut før 12 timer etter uhellet. Jeg kan ikke forstå at det ikke ble tatt mer alvorlig opp!

For meg er det også et eksempel som viser hvor skadelig oljeutslipp er. Og at det skjer selv om det ikke skal skje. Debatten rundt oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen blir nok også preget av dette. Et uhell i området der vår siste store torskebestand gyter ville være katastrofe. Derfor må vi være føre var.

torsdag 30. juli 2009

Bloggstafett for personvern – mot datalagringsdirektivet!

Audun Lysbakken (SV) er ute og krever svar fra sine regjeringspartnere når det gjelder synet på datalagringsdirektivet. Det er jeg helt enig med ham i - og jeg mener vi burde vært klare på at Norge legger ned veto mot det dersom det blir innført.

Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Et samfunn som overvåker stadig mer og som skal ha kontroll og i tillegg lagre alle opplysninger om oss er et skummelt samfunn. Da kan opplysninger bli mistet og spredd, eller de kan brukes mot uskyldige. Og det vil bli et dramatisk brudd på personvernet. Derfor må regjeringen ta stilling til det - og jeg mener de bør være tydelige og bruke reservasjonsretten dersom det blir aktuelt.

Se her for deltagere i bloggstafetten. Og se her for et tidligere innlegg jeg har skrevet om dette.

onsdag 29. juli 2009

Barn og unge med psykiske lidelser sviktes!

NRK meldte i denne uken at 1 av 4 barn med psykisk sykdom ikke får hjelp. For et år siden innførte regjeringen en garanti som lovte barn behandling innen tre måneder, men lite har skjedd. Nå må regjeringen ta ansvar for barna som ikke får behandling, og gjøre noe med det psykiatriske tilbudet til barn og unge i Norge!

Jeg har skrevet flere ganger om at jeg mener vi må få en satsning på lavterskeltilbud, som f.eks skolehelsetjeneste. KrFU undersøkte også tilstanden i Aust-Agder, og resultatet var at hver elev i videregående skole har i gjennomsnitt 63 sekunder i uka hos helsesøster. Det viser at vi ikke klarer å ta utfordringen på alvor.

Tidligere var også midlene til psykiatrien øremerket, men det har den rød-grønne regjeringen forandret på. Nå er det opp til hver enkelt kommune og fylkeskommune hvor mye penger som skal gå til det psykiske helsevernet. KrF er eneste parti som ønsker å beholde øremerkingen til psykiatrien. Dessverre hadde vi rett, regjeringen har ikke greid å bygge ut behandlingstilbudet, og garantien de gav var ikke verdt papiret det er skrevet på!

KrF mener vi må ha en satsing på skolehelsetjenesten. Regjeringens papir-garanti, om hjelp innen tre måneder er ikke holdbar. 1 av 10 ungdommer i Norge har hatt selvmordstanker, da må vi være tilstede der ungdommene er. Flere helsestasjoner med lavterskeltilbud til unge som trenger noen å snakke med.

I tillegg må det bygges flere behandlingsplasser. Statistikk fra SSB viser at det er 6000 færre årsverk i psykiatrien nå enn før. Det er ikke holdbart! Før valget fikk vi løfter om at det skulle skinne av eldreomsorgen, og at helsetjenesten skulle bli så flott, men realitetene er at 8 av 10 barn ikke får hjelpen de trenger.

fredag 24. juli 2009

Mulig å flytte arbeidsplasser


GeoTagged, [N58.57939, W8.04047]

På onsdag lanserte jeg en av mine valgkampsaker, å flytte statligearbeidsplasser til Aust-Agder. Denne uken har KrFU-kontoret flagget ut fra Oslo til Evjemoen.

Som dere kan se har ikke generalsekretær Julian noe å utsette på å jobbe fra Sørlandet.

torsdag 23. juli 2009

Det må lønne seg å få barn!

Fædrelandsvennen skriver i dag om at flere og flere utsetter fødslene, og det er flere faremomenter ved dette. Vi må bare innse at politikerne ikke har vært gode nok til å tilrettelegge for fødsler – i dag er systemet lagt opp slik at det lønner seg å vente med å få barn. Det ønsker KrF å gjøre noe med!

Unge mennesker må se at arbeidslivets ordninger tilpasses familielivet, slik at et ja til barn ikke er et nei til utdanning og jobb. De må se et samfunn som vil gi fleksibilitet og mulighet til å velge barn og satse på familie slik de selv synes er best. Vi trenger arbeidskraft her i landet, og behovet vil vokse fram mot 2050. Og det er jo nettopp barna som blir født i dag, som vil utgjøre hovedstyrken av arbeidstakere i Norge i 2050.

Nå er det vel de færreste som tenker på arbeidsmarkedsbehovene i 2050 når de lager barn. Det er ikke derfor vi får barn. Men poenget er at det må bli slutt på den dobbeltkommunikasjonen som i dag eksisterer i det politiske miljø. På den ene siden er det tverrpolitisk enighet om at vi trenger flere barn. På den andre siden motarbeides dette målet gjennom åpenbare hull i velferdssystemet:

I dag taper foreldre over 300 000 kroner i foreldrepenger dersom de får to barn med for kort mellomrom. KrF foreslår en ”søskenbonusordning” som gjør at du beholder lik rett til foreldrepenger som ved forrige barn, dersom nestemann kommer innen to år etter forrige fødsel.

I dag er det slik at en kvinne som får barn etter at hun er ferdig på universitetet, og før hun kommer i jobb, kun får en engangstøtte i underkant av 34 000 kroner fra fellesskapet. Mens hun kunne fått nesten 380 000 kroner, dersom hun jobbet et visst antall måneder først. (Da er det er klart man venter med barn.) KrF foreslår å firedoble denne engangstøtten.

KrF kjemper også for å bedre mulighetene for studenter til å få barn: En studiestøtte det er mulig å leve av, flere studentboliger for familier og et bedre tilbud om studentbarnehage. Samfunnet må legge til rette slik at vi får flere fødsler - og tidligere, og færre aborter.

Du er nærmere KrF enn du tror...

Det er mange partitester om dagen. Det artige er at mange slår ut som KrFere. Jeg er ikke overrasket, for du er nærmere KrF enn du tror!

Vi mener at:
  • Det bør legges til rette for at foreldre og barn kan bruke mer tid sammen
  • Foreldre bør fortsatt kunne velge mellom barnehageplass og kontantstøtte
  • Vi må unngå heldagsskole og heller satse på flere og bedre lærere
  • Eldres rettigheter til et verdig omsorgstilbud må styrkes
  • Frivillige organisasjoner må slippe moms, byråkrati og meningskontroll
  • Barn må sikres rett på en far og en mor som utgangspunkt i lovverket
  • Det trengs et varmere samfunn bygget på de kristne verdiene
  • Det må satses mer på verdiskapning og gode kår for næringslivet
  • Sosial urettferdighet må bekjempes – målrettede tiltak mot barn som lever i fattigdom må iverksettes
  • Norge må kutte klimautslipp og gjøre det lønnsomt å velge grønt
  • Norge må bidra mer for å kjempe mot fattigdom i verden

onsdag 22. juli 2009

Flytte statlig tilsyn til Aust-Agder!

Bondevik-II regjeringen satset stort på å flytte statlige tilsyn ut av Oslo. 8 tilsyn og nær 1.000 statlige arbeidsplasser ble flyttet ut i hele landet, men dessverre har ikke de rødgrønne fulgt opp denne politikken. Derfor går KrF til valg på å flytte ut flere arbeidsplasser, og jeg vil kjempe for å få et statlig tilsyn og 100-150 arbeidsplasser til Øst-regionen i Aust-Agder.

Under den rødgrønne regjeringen har Oslo-sentraliseringen skutt mer fart enn noensinne – og det selv om Senterpartiet hele tiden har hatt hovedansvar for distriktspolitikken. Det er veldig skuffende. Viktigheten av å flytte tilsynene til regioner utenfor Oslo-området er stor i forhold til den regionale utviklingen. Eksempelvis Post- og Teletilsynet som ble flyttet til Lillesand, på grunn av det sterke IKT- og telefaglige kompetansemiljøet i Grimstad og det økonomiske fagmiljøet i Kristiansand. Vi må bruke den kompetansen som ligger i regionene. Og i Aust-Agder er det mye å hente!

Å flytte høykompetansearbeidsplasser ut i distriktene er ikke omsorg for distriktene, det er omsorg for Norge. Det handler om regional utvikling. Ungdom skal ikke måtte flytte til hovedstaden for å få seg jobb, vi må heller legge til rette for at de kan flytte hjem. Finanskrisen har også aktualisert dette. Det blir derfor enda viktigere at staten tar ansvar og flytter arbeidsplasser ut av Oslo. Oslo-området klarer seg alltids. Det er distriktene som vil bli hardest rammet.

Det er over fortsatt over 40 tilsyn i hovedstaden, og tiden er inne for et regjeringsskifte hvor KrF kommer i regjering, og kan være en plogspiss for å flytte flere av tilsynene til distriktene. Det er god distriktspolitikk!

søndag 19. juli 2009

Livskvalitet i hverdagen...

Jeg glemte vel å si at jeg er på ferie noen dager nå! Og siden jeg skal inn i en valgkamp der jeg skal kjempe for andre verdier og for hvordan vi kan skape livskvalitet - her kommer noen av de store opplevelsene som skaper større livskvalitet for meg...

På fisketur i Treungen - storfangst!!

Turkammerat Jon Gunnar og en viktig faktor for livskvalitet - IS!! Her på vei til Odd - Start som vi selvsagt vant 2-1! :)

Her er fetter Sindre i aksjon og skyter sine første skudd med rifla. Sammen med morfar måtte vi konstantere at Sindre skjøt Sindre best - og fikk en tier!

Her er vi på tur til Preikestolen. Flott tur med majestetisk utsikt. Det er nydelig å hvile øynene ved å se utover fjell og fjorder!

Dette vet jeg ikke om er så mye livskvalitet... Bilde fra Jærbladet da jeg deltok i triatlon(!).. Den kjekke karen i bakgrunnen er Gaute, arrangør og han ene jeg bor med i Oslo.

fredag 10. juli 2009

Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så bra?

- De med trygg jobb, en solid inntekt og bolig- eller forbrukslån har aldri hatt det bedre, og det er de fleste av oss. Vi har det svært bra her i landet, sier DNB sjef Rune Bjerke til E24.

Men hvorfor har vi det ikke bedre? Hvorfor har 1 av 10 slitt med selvmordstanker og vi har lange køer i psykiatrien? Hvorfor har vi bitre arvestrider og hvorfor er ikke norske jenter fornøyd med seg selv? Eller hvorfor klarer vi ikke å ta bedre vare på våre eldre - 1 av 5 er visstnok ensomme.

Hva er det gode liv? Til syvende og sist er det enkeltmennesket som avgjør hva som er det gode liv. Men hvis vi på den andre siden bare bruker økonomiske mål på hva som er en god utvikling for samfunnet, får både analysene, politikken og samfunnsdebatten en materialistisk slagside. Vi får mer av det vi måler. Og det er ikke sikkert at ny hytte, bil eller båt er det vi egentlig trenger.

Det er på denne bakgrunn at det i faglige og politiske miljøer flere steder i verden pågår et arbeid med å utvikle andre målestokker for samfunnsutviklingen enn bruttonasjonalproduktet (BNP). Både OECD og EU gjør det. Nå vil Stortinget det også! Alle partiene gikk enstemmig inn for et forslag fra KrF om å gi regjeringen i oppdrag å utvikle en indeks for livskvalitet som kan supplere den økonomiske målestokken BNP. Finansministeren kommer tilbake i budsjettet til høsten med en rapport om hvordan arbeidet med indeksen går.

En brutto nasjonal livskvalitet er selvsagt ikke noe eksakt mål for lykke i et samfunn. Men det kan bidra til å bringe bedre samsvar mellom den dagsorden vi har i politikken og det som er viktig rundt kjøkkenbordene. Det daglige brød er viktig. Arbeid er viktig. Velferd er viktig. Men livskvalitet er mer enn dette. Det handler om relasjoner, om å bli sett og regnet med, om natur og friluftsliv og om helse. Og politikken kan ikke løse alt. Du kan bety en forskjell i din omgangskrets.

torsdag 9. juli 2009

Abonner på nyhetsbrevet mitt!

Som du kanskje har lagt merke til måtte du trykke deg forbi et sprett-opp-vindu da du kom inn på bloggen. Det er ganske enkelt for deg som ønsker å følge valgkampen vår i Aust-Agder. Du kommer til å få jevnlige nyhetsbrev med siste nytt og med mine tanker i valgkampen.

Jeg tror på å drive valgkamp på mange forskjellige arenaer. Ute å møte folk, være på bedriftsbesøk, gå i debatter, blogge, twitre eller bruke facebook. Nå skal jeg også prøve meg på mail. Det skal ikke være for mye spam, og blir du lei, får du heller melde deg av. Forhåpentligvis vil nyhetsbrevene også gi deg inspirasjon til å komme med innspill tilbake til meg - også når jeg forhåpentligvis er blitt Stortingsrepresentant!

meld deg på her dersom du interessert!

PS! Stor takk til lillebror og Sondre som har hjulpet meg!

onsdag 8. juli 2009

Studielån for å ta lappen!

I 2005 ble kjøreopplæringen drastisk endret og antall obligatoriske timer mer enn tredoblet. Likevel viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at ulykkesstatistikken for unge bilførere er uendret. Det har blitt dyrere å ta lappen uten effekt? Trafikksikkerhet er enormt viktig, og spesielt viktig er fokuset mot unge sjåfører. KrF har derfor to tiltak for at det skal bli bedre trafikkopplæring; nemlig at det skal bli mulig å få studielån og stipend for å ta lappen, og få opplæring inn i skolen.

I mange jobber er det helt nødvendig å ha førerkort. Men mange har ikke råd til å betale det førerkortet koster. For mange koster førerkortet altfor mye. Gjennomsnittlig koster det 25.000,- ifølge Autoriserte Trafikkskolers Landsforening (ATL). Da vil en ordning der man kan dekke kostnaden over flere år gjennom lånekassen, og når du er ferdig med å studere, være bra. Det er god sosial utjevning, og koster lite for staten å gjennomføre.


Når ulykkene likevel ikke går ned bør det komme tiltak som sikrer at 18-åringene har råd til å ta de timene som trengs. Men også større fokus på informasjon opplæring gjennom et eget valgfag i skolen vil kunne hjelpe. Da slipper man også å bekymre seg for at man får for mye fravær til kjøretimene.

Se også KrFs 25.000,- i miljøbilpremie!

tirsdag 7. juli 2009

Ikke mest fyll blant idrettsungdom

Idrettsforbundet har reagert på Aftenpostens misvisende oppslag om idrettsungdom og alkoholbruk. Jeg blogget selv om temaet med tydelig oppfordringer, og etter det hatt kontakt med Idrettsforbundet om saken. De skrev et godt innlegg som viser litt av det viktige arbeidet de gjør, og tilbakeviser kritikk som også jeg kom med. Dette har jeg nå fått lov til å publisere som gjesteinnlegg, med signatur fra Per Tøien.


Ikke mest fyll blant idrettsungdom

I forsideoppslaget i Aftenposten 23. juni gir tittelen ”Mest fyll blant idrettsungdom” et helt galt inntrykk av fakta. Både artikkelen og tallene fra Lars Wichstrøms rapport viser at idrettsungdom faktisk drikker sjeldnere enn ungdom utenfor idretten. Idrettsungdom debuterer senere med alkohol og drikker mindre enn ungdom som ikke driver idrett. Det hadde vært fint om foreldre som sender sine barn til idrettslagene hadde fått vite dette. Tittelen til saken gir dessverre inntrykk av det motsatte.

Rapporten viser at bildet endrer seg når det gjelder unge voksne over 20 år, der de som driver lagidrett drikker mer enn jevnaldrende utenfor idretten. Dette er heller ikke en situasjon idrettsbevegelsen ønsker seg, men det er tross alt noe helt annet enn hva man får inntrykk av fra Aftenpostens tittel.

Norsk idrett er opptatt av at barn og unge skal oppleve et trygt og godt idrettsmiljø med voksne som gode rollemodeller. Vi ønsker å fremstå som en organisasjon som jobber mot bruk av alkohol i idrettssammenheng. Vi mener at foreldre trygt kan sende sine barn og ungdom til idretten. Holdninger og verdier må man jobbe kontinuerlig med. Dette er et langsiktig og omfattende arbeid som ikke blir lettere av at det blir skapt feilaktige inntrykk gjennom media.

Idretten har vedtatte retningslinjer mot alkohol, som også dekkes av vårt lovverk. Vi har i mange år samarbeidet tett med Helsedirektoratet, også om prosjektet TimeOut, som handler om gode idrettsmiljøer og forebygging av alkohol og tobakk. Vi er medlem i ”Av og til”, som setter idretten som ett av åtte områder i samfunnet som bør være alkoholfrie.

Det er derfor nedslående å få presentert en så unyansert og misvisende inngang til dette tallmaterialet. Etter at artikkelen sto på trykk har vi fått mange henvendelser som sier at det er trist at en så feilaktig tittel i en så viktig sak skal få stå uimotsagt. Det synes vi også.

Per Tøien
Kommunikasjonssjef
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite

mandag 6. juli 2009

Hvor blir det av Giske?

Du husker sikkert sommerbildene fra i fjor der Kirke- og kulturminister Trond Giske reiste fra festival til festival. Det mest kjente bildet var nok Statsråden med Mira Craig på skuldrene, sammen med historiene om Giske som prøvde å mase til seg gratisbilletter på Øyafestivalen. I år er det mer stille rundt han, men hvorfor besøker han f.eks ikke Skjærgårds?

I helgen var jeg på Skjærgårds M&M Festival. En utrolig bra opplevelse, med masse folk! Hundretalls frivillige la ned en fantastisk innsats for at ungdom skulle ha en herlig uke med masse bra musikk. Sammen med KRIK-leirene er dette et av de beste tverrkirkelige arrangementene hvert år. Men hvorfor kommer ikke Trond Giske innom?

Som minister for kirken har Giske opptrådt meget spesielt - senest da han overstyrte kirkens ønske ved å utnevne en annen biskop enn det kirken ønsket. Jeg synes også at en kirkeminister burde reise rundt og besøke kristne festivaler, der kan han få inspirasjon, innspill og diskusjoner som må være viktig for en minister. Så dagens oppfordring til Giske er; Stikk innom noen av de kristne leirene eller festivalene som gjør en fantastisk jobb for titusenvis av ungdom hver sommer!

fredag 3. juli 2009

Dobbeltmoralsk strandsonepolitikk

Det er knallvær, og nydelig sommervarme. Da ser en også ønskene og behovene for at det skal være tilgjengelige strender og områder langs kysten. Agderposten har de siste dager hatt fokus på den nye plan- og bygningsloven som fratar de lokale myndigheter all styringsrett, og i stedet skal allemannsretten sikres med lov fra Oslo. All den lokale kunnskapen skal bare overses. Svein Harberg i Høyre skriver bra om dette her. Men hvorfor gjør de ikke mer enn å bare lage denne loven?

På Sørlandet kan vi være stolte over våre lokalpolitikere. F.eks Risør var veldig tidlig ute og vernet områder ved sjøen slik at alle skulle ha tilgang på de knappe ressursene. Derfor bekymrer det meg større at regjeringen ikke heller gjør mer for å sikre naturperler tilbake til offentlig eie. For en måned siden hadde jeg spørsmål til Miljøvernministeren om at staten måtte kjøpe Ytre Tronderøya, en perle midt i Blindleia utenfor Lillesand. Den var ute for salg, og kommunen ønsker hjelp for å få kjøpt den. Da vil de sørge for at vanlige folk får tilgang til 600 mål og 1 km med strandlinje! Et flott engasjement fra kommunen. Dessverre fulgte ikke staten opp. Regjeringen brukte 30 millioner på å kjøpe hundre meter strand i Oslo på Huk, da burde de kunne bla opp 10-15 millioner til å kjøpe denne prakteiendommen på sørlandet!

En lov om strandsonen vil kanskje sette ting på stedet hvil, men vi må tenke fremover. Da trenger vi en best mulig bruk av de eiendommene som finnes langs kysten, og vi trenger å sikre flere områder for allmennheten. For tiden jobbes det også med en strand i Tvedestrand, la oss håpe regjeringen følger opp denne gangen slik at ikke nok en perle glipper!

torsdag 2. juli 2009

Litt mer sex i sommervarmen, takk!

Norge trenger flere barn, og da er det om å gjøre at flest mulig bruker sommeren godt.

Inger Lise Hansen, nestleder i KrF, sier i dag til VG at det ligger en fin mulighet i å kombinere hygge og samfunnsnytte ved å hjelpe til med befolkningsveksten i Norge. Og hun får støtte av flere. Jeg synes det er bra at hun oppfordrer folk til å bruke sommerukene på dette. Selv skal jeg gjøre mitt for at politikken i Norge blir best mulig for småbarnsfamilier.

Norge trenger flere barn, og barn blir ikke til av seg selv. Så da kan man nyte den fine sommeren, ha det hyggelig og få et fantastisk barn i etterkant. Realiteten er at om det ikke fødes flere barn i Norge vil vi ha for lite arbeidskraft i tiårene som kommer. Derfor vil vi i KrF legge til rette for barnefamilier, slik at flere velger å få barn. Jeg ønsker meg ett mer barnevennlig samfunn, der familiene har mer tid.

KrF har derfor foreslått at engangsstøtten 140 000 kroner til de som ikke er i jobb og ikke har krav på foreldrepermisjon. I dag er det slik at er du student og får barn, får du bare 35.000 kroner, mens hvis du er i full jobb og får barn mottar du ganske mye mer penger. KrF vil også ha en mer fleksibel foreldrepermisjon på totalt 68 uker, 14 uker mer enn i dag. De 14 ukene vil partiet at man skal kunne ta ut når man vil, men før barnet blir 10 år.

I tilegg vil vi øke kontantstøtten, samt øke støtten til de som adopterer barn. Skal vi bli flere må folk ta i et tak i sommer. Så det er bare å kjøre på ;)

onsdag 1. juli 2009

Fordi vi fortjener det

Jens Stoltenbergs ferske utsagn om at regjeringen fortjener gjenvalg står lite i stil med det de har gjort for de fattigste i landet vårt.

Sitatene fra valgkampen i 2005 da Kristin Halvorsen uttalte på partilederdebatten på TV2 at fattigdom kan «fjernes med et pennestrøk» og at det «handler om politisk vilje» er vanskelige å glemme. Hun angrep daværende Statsminister Kjell Magne Bondevik kraftig og kritiserte ham for manglende fattigdomssatsing. Denne perioden har regjeringen sørget for 10.000 flere fattige.

Etter det Halvorsen sa til Bondevik i 2005, opprører det meg at hun mener den rødgrønne regjeringen har gjort en god jobb. Bondevik sa det var vanskelig, men ble møtt med at det var lett. Hvorfor er det da i følge SSB 10.000 flere fattige? Hvorfor er antallet bostedsløse økt til 6.100 i følge Norsk institutt for by- og regionforskning, og hvorfor er det i følge en fersk undersøkelse fra SIFO mange flere som har havnet i økonomisk uføre? Fordi de fortjener det?

Den ferske SIFO-undersøkelsen viste at spesielt unge enslige forsørgere hadde store utfordringer. De har fått lavere inntekter og høyere utgifter, og hver tredje enslige forsørger har tatt opp forbrukslån. Det gjør igjen sitt til at utbetalingene av sosialhjelp eksploderer. I de store byene har utbetalingene økt med 16 til 29 prosent. Trenden er tydelig over hele landet.

Mens køene på sosialkontorene og hos de ideelle organisasjonene som deler ut mat har økt, har fattigdomsminister Dag Terje Andersen vært på shopping hos Kjell Inge Røkke. Andersen har lagt mye mer energi i å bruke statlige kroner til aksjehandel enn å støtte de fattige. Jeg lurer på om regjeringen mener Røkke får som han fortjener?

Det er mye jeg er skuffet over av det den rødgrønne regjeringen ikke har gjort disse fire årene de har hatt fullt flertall og har kunne gjennomføre det de ønsker. Men fattigdomssatsningen, eller mangelen på den, er kanskje det som har skuffet meg mest. Jeg mener at politikere skal være forsiktige med å uttrykke seg i lettvinthet, og avgi for mange løfter. Fattigdom er et vanskelig område. Men med så klar kritikk og løfter fra Kristin Halvorsen hadde jeg ventet mer.

En av suksessfaktorene handler om inkludering i arbeidslivet, og det å skaffe folk arbeid. Da er det viktig å stimulere næringslivet best mulig, men det er også avgjørende å bedre overgangen mellom trygd og arbeid. Vi må hjelpe flest mulig ut i arbeid slik at de kan klare seg selv. Da må vi også trappe opp både forebygging og rehabilitering innen rusproblematikk og psykiatri. Hovedutfordringen i fattigdomskampen ligger i skjæringsfeltet mellom rus, psykiatri og arbeidsmarked. Derfor må vi få tilbake øremerkede midler til psykiatrien og også gjøre det på rusforebygging og rehabilitering.

”Vi fortjener det [gjenvalget]. Vi har vist at vi når de målene som vi har satt oss” sa Stoltenberg på pressekonferansen da han oppsummerte regjeringens jobb etter fire år med flertall.

De fattigste i det ellers velstående Norge fortjener mer enn en regjering som slår seg på brøstet og er storfornøyde med innsatsen. De fortjener hjelpen de trenger for å få et verdig liv. Det regjeringen fortjener er hjelp til å bli avsatt. Vil du gi dem som fortjent?